Strandsitteren artikler

Mannen som klatret på piper

Aksel Dahlman Larsen
av Arild Austad

Hu og hei! Hva er det som foregår? Mossefolk står og glaner – de tror knapt sine egne øyne. Vi er i året 1950. En mann klatrer oppover den 61 meter høye pipa på cellulosefabrikken! Men hva skal han der oppe? Noen tilskuere mener det er en gærning som vil kjekke seg – en som vil gjøre det som ingen andre tør. De tar feil.

I 1954 er han tilbake på samme sted – han klatrer oppover på pipa. «En lek med døden i Cellulosepipen» skriver Moss Avis. De kaller mannen Dahlman Karlsen og skriver at han har ramlet ned tre ganger fra 17-21 meters høyder, men at han er som katten: Kommer alltid ned på beina og med livet i behold.

Det er Aksel Dahlman Larsen fra Tune det handler om. Aksel var ingen gærning. Han var på jobb og reparerte pipa. Det var yrket hans. Det lærte han i Amerika der han var med på å bygge skyskrapere. Og det å være oppe i høyden – det har han alltid likt. Men er det ikke farlig? Har han ikke ramlet ned noen gang? Joda, flere ganger. Som den gangen han falt ned fra den 21 meter høye pipa på Borregaard. Han skadet hofta, men fortsatte i samme yrke. Aksel var uten tvil en tøffing.

Moss Avis forteller i desember 1954 at han er i cellulosepipa for å forsterke pipa. Aksel slår inn jernbolter i pipa mens han står høyt over bakken – uten noen form for stillas. Aksel har holdt på i Moss i 6 uker og er snart ferdig. Han er svart av sot og mangler noen tenner i overkjeven etter et fall. Men jobbe videre, det skal han.

Aksel W. Dahlman Larsen ble født i Tune 29/7 1904, og ble døpt i Tune kirke. I kirkeboka er navnet Aksel Vilhelm. Senere benevnes han Aksel W. Faren het også Aksel og kom fra Sverige. Han var cellulosefabrikkarbeider, senere formann i kokeriet i Borregaards fabrikk. Aksel W. var nest yngst av seks søsken. Moren, Johanne, var husmor, født i Sarpsborg. Familien bodde først på Tarris, senere i Ny-England nr. 13. På den tiden var fabrikken og stedene der de bodde på områder i Tune kommune. Nå er de en del av Sarpsborg kommune.

Tarris er et område nær Sarpefossen, på vestbredden av Glomma. Her ligger det i dag et boligkompleks som opprinnelig rommet 41 boenheter, bygget i 1846 av engelskmannen Robert Foster for Borregaard fabrikker. Navnet på boligkomplekset var Foster Terrace – nå er det blitt til Tarris. De 41 boenhetene er redusert til 20, så hver familie har mer plass. Området er automatisk fredet. Arbeiderboligene er viktige for arbeiderklassens historie i Sarpsborg.

Ny-England er ikke like lett å finne i Sarpsborg, fordi navnet trolig har gått ut av bruk. Ny- England var navnet på funksjonærboliger for Borregaard, og ligger øst for Oscar Pedersens vei. I 1912 ble det bygd 17 identiske vertikaldelte tomannsboliger i mur etter engelsk mønster, derav navnet Ny-England.

Aksel begynte tidlig å jobbe. Som fjortenåring havnet han i verkstedet på Borregaard. Da han var sytten, dro han til sjøs med «Sarpen», som gikk i Borregaardfarten på England. Etter noen år til sjøs på forskjellige skip, gikk han i land i New York og fikk jobb. Aksel ble skorsteinsmurer da han kom hjem fra Amerika i begynnelsen av 1930-årene. Det var en vanskelig tid for mange med mye arbeidsløshet ,men Aksel var heldig og fikk jobb. Han skulle få godt betalt, for dette med å klatre opp i høye piper var en jobb ikke mange ville påta seg.

Pipa som Aksel reparerte på cellulosefabrikken ble bygd i 1888 av et tysk firma. Ingen norske ville påta seg å bygge en slik mursteinspipe her. Da pipa var ferdig, raget den 82 meter over havet, og var et skikkelig landemerke. Røyken som steg opp fra pipa i alle år var for noen et tegn på produktivitet og velstand,mens for andre var den en påminnelse om hvor mosselukta kom fra. Ikke alle syntes den var like bra. Gjennom tidene har det vært mange prosesser og søksmål for å få bort lukta.

I 1975 ble en ny pipe på 90 meter montert på “Cellulosen”. Røyken var godt synlig. Det hele varte til 2012, da bedriften M. Peterson & Søn ble nedlagt. Pipa er borte, røyken er borte, og mosselukta er borte.

I 1964 fylte Aksel 60 år og fikk omtale i en artig artikkel i Sarpsborg Arbeiderblad. «Apestreker i skylaget over Greåker» var overskriften. «Fabrikkpipe-reparatør Dahlmann fyller 60: Faller du ned, får du en støkk i livet» finner vi lenger ned i artikkelen. Foruten en beskrivelse av den jobben Aksel utførte, så får vi også kjennskap til hans litterære interesser. Verk og sanger med tilknytning til arbeiderbevegelsen var han veldig glad i og han deltok aktivt i politisk arbeid.Spesielt aktiv var han som medlem av Lande Arbeiderlag.

Aksel fylte 75 år i 1979, og han fikk også denne gang bilde og god omtale i Sarpsborg Arbeiderblad. Da var han bl.a. 1. varamann i Tune kommunestyre og representerte Arbeiderpartiet. Han var formann i bibliotekstyret, og medlem av kulturnemnda og trafikkutvalget. Han satt seg på ingen måte stille og rolig ned i sofakroken etter at han sluttet å klatre i piper.
I 1980 er det slutt. Aksel W. Dahlman Larsen døde 1. februar. Han ble begravet i Tune 6. februar. Et rikt liv var over.

Kilder:
Kraft Nytt nr. 26 - 1950, nr. 125 – 1975, nr. 173 – 1986
Moss Avis 11. des. 1954
Sarpsborg Arbeiderblad 7. mars 2015 , 26. juli 1979
Digitalt Museum
Folketellingen 1910
Tune prestekontor Kirkebøker, Ministerialbok nr. 20, 1904-1909

• Forrige
• Neste