Strandsitteren artikler

Svalgangshuset fra Rør – en av Rygges eldste bygninger

Julie Riddervold Johansen

Rørhuset er et typisk Østfoldhus, og er i dag en av få bevarte bygninger av dette slaget i Østfold. Huset representerer en type bygning som har vært kjent fra andre gårdstun i området Rygge og Moss. Bygningen inngår i dag som en del av det rekonstruerte museumstunet på Bygdetunet, sammen med den gamle Grønvoldsmia, stabburet fra Tollefsrød, og bryggerhuset fra Lyby. Huset var opprinnelig våningshus på gården Nordre Rør i Rygge.

En 300 år gammel gave
Rørhuset er bygget tidlig på 1700-tallet, og er en av de eldste eksisterende bygningene i Rygge. Bygningen er en historie i seg selv. I en 300 års periode har mennesker gått inn og ut gjennom dørene her. Innenfor disse veggene har liv kommet til verden og liv har forlatt denne verden. Gjennom 300 år har glede og sorg fylt disse rommene. Huset var opprinnelig våningshus på gården Nordre Rør i Rygge, siden tidlig 1700-tallet og fram til 1959 da det ble bygget nytt våningshus på tunet. Huset har stått ubebodd siden 1980, og fram til 2012 da det ble gitt i gave til Rygge Museum- og historielag. Rørhuset skulle bli våningshus i museumstunet som var under rekonstruksjon på Bygdetunet. Dette innebar at huset måtte flyttes fra gården Nordre Rør, til Bygdetunet, en strekning på ca. 1,3 km. I forkant av overtakelse og flytting var det flere usikkerheter som måtte avklares. Blant annet bygningens eksakte alder og bygningens tilstand. Det måtte undersøkes om bygningen var i en tilstand der den lot seg flytte og gjenoppbygge. Det var også viktig å vite bygningens eksakte alder, som ville være avgjørende for hvordan en eventuell rekonstruksjon kunne gjennomføres.

Foto: Thor Helge Såstad. Rørhuset som våningshus i det rekonstruerte museumstunet på Bygdetunet

Bygningens konstruksjon
Bygningen er en laftet konstruksjon, av liggende tømmerstokker. En 2 etasjes svalgangsbygning, med innbygget svalgang, og to inngangspartier på langsiden. Bygningen er konstruert av to separate
tømmerkjerner, en nordre og en søndre kjerne. Tømmerkjernene forbindes med hverandre via en tømret tverrsal. Begge tømmerkjernene har stue og kjøkken i første etasje, og soverom i andre etasje. Den innkledde svalgangen er tilknyttet søndre tømmerkjerne, og har sannsynligvis vært kledd inn helt siden 1700-tallet. Et tilbygg i 1 etasje er tilknyttet søndre tømmerkjerne, med inngang via søndre stue. Det karakteristiske tilbygget er tradisjonelt kalt skjyk. I Rørhuset inneholder skjyken ett oppholdsrom som har fått tilnavnet Østi, og er bygget ca. 1850.

Trevirket som er benyttet til laftingen er tømmer fra gran. Den opprinnelige grunnmuren var naturstein. Den laftete kjernen er kledd med utvendig panel, slik mange laftete bygninger er. Innvendig har bygningen et synlig bjelkelag av tømmer i himlingene, og håndsmidde beslag og hengsler på flere av vinduene og dørene. Mye av det opprinnelige listverket er intakt, og noe autentisk håndhøvlet veggpanel. Lafteveggene er synlige også i svalgangen, med laftede novhoder i hjørnene. Det er flere opprinnelige og velbevarte 1700-talls innerdører i bygningen, med smidde originaldetaljer. Bygningen er et representativt 1700-talls hus fra gårdsbebyggelsen i Rygge, og man kjenner til at flere gårder tidligere har hatt denne type våningshus på tunet. Bygningen har hatt begrenset grad av oppussing gjennom tidene, og det løpende vedlikeholdet har vært nøysomt og gjerne med bruk eldre materialer. Rørhuset er derfor en enestående representant for gammel byggeskikk og gamle håndverkstradisjoner. Gjennom de ulike delene og rommene i bygningen kan man se utviklingen av håndverkstradisjoner. Her finnes opptil 300 år gamle bygningsdeler, bygningsteknikker, glass- og smedarbeider. Rørhuset som helhet består av en uerstattelig samling av sjeldne bygningsdeler- og materialer, som gir en autentisk historisk helhet.

Foto: Julie Riddervold Johansen. Laftede novhoder i tverrsvalen i andre etasje.

Datering
Forutsetningen for at Rygge museum- og historielag skulle overta det gamle våningshuset, var at bygningen skulle flyttes fra gården Nordre Rør hvor huset hadde stått i 300 år, til Bygdetunet hvor huset ville bli en sentral del av bebyggelsen på det rekonstruerte museumstunet. I denne prosessen var det viktig å få en nøyaktig datering på huset. Dersom huset eller deler av huset er eldre enn 1537, altså førreformatorisk tid, vil hele eller deler av huset bli automatisk fredet. Dersom dette skulle skje, ville det ikke være mulig å få flyttet huset, og Rygge museum- og historielag ville ikke kunne overta bygningen som planlagt. Dendrokronologi er en måte å datere trevirke, med høy grad av nøyaktighet. Man tar ut et stykke treverk fra tømmeret, og daterer treverket ved å analysere årringene i treverket. Årringene i treverket benyttes til å datere vekstmønsteret i treet, og man får en nøyaktig datering på hvilket år treet er felt.

NIKU, Norsk Institutt for Kulturminneforskning, har foretatt dendrokronologiske dateringer av Rørhuset. Den første prøvetagningen ble gjort i 2001, da bygningen fortsatt sto på sin opprinnelige plassering på gården Nordre Rør. Det ble tatt ut prøver primært fra tømmeret i den søndre tømmerkjernen, som var antatt å være den eldste delen og dermed den opprinnelige hovedbygningen. Det ble tatt ut 32 prøver fra 17 ulike stokker, både i første og i andre etasje. Prøvene ga datering til 1712-1713. Det vil si at tømmeret som er brukt i den søndre delen av bygningen, ble hugget i årene 1712-1713. Bygningstømmer var ferskvare, og det er derfor sannsynlig at denne delen av huset ble bygget i 1713-1714.

I 2015 tok NIKU, Norsk Institutt for Kulturminneforskning, ut tilsvarende prøver fra den nordre tømmerkjernen, som ga dateringen 1723. Tømmeret i den nordre delen ble altså hugget i 1723, og man kan anta at byggingen har startet samme år. Den nordre kjernen har sannsynligvis blitt bygget i 1723-1724, og kan anses som et tilbygg til den søndre kjernen.
I sefrak registeret er husets alder oppgitt til ca. 1550. På en steinhelle i huset er det risset inn et årstall fra 1600-tallet. Etter NIKU sine dateringer vet vi med sikkerhet at våningshuset fra Rør er et tidlig 1700-talls hus, det har de dendrokronologiske dateringene bekreftet. Det var ganske vanlig at bygninger ble satt opp der eldre bygninger hadde stått tidligere, og gamle grunnmurer ble gjerne gjenbrukt. Det er ikke utenkelig at svalgangshuset fra Rør kan ha blitt satt opp som erstatning for et eldre hus som kanskje sto på gården Rør enda tidligere. På 1600-tallet var det en del gårder som lå øde, og som igjen ble ryddet på 1700-tallet. Disse gårdene hadde nok ekstra behov for å oppgradere bygningene sine. Det kan ikke utelukkes at dette kan ha vært tilfellet på Nordre Rør også. Rygge bygdebok forteller at gården nordre Rør var ubebodd i perioden 1701-11. Denne ubebodde perioden kan være en forklaring på hvorfor Rørhuset ble bygget i ca. 1713. Da gården igjen blir ryddet og bebodd oppføres et nytt våningshus, kanskje på samme grunnmur hvor et eldre hus tidligere har stått. Steinhellen med innriss kan være gjenbrukt fra et tidligere hus på gården. Og dateringen fra 1550 er ikke en vitenskapelig datering, men kan peke tilbake på et eldre våningshus på gården før Rørhuset ble bygget.

Flyttingen
I forbindelse med den planlagte flyttingen av huset, var det behov for en gjennomgående og detaljert registrering av bygningen. De ulike rommene og deres tilstand har blitt fagkyndig undersøkt og registrert. Rommene har hovedsakelig vist seg å være i god stand, husets alder tatt i betraktning. Flere av rommene var nesten komplette med autentiske materialer, bygningsdeler og detaljer som var i god stand. Det ble funnet håndsmidde hengsler, beslag og klinker på flere av dørene, i tillegg til håndsmidde hasper på flere av vinduene. Malingstrapper er utarbeidet for flere av rommene, for å få oversikt over de ulike farger som har vært brukt gjennom tidene. Svalgangen er i ubehandlet tømmer både innvendig og utvendig, og har aldri vært malt. Alle ildsteder og piper er nøye dokumentert, da disse måtte tas ned før flyttingen. Ildstedene og pipene mures opp igjen med gamle materialer, basert på gamle håndverksteknikker, slik at uttrykket blir autentisk.

Huset forberedes til selve flyttingen, ved at panel, takstein og vinduer blir tatt av. Høsten 2011 startet denne prosessen ved at kledningen ble tatt av. Huset sto tildekket med presenning gjennom vinteren 2011/2012. Store deler av kledningen var i god forfatning, og ble tatt vare på for gjenbruk. På nyåret 2012 begynner arbeidet med å fjerne takstein. Selve tømmerkonstruksjonen deles opp i tre deler; nordre tømmerkjerne, søndre tømmerkjerne, og tilbygget skjyken. Tømmerkonstruksjonene forsterkes ved at de stives opp med stål både innvendig og utvendig. Stag av stål monteres på utsiden av veggene, og blir tverr- og kryssavstivet. På denne måten blir det gamle huset flyttet i tre separate deler. Forsvaret stilte personell og materiell tilgjengelig for selve flytteprosessen, og i juni 2012 gjennomføres selve flytteprosessen. De tre delene løftes opp med kran, og settes på lastebil for selve transporten, før de igjen løftes av med kran på sin nye plassering på Bygdetunet. To kraner gjorde selve løfteprosessen, ved at de løftet i hvert sitt stag. Krokene ble festet i stagene, og på denne måten ble hver konstruksjon hevet fra undergrunnen. Tømmerkonstruksjonene blir hengende mellom kranene, og transportbilen rygges inn under konstruksjonen. Kranene setter bygningsdelene ned på transportbilen. Den gamle bygningen gir transportbilen en total lastebredde på opptil 7 meter. Transporten var så bred, at veien måtte stenges for ordinær trafikk, og skiltene langs veitraseen måtte tas ned for å gi plass til den brede lasten. Det tok to dager å håndtere de tre flyttelassene.

Foto: Thor Helge Såstad. Rørhuset klargjøres for flytting. Veggene er stivet av med stål, og de tre tømmerkjernene separeres.

Ny grunnmur sto allerede klargjort, av naturstein forsterket med støpt plate på innersiden. Plasseringen av bygningen medførte også et behov for avretting av bygget. I den søndre stuedelen er gavlveggen skjev, ved at vestveggen heller innover mens østveggen heller utover. Ved høydefastsettelse av bygget på den nye plasseringen, ble det tatt utgangspunkt i vestre bunnstokk i søndre tømmerkjerne. 

Rekonstruksjonen
Etter selve flytteprosessen gjenstår et stort arbeide med å rekonstruere bygningen. Fylkeskonservator er rådgivende instans for rekonstruksjonen, og det har også vært behov for håndverkere med spesialisering på gammel byggeskikk. Det stilles mange krav til rekonstruksjonen av et 1700-talls hus, til hvilke materialer som kan benyttes og til den håndverksmessige utførelsen av arbeidet. Det var behov for å utarbeide en plan for hvordan hvert enkelt rom skulle restaureres. I planen tas det hensyn til både rommenes tilstand og stilart.

Foto: Thor Helge Såstad. Rørhuset under rekonstruksjon på Bygdetunet

Den første delen av rekonstruksjonsprosessen besto av utvendig arbeide. Stålforsterkningene ble fjernet, og takstein og bordkledning ble prioritert. De kledningsbordene som det var gått råte i, ble byttet ut med ny bordkledning. Rørhuset har aldri vært malt utvendig, derfor ble kledningsbordene behandlet med jernvitrol for å få det samme grå uttrykket som den opprinnelige kledningen har. Vinduene ble rekonstruert, med gamle glass, og satt inn med de gamle rammene intakt. Huset var uisolert og trekkfullt, men gjennom rekonstruksjonsprosessen ble veggene isolert og undertaket tettet slik at bygningens bevaringsforhold ble forbedret.

Rekonstruksjonen av Rørhuset har vært en langvarig prosess, som har vært avhengig av håndverksmessig kompetanse med spesialiseringen på bevaringsverdige bygninger, og ikke minst en enorm dugnadsinnsats av Rygge museum- og historielag, i tillegg til støtte og midler fra ulike stiftelser og fond. På bakgrunn av husets høye alder er rekonstruksjonen underlagt antikvarisk bygningsvern, som innebærer at det skal brukes materialer, håndverksteknikker og farger som opprinnelig har vært benyttet. På malte overflater utarbeides det malingstrapper for å finne fram til de ulike fargene som har vært benyttet til ulike tider.

Søndre tømmerkjerne
Stuerommet i første etasje i den søndre og eldste delen av huset er et forholdsvis intakt 1700-talls rom med autentiske materialer, bygningsdeler og detaljer. De brede og håndhøvlede panelene på veggene og rundtømmeret i takbjelkene illustrerer hvordan rommet har sett ut siden byggeåret. Den høvlede panelen på veggene er stående, men i rommets ene hjørne er det et område med høvlede og brede liggende panelbord. Panelen har stor variasjon i bredde, fra 8-24 cm brede. På veggene er det funnet syv forskjellige lag med maling, der det første bunnlaget er en mørk brunsvart farge. Registreringen av rommet tilsier at rommet er i «god» eller «svært god» stand.

Kjøkkenet i denne søndre delen av huset består av tømrede vegger, og en murt grue for varme og matlaging. Veggene i dette rommet er autentiske, og etter råd fra Fylkeskonservator skal rommet ikke behandles på noen måte, men fortsette og stå slik det har vært siden 1700-tallet.

Nordre tømmerkjerne
Kjøkkenet i den nordre tømmerkjernen har vært pusset opp, og framstår i dag som et tidstypisk kjøkken fra midten av 1900-tallet. Når man går inn på kjøkkenet fra svalgangen, tråkker man over en godt synlig stokk av rundtømmer som ligger under dørterskelen.

Dørbladet er av 1900-talls dato og har et stempel på seg som stammer fra andre verdenskrig. Inne på kjøkkenet kommer man inn i et kjøkken fra perioden 1945-50, det er ikke mye i dette rommet som minner om 1700-tallet. Dette kjøkkenet er kanskje det mest «moderne» rommet i Rørhuset. Himling, vegger, belistning og vinduer er malt med linoljemaling. Den plassbygde kjøkkeninnredningen er malt i samme farge som veggene. På innsiden av kjøkkenet ligger et lite rom, en matbu. I matbuen var det i første halvdel av 1900-tallet en bakerovn, men denne ble revet da det skulle bygges iskum i 1945. Iskummen opptok en stor del av rommet, og ble fylt med is som var skåret i Vansjø og sagflis. Kummen var i bruk fram til 1952, for å kjøle melka fra gårdens melkekyr før den skulle leveres til Rygge Meieri.

Stuen i denne delen av huset består av tømrede stokker. Enkelte av veggene har vært så utsatt for råte at tømmeret ikke har latt seg bevare, og er derfor byttet ut med nyere trevirke. Det gjøres undersøkelser med tanke på fargevalg i rommet, slik at rommet i størst mulig grad blir autentisk i sitt interiør.

Bygningsdetaljer fra stue i søndre tømmerkjerne. 

Andre etasje
Arbeidet med andre etasje er ikke kommet like langt som i første etasje enda. Svalgangen i andre etasje består av tømrede autentiske 1700-talls stokker. Rommene i andre etasje har vært benyttet som oppholdsrom, men siden det ikke finnes kjøkken her har rommene sannsynligvis vært benyttet kun som soverom.

I nordre tømmerkjernes overetasje er ett av rommene rekonstruert, med maling laget av linolje. Dette rommet kalles «lensmannsrommet». Navnet kommer av at rommet ble brukt som overnattingssted ved fangetransport. Da fikk lensmannen som fulgte fangetransporten sove i oppredd seng på dette rommet, mens fangen måtte sove lenket til bjelkene i svalgangen utenfor rommet.
I søndre tømmerkjernes overetasje finnes et rom med en helt spesiell dør. Dørbladet er et autentisk 1700-talls blad, med malte dekorasjoner. På den ene ruten i det smårutete vinduet er det risset inn initialer og årstallet 1803. I dette rommet er det også rester etter tapet på en av veggene.

Foto: Julie Riddervold Johansen. Bygningsdetaljer fra oppholdsrom i andre etasje.

Skjyken
Tilbygget, skjyken, som er bygget på 1850-tallet, var preget av et begynnende forfall da Rygge museum- og historielag overtok Rørhuset. Skjyken er betegnet som stue Østi, og er sammenbygget med søndre tømmerkjerne. Stuen Østi bar preg av vannskade både i deler av taket og i østveggen. På stueveggen i Østi ble det funnet fire lag med gamle mønstrete tapeter. Norsk institutt for kulturminneforskning NIKU har blitt rådspurt i forhold til tapetlagene, og har gitt en datering av lagene. Datering av tapetene er basert på en stilmessig kronologi. Det eldste tapetlaget er datert til 1870-80-tallet, neste lag er tidstypisk for 1890-tallet, det nest yngste laget dateres til 1890-1900-tallet, og det siste og nyeste tapetlaget er tidstypisk for perioden 1900-1915. Rommet har fungert som en finstue, og må ha vært prioritert med hensyn til dekorering siden det er blitt tapetsert flere ganger gjennom tidene. Rekonstruksjonsplanen for dette rommet er å vise fram noe av de gamle tapetene, eventuelt å gjenskape noe tapet basert på gamle mønstre som ble funnet her, for å vise hvordan rommet kan ha sett ut i den perioden det var i bruk som finstue for folkene på Nordre Rør.

Rygges bygdehistorie
Det gjenstår fortsatt en del arbeider før Rørhuset er ferdig restaurert. Første etasje er blitt prioritert med hensyn til planleggingen og gjennomføringen av restaureringsarbeidene. Årsaken er ønsket om å benytte rommene i første etasje blant annet for publikumsbesøk og for arrangementer. Det ligger tusenvis av arbeidstimer bak dette enorme flytte- og restaureringsprosjektet. Budsjettet har vært magert, og prosjektet har vært avhengig av dugnadsinnsats for å være gjennomførbart. Det jobbes fortsatt kontinuerlig med restaureringen av huset. Rygge museum- og historielag ser fram til de kan åpne dørene til et ferdig restaurert 1700-talls hus, selve perlen i det rekonstruerte museumstunet. Tunet som helhet med sin historiske bygningsmasse og interiør, er konstruert som et gårdstun for å ivareta og vise fram bygda Rygge sin historie. Det ligger en enorm innsats bak det rekonstruerte tunet slik det framstår i dag. Men det ligger også en enorm utfordring i framtidig vedlikehold og drift av museumstunet, slik at det blir en tilgjengelig møteplass for bygdas folk på tvers av alder og interesser.

Kilder:
Takk til Gunnleif Grannes for befaring i Rørhuset.
NIKU oppdragsrapport 29/2016 «B-21 Svalgangsbygning fra RØR nordre», Norsk Institutt for Kulturminneforskning (2016).
Marit Johansen «Våningshuset på Nordre Rør i Rygge. Presentasjon av oppmåling og registrering 2005-2006», rapport (2006).
Rygge Museum «En kort orientering om virksomhet, gårdstun og flytting av våningshuset på Rør Nordre» (2006).
Rygge Museum, Tidsskrift serie nr. 1 «Rør- en eldgammel grend i bygda» (2001).
Ingeborg Flood, Rygge bygdebok I, «Gårder og slekter», (1990).
Lauritz Opstad, Rygge bygdebok II, «Bygdehistorien inntil 1800», (1990).
Magne Berggren, Rygge bygdebok III, Tiden 1800 til 1980», (1990).
Møtereferat og epostkorrespondanser i forbindelse med planleggingen og gjennomføringen av flytteprosessen og rekonstruksjonsprosessen.

• Forrige
• Neste