Strandsitteren artikler

Christian Frederik - Danmarks Gorbatsjov

CHRISTIAN FREDERIK – DANMARKS GORBATSJOV
av Oddvar Aasen

Hvorfor ble helten fra Norge i 1814 en anonym dansk konge?
Christian Frederik forlot tidlig på høsten 1814 Norge for nesten å forsvinne ut av historien. Hva skjedde med arveprinsen til Danmark-Norge etter at han hadde stått fadder for den norske grunnloven og unngått krig med Sverige?

I 1839 ble han konge i Danmark under navnet Christian 8. Han døde i 1848 i en alder av 62 år. Hans ni år som regent i København synes å ha satt få spor i historien. Kongen som hadde vært så sentral i Norge i 1814 ble av den nære ettertid oppfattet som en svak, engstelig og planløs konge som skuffet alle forventninger og gikk pregløs ut av historien. Ut fra hva han hadde gjort i Norge i 1814 kan det synes merkelig. Christian Frederik var en personlighet som hadde alle forutsetninger for å bli blant Danmarks store konger. Hvorfor skjedde ikke det?

I sin bok om Christian Frederik del II "Konge av Danmark 1839-48" forsøker forfatteren Lars Roar Langslet å gi et svar eller en forklaring. Denne artikkelen bygger i stor grad på opplysninger i den boka.

Forvist til Fyn og Odense
Velkomsten Christian Frederik fikk i Århus etter at han måtte forlate Norge, var storslagen. Folket hyllet arveprinsen til Danmarks trone. I København satt imidlertid Frederik 6., og han var slett ikke begeistret for hva hans fetter, arveprinsen, hadde fått til i Norge. Indirekte ble Christian Frederik bebreidet for at Norge var gått tapt, og hans befatning med Eidsvollgrunnloven skremte den gamle kongen. Hadde han fått en radikal arvtaker som ville snu opp ned på tingenes gamle orden i Danmark?

Etter Århusfestlighetene ble gjensynet med moderlandet en kraftig nedtur for Christian Frederik. Han ble plassert, ja nærmest forvist, til Odense på Fyn. Der ble han guvernør og kommanderende general. Det høres fint ut, men i praksis betød det at han ingen makt og innflytelse fikk i København. Odense var et utkanthull hvor ingen ting skjedde.

To ulike personligheter
Fredrik 6. var redd Christian Frederik skulle samle radikale elementer rundt seg. På Fyn var han ufarlig. Kongen og arveprinsen var to totalt ulike personligheter. Frederik likte seg best til hest i felt. Han var stiv, kantede og en ukulturell person. Christian Frederik var det motsatte, intelligent, sjarmerende og kulturelt interessert. Noe så prosaisk som misunnelse kan ha vært noe av årsaken til at kongen ønsket arveprinsen stasjonert langt fra København. Som den arbeidsomme og dynamiske person han var, gikk Christian Frederik løs på utfordringene i den søvnige og gammeldagse provinsbyen, som tross alt var Danmarks nest største. Men fynboerne var trege og lite åpne for forandringer, så ganske snart skjønte prinsen at han egentlig fikk lite gjort.

Med seg til Fyn hadde han sin nye hustru, Caroline Amalie. Av plikt hadde han straks etter ankomsten til Danmark oppsøkt sin fraskilte hustru, Charlotte Fredrikke. Med hen- ne hadde han en sønn som var døpt Frederik. Denne Frederik ville en gang i fremtiden overta tronen etter Christian Frederik, og det skulle vise seg ikke å bli helt problemfritt.

Revolusjon i Napoli
Livet i Odense var kjedelig for den aktive arveprinsen. I 1818 dro han på en lengre dan- nelsesreise ut i Europa. Ferden gikk gjennom Tyskland til Sveits, Østerrike og Italia. Han traff statsoverhoder, store politikere og tenkere og han besøkte kunstgallerier og vitenskaplige institusjoner. Formålet var å knytte politiske forbindelser. Europa ville gjerne bli kjent med Danmarks fremtidige konge.
I 1821 opplevde han revolusjonen i Napoli, noe som engasjerte ham sterkt. Dette kom siden til å henge ved ham. Hadde radikaleren fra Norge i 1814 igjen fått inspirasjon til å snu opp ned på tingenes tilstand i Danmark? Ryktene gikk foran arveprinsen på hans ferd og stormaktenes representanter så med skepsis på "radikaleren" fra nord. Landene bak Kiel- freden var alle opptatt av at status quo ble beholdt i Nord-Europa. Det gjaldt ikke minst i storhertugdømmene Schleswig og Holstein, eller Sønderjylland, som danskene kalte grenseområdet mot Tyskland. Et område som skulle bli svært så problematisk i Christian 8.s regjeringsår, og senere fram gjennom Danmarks historie.
Det roet seg imidlertid etter hvert som Christian Frederik traff gesandter for stor- maktene. Arveprinsen imponerte med sin sjarm og sine kunnskaper, så frykten for den revolusjonære fremtidige monarken forsvant.

Kultur og vitenskap
Fredrik 6. hadde etter hvert blitt utålmodig og forlangte at prinsen kom hjem på grunn av kostnadene. Han måtte i 1822 tilbake til Fyn og ørkenvandringen der. I årene som kom dyrket Christian Frederik sine kulturelle interesser. I hans krets fantes billedhuggeren Bertil Thor- valdsen og den norske maleren J. C. Dahl. For- fatteren H. C. Andersen, filosofen Søren Kier- kegaard og folkeopplysningsmannen N. F. S. Grundtvig tilhørte også omgangskretsen.

1830 var et revolusjonært år ute i Europa, og ideene fenget også i Danmark. Året etter ble prinsen endelig tatt inn i varmen som medlem av geheimerådet, altså regjeringen. Han oppfat- tet det som om han var tatt til nåde igjen, men det var ikke tilfelle. Han fikk en kjølig mottak- else, og kongen tok ikke hensyn til Christian Frederiks anbefalinger. Han ble rett og slett oversett i det stokk konservative rådet. Kongen hadde kanskje ikke noe valg, for tiden bikket i arveprinsens favør. Christian Frederik sto for en moderat-liberalistisk linje, blant annet i språk-spørsmålet i Schleswig Holstein. Ytringsfrihet og humanisering av staffer var andre saker han tok opp. Et annet problem var at Christian Frederiks sønn, prins Fredrik, ikke hadde barn. Han gjorde forgjeves forsøk med flere prinsesser uten å lykkes. Det ble det storpolitikk av. Hvem skulle overta når den kommende kong Christian 8.s dager var talte? Dette var et viktig spørsmål for stormaktene. Fredrik 6. var i 1837 gammel og syk og Christian Frederik begynte å forberede seg på å overta.

"Bevare og beskytte"
Men den gamle kongen kom seg igjen og i 1838 dro Christian Frederik på ny reise sørover, for blant annet å møte Metternich, som ga han innføring i statsmannskunst. 3. desember 1838 ble arveprinsen til kong Christian 8., etter 24 års "ørkenvandring". Christian Frederik var holdt utenfor fordi han var en farlig radikaler og på grunn av sin "ungdomssynd" i Norge. Som konge ble han igjen innhentet av "ungdomssyndene", men denne gang var det de radikale som kom med anklagene. Det finnes ikke bevis på at han tok avstand fra sine gjerninger i Norge, selv om det ble påstått. Men Christian 8. mente at historien aldri gjentok seg.

Situasjonen i 1838 i Danmark var svært ulik situasjonen i Norge i 1814. I Danmark var det en voksende indre strid mellom konservative og liberale, og det var spenninger mellom danskhet og tyskhet i storhertugdømmene på grensen mot Tyskland. Stormaktene ønsket status quo i Nord-Europa, så de fulgte nøye med både i danske innenrikspolitikk og i forholdet mellom Danmark og Tyskland. Christian 8.s viktigste oppdrag ble å bevare og beskytte landet mot oppløsning og undergang.

 Her spilte Schleswig-Holstein-saken en viktig rolle. Der toppet det seg rundt språkspørs- målet. I 1840 innførte Christian 8. dansk som forvaltnings- og rettsspråk der dansk fra før ble brukt i kirke og skole. Dette skapte voldsomt oppstyr, og striden om Sønderjylland ble enda heftigere.

Mange reformer
I sine ni år som konge gjennomførte Chris- tian 8. mange endringer av sosial, administrativ og finansiell art. Blant annet ble strafferettspleien liberalisert. Kommunalt selvstyre ble forbedret og bøndenes pliktarbeid ble avskaffet. Han byttet imidlertid ikke ut de konser- vative statsrådene, og dette ble av de radikale oppfattet som en svakhet. Han forberedte på mange måter den demokratisering som måtte komme. Han hadde planer om en liberal hel- statsforfatning, men rakk ikke å gjøre de nød- vendige tiltak. Etter hans død i 1848 skjedde tingene raskt under den nye svake kongen Frederik 7. uten at det falt noe ære på Christian 8.

Christian 8. ble av den nære ettertid oppfattet som en svak, engstelig og planløs konge som skuffet alle forventninger og gikk pregløs ut av historien. Årsaken kan ha vært at han aldri fikk noen offisiell biografi. Hans historie ble aldri skrevet, og derfor undervurdert og nesten glemt. Han var også en mester i å skjule sin personlighet til tross for at det ble laget utallige malerier av ham. Ingen har heller satt hans livsinnsats i et sammenhengende hele. Hans 1814-innsats og hans år som konge ble skilt av vanntette skott, mener Langslet.

Norske historikere kaller Christian Frederiks danske periode som "en psykologisk gåte" og "et politisk lys som ble slukket". Prinsen ble det første offer for den dansk–norske skilsmissen i 1814. Hans historie ble delt i to, og aldri sett i sammenheng. Et annet trekk kommer også inn i bildet. Etter Christian 8.s død i 1848 skjer det svært mye på kort tid i dansk politikk, så hendelsene som forberedte forandringene ble "fordunklet og glemt".

Dansk Gorbatsjov
Kong Christian 8. er av moderne historikere blitt kaldt en dansk Gorbatsjov. Han satset sterkt på en harmonisk overgang fra det gamle til det nye. Men da den nye tid brøt fram i 1848 og kullkastet alle planer, ble han skjøvet til side og glemt av sine egne, selv om han på svært mange måter forberedte det som skulle komme.
Lars Roar Langslets konklusjon er at også i dansk historie var Kong Christian 8. en viktig og sentral person. Han var forut for sin tid med sine tanker om demokrati og folkestyre, men han og hans ideer kom i klemme mellom om forventingene de radikale hadde til ham etter hendelsene i Norge, og frykten de konservative hadde på grunn av det samme.

Kilder:
• Lars Roar Langslet: Christian Frederik. Konge av Danmark (1839-48) Del II
• Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, bindene 3, 5 og 14.

• Forrige
• Neste