Strandsitteren artikler

1814 - Om konvensjonen i Moss

Om Konvensjonen i Moss

av Kjell Henriksen

Carl Johans hær rykket sommeren 1814 stadig lenger inn i landet; den norske arme hadde utilstrekkelige forsyninger og mannskap, og ledelsen var stort sett motløs.
Det fantes vel egentlig ingen mulighet for en militær seier, og alle politiske henvendelser til stormaktene hadde vist seg nyttesløse. Christian Frederiks utsending i London, Carsten Anker, gjorde en fantastisk innsats og snakket med nesten alle av betydning i det engelske samfunn, men heller ikke han kunne utrette mirakler.

Midt i alt dette kom Carl Johan med tilbud om forhandlinger. Christian Frederik sa ja, og den 10. august 1814 startet forhandlingene i Moss. Hovedkvarteret for de norske forhandlere var Moss Jernverks hovedgård, den senere Konvensjonsgården, som da tilhørte Det Ankerske Fideikommiss (en daværende juridisk konstruksjon opprettet av Bernt Anker i hans testamente).

Etter et stort press på Kongen – i bakgrunnen lød kanonenes torden – endte det med en avtale, som besto av en våpenstill- standsavtale, selve konvensjonen, samt tre særskilte artikler som dreide seg om å bli kvitt Christian Frederik.

I konvensjonen lovet bl.a. Carl Johan å godta grunnloven fra Eidsvoll med unntak av de forandringer som måtte gjøres av unionshensyn.

Det er ingen tvil om at samtiden betraktet Mossekonvensjonen som et stort nederlag, og Christian Frederik hadde ingen høy stjerne i Norge hverken da eller i resten av sin levetid. Men gradvis har historikerne snudd, og ved festmøtet i Konvensjonssalen 150 år etter 1814 kunne professor Knut Mykland med rette uttale at "i løpet av disse årene har oppfatningen av mange spørsmål endret seg. Også vi føler svie ved tanken på at vårt land ble tvunget inn i en union med Sverige mot folkets vilje, men samtidig kan vi ikke unngå å nære respekt for den moderasjon Carl Johan viste da forhandlingsvilkårene ble fastlagt. Også vi vet at Christian Frederik som feltherre ikke holdt mål, men for oss står han først og fremst som en klok forhandler som sammen med sine statsråder ved forhandlingsbordet kanskje oppnådde mer enn han ellers ville ha gjort ved en langvarig og ødeleggende krig".

Og professor Mykland avsluttet: "...Vi som står her vet at Konvensjonen i virkeligheten var en stor seier. Eidsvoldsverket var et vakkert, men urealistisk ideal. Her på Moss fikk man visshet for at det vesentligste i dette ideal skulle bestå". Og i 1995 – ved byens 275-års jubileum – gikk samme professor enda litt lenger og skrev at Konvensjonen var først og fremst Christian Frederiks verk. "Takket være hans kloke politikk ble Eidsvold-grunnloven omformet  fra et politisk ideal til en politisk realitet."

Detalj fra Konventionen med Carl Johans underskrift

Fotoer: Margaret
H. Strand 2005

• Forrige
• Neste