Strandsitteren artikler

Et kort tilbakeblikk på jernbanebyggingen i Moss

Av Arild Johnsen

Som et apropos til diskusjonen om den nye togtraseen gjennom Moss og byggingen av en ny jernbanestasjon, har tidligere leder av Moss Historielag, Arild Johnsen, bladd i arkivene om hvordan det foregikk på 1870-tallet da Smaalenenebanen, Moss stasjon inkludert, ble planlagt og bygget. Det som vi hittil har brukt mer enn 25 år på å diskutere ordnet våre forfedre på 6-7 år!

Hovedbygningen på Moss stasjon har ikke forandret seg mye på 140 år. Da som nå var det mange som ventet på toget.

I 1872 – for nesten 150 år siden – var spørsmålet om å anlegge jernbane gjennom det daværende amtet Smaalenene, under full diskusjon. Hovedspørsmålet var om jernbanen skulle gå innom Moss. Traseen som ble valgt gikk fra Christiania til Fredrikshald langs kysten gjennom Ås, Vestby og Moss og videre til Fredrikstad og Fredrikshald. Amtmann Sibbern, som bodde på Carlberg i Rygge, anbefalte overfor departementet å legge banen innom Moss.

1872:
I februar 1872 ble det avholdt et meget viktig møte i Moss. Moss sin sentrale betydning som avsetningssted for kornprodukter, og at byen hadde utmerkede betingelser for industriell virksomheter, ble der fremhevet. Dessuten at byen som regel hadde en isfri havn og at den var et viktig knutepunkt mellom Østlandet, Vestlandet og utlandet. Departementet ble derfor bedt om å få utført de nødvendige undersøkelser for anlegg av en jernbane gjennom Moss.

1873:
I 1873 ble saken behandlet i formannskapet i Moss, som bevilget 50.000 spesidaler og tegnet aksjer for 48.000.

I juni 1873 bifalt Stortinget at Smaalenenebanen ble bygget etter de forannevnte retningslinjer og at banen skulle bli en statsbane. Det ble bevilget

354.102 kroner.
I Moss skulle det avgis en rekke eiendommer til jernbanen og det ble holdt takst over disse etter forskjellige alternativer. Totalsummen for samtlige verdier som ble ekspropriert til jernbanen innen byens grenser ble 317.290 kroner.

1874:
I oktober 1874 begynte arbeidene ved Kambo med åtte mann som etterhvert ble utvidet til 300, de fleste svenske rallare. I de nevnte årene pågikk anleggsarbeidene både i byen og i distriktene. Arbeiderene var innlosjert i nesten hvert eneste hus i bygdene. Svenskene likte å la pengene rulle, noe som ga stor omsetning for de som drev med handel. I Moss var det ikke så mye leven, men i de store brakkene på Kambo var det mye spetakkel. I årene 1876-78 pågikk anleggsarbeidene for fullt.

1878:
I slutten av 1878 var banen ferdig og stasjonene bygget.

1879:
2. januar 1879 kom det første ordinære tog rullende sydover, en stor dag for alle interesserte i byen og bygdene. Moss stasjon var pyntet da toget kom om formiddagen. Toget hadde 12 passasjervogner og endel godsvogner. Fra Moss kom det på en del passasjerer som benyttet anledningen til å ta turen nedover Smaalenene for riktig å feire begivenheten. Den ordinære trafikken begynte med to tog i hver retning, ett om formiddagen og ett om ettermiddagen. Etter hvert ble trafikken utvidet med et middagstog. Togene besto av 3-4 små vogner med direkte inngang til hver kupe. Første og andre klasses vogner var forholdsvis rommelige og komfortable. De tredje klasses vognene var ikke stort bedre enn en kuvogn.

Reisetrafikken over Moss ble en suksess, noe som etableringen av overnattingssteder viste. Hotellene var forholdsvis få, mens «Logi for reisende» var i et stort flertall. I alt var det ca. 16 bedrifter spredd rundt stasjonen i byen og noen få ved Kanalen. Etter den noe spede oppstart på jernbanedriften, utviklet Smaalenenebanen seg til å bli en hovedforbindelse mellom bygdene rundt Moss og hovedstaden.

Dette er et kort utdrag fra SMÅBYLIVET I MOSS av Jørgen Herman Vogt i 1946.

Vil du vite mer om jernbanens historie i Moss finner du det i Strandsitteren nr. 3 i 2013. Red.

• Forrige
• Neste