Strandsitteren artikler

Matroser fra Moss sloss for Keiser Napoleon del 3

Matroser fra Moss sloss for Keiser Napoleon. Del 3

av Eilert Hansen

Ordet "prison" forbindes idag bare med enoversettelse av det engelske ordet, og betyr fengsel. For 200 år siden var ikke det engelske språk så dagligdags her i landet som i dag, og ordet kom mer til å forbindes med det vi i krigene. Fra slagmarkene både til lands og til vanns tok de hjem tusenvis av krigsfanger. Det er beregnet at England tok ca. 200.000 fanger, de fleste franske.

På en og samme tid var imidlertid tallet aldri mindre enn 20.000 og aldri mer enn 70.000 fanger. For Danmark-Norge sin del ble de fleste tatt fra vanlige handels- fartøyer, men den største gruppen som ble tatt kom fra 'Prins Christian Fredrik' som vi hørte om i forrige nummer, nemlig ca. 370 mann. Totalt antall fanger fra Danmark-Norge var ca. 7000, men dette var aldri på en gang. Størst antall var det i 1809 med ca. 3550. Siden var fangetallet stadig synkende fram til 1814.

Terje Vigen var en som satt i "prisonen" fra 1809 til 1814.

Han sad i "prisonen" i lange år, der siges i fulde fem; hans nakke bøjed sig, gråt blev hans hår af drømmene om hans hjem. Noget han bar på, men gav ej besked, det var som hans eneste skat. Så kom attenhundred og fjorten med fred; de norske fanger, og Terje med, førtes hjem på en svensk fregat.

De fleste vanlige fanger ble satt på fangeskipene, mens offiserene gjerne var i åpne fengsler i land, såkalte paroleleire. Jens Olsen og hans skipskamerater føres etter slaget ved Sjællands Odde først til Gøteborg. De som er hardt såret sendes tilbake til Danmark.

Resten, 371 mann, sendes med transportskipene "Rebecca","Sally" og "Melbourne" over til Yarmouth i Norfolk, videre til Sheerness ved utløpet  av Themsen, og så til Chatham og prisonskipet "Bahama". Chatham-bukta ligger ved utløpet av Themsen. Offiserene sendes til Reading, hvor de settes i åpen soning. Dette innebærer at de kan gå fritt omkring i byen, bare de melder seg en eller to ganger i uken. De fleste bor også privat og lager
sin egen mat.

En av matrosene har skrevet om deres ankomst til "Bahama". De er rystet ved synet av de mange uthungrede ansiktene de ser bak

kanonportenes jerngitter, og som 'skar vanvittige grimaser'. På dekket så de det samme, fanger som løp omkring med langt hår og skjegg, kledd i filler. Noen var falt sammen i motløshet og sorg, mange mistet forstanden, særlig de unge. Da de kommer ombord får de utlevert hengekøye, sengklær og en gul fangedrakt med tresko.

Matrasjonene skulle være ca. 2/3 av en matrosrasjon, men da leverandørene og fangevokterne var korrupte, kunne det kjøtt og de grønnsaker som ble levert være råtne, eller noe av leveransen kunne være solgt til fange- vokterne. Men fangene tok også igjen med bedragerske leverandører. De helte vann over potetleverandøren, og bombarderte sildeleverandøren med to

tønner av hans egne råtne fisk. Fangene ble delt i lag på 6, og en av disse hentet mat og vann til laget. Med en smal og bratt trapp

Prisonskipet " Bahama "

kunne det hende at vedkommende falt og mistet både brød og vann. Brødet  ble raskt stjålet av de som sto rundt trappen, og laget var uten mat den dagen.

Flukt var noe man tenkte på hele tiden. Man arbeidet i måneder med først å komme gjennom dørken til lasterommet, som var nederst i skipet, og så gjennom skipssiden. Eller man gjemmer seg i vanntønner og blir med vannlekteren, eller slaktebåten, eller et annet forsyningsskip som kunne ligge fortøyd langs skipssiden. Eller man kunne stjele en av jollene som var fortøyd til fangeskipet. Det vanligste var flukt ved å svømme avsted i løpet av natten. Dette kunne også være farlig, for da de når land kan de bli sittende fast i mudderet ved elvebredden. Flere dør på denne måten.

Det kunne være 700 mann ombord, og personlig renslighet og orden var det så som så med. Dette endret seg dog etter hvert.Ja, en mener at det skjedde med et slag, og at dette 'slaget' skyldtes en mann. Denne mannen var det vi kanskje ville kalle en dansk-norsk sjømannsprest i London. Han het Ulrik Fredrik skipene hadde han med seg såpe, kammer og sengetøy. Da ble det stor aktivitet ombord med vasking, kjemming og skifte av sengetøy. Etterpå holdt presten sin preken for en forsamling som var 'skinnende' rene og følte et velvære de ikke hadde kjent på lange tider.

Fangenes innbyrdes justis var ikke mindre brutal enn de engelske fangevokternes. Hvis folk heretter ikke holdt seg rene, ble de straffet. En som hadde lus ble barbert på hodet og klærne ble kastet. Så fikk han smake pisken, slik at han senere skulle huske å holde seg ren.

Kriminaliteten blant fangene var størst i begynnelsen. Man stjeler mat, såpe, tobakk, klær og penger. Blir man tatt, ventes pisk i all offentlighet til skrekk og advarsel. En som kom samtidig med Jens Olsen finner det rene kaos ombord. Da samme mann har sluppet fri, men blir tatt til fange igjen i 1810, er forholdene helt annerledes. Da det er opp til fangene selv å holde orden, hadde det dannet seg en streng disiplin, som alle frivillig
hadde godtatt. Tilsynet var betrodd kapteiner og styrmenn. Renslighet og orden på banjerne, matutdeling og måltider, ja også den personlige renslighet var underkastet det samme strenge tilsyn som på et marineskip

Til å begynne med var de krigsfanger på engelsk kost og losji.  Det var lite og dårlig mat. Fangedrakten fikk de ny hver 18. måned, og den var ikke mye å ha om vinteren. Fra desember 1808 begynte de å motta dagpenger
fra den danske stat. Det kom også inn mange bidrag fra innsamlinger i Danmark og Norge. Dette gjorde at livet ble litt lettere riale til å lage sjakkbrikker, men det som er mest kjent er de modellskipene som ble laget i bein. Tauverket var laget av flettet menneskehår. Enkelte av disse modellskipene ble brakt til Danmark og stilt ut for å samle inn penger til krigsfangene. Et skip kunne innbringe selgeren opp til £50.

En annen som tjente penger ombord, var en tatoveringskunstner. For dyre penger kunne man underkaste seg pinslene fra hans nål. Tusener av stikk, med bruk av krutt og
farve, kunne resultere i feber. En matros som hadde vært med i slaget ved Trafalgar, skulle ha hele slaget tatovert på kroppen.

Det ble aldri ferdig, mannen endte på sykestua og døde. 'Kunstneren' ble rasende over slik utakknemlighet. Men for de fleste var det som en 'konsentrasjonsleir', med lite og dårlig mat. Derfor ble også fangene hele tiden fristet av britene til å gå i engelsk tjeneste, enten ombord i handelsfartøyer, spesielt ostindiafarere, eller på engelske krigsskip. Noen lot seg friste, men det var ikke mange, da det ble dårlig ansett blant fangene.

Det ble etter hvert også satt igang undervisning ombord. Siden det var mange som kunne et fag, holdt disse skole, særlig for yngre folk. Flere underviste i navigasjon, skriving, språk osv.Undervisningen ble gitt regelmessig til bestemte tider. Det kom også en oppfordring fra pastor Rosing om at de unge ukonfirmerte (og uoppdragne) blant fangene ble gitt "lærdom og nyttig undervisning, fikk lære å kjenne sin Gud og dannes til dugelige og fornuftige mennesker". Skolen starter, men ikke alle ville være med. Dette resulterer i følgende oppslag:

"Da det blant dere er noen få, som ikke vil innfinne seg på skolen hver dag for å lære sin lekse, skal de miste sin brødrasjon for hver dag de ikke møter. Dette brødet skal derimot gis til de som viser flid på skolen. Hvis dette ikke hjelper, blir vi nødt til å offentliggjøre deres navn."

Den kanskje mest nærliggende undervisningen for de fleste, må ha vært undervisning i navigasjon. Regnskapet viser at en enkelt lærer, Svend Torstensen, underviste 200 mann i navigasjonskunsten på "Bahama". Det var også Rosing som bidro til at hele besetningen på "Prins Christian Fredrik" blir sendt hjem i februar 1810.

Det var ca. 25 av de som satt i "prisonen" som oppga Moss som hjemsted. De fleste kom fra handelsfartøyer, men to var sjørøvere. Det var Ole Erichsen og Peter J. Scander.

 Taknemmeligsheds MINDE til vores velgiører U.F. Rosing af de Danske Krigsfanger i BAHAMA.

Tids Regning. Samt Udregning af Solens og Maanens Gang udi Ekliptika, og dertil hørende Tabeller. Samlet i Fange Skibet Bahama ved Chathams Revier. 1813 P. N. Bakke

KILDER :

• OddleifLian: Norskeprisonfanger 1807-1814
• Carl Roos: Danske og norske krigsfanger i England 1807-14
• H.F.Kiær: Rulle over Prins Christian Frederiks besætning 1808
• www.digitalarkivet.uib.no

• Forrige
• Neste