Strandsitteren artikler

Fjeldet på Fiske har en spennende historie

Gabriel Lund forteller til Oddvar Aasen

De som velger å gå langs vannkanten fra byen mot Alby og passerer det gule huset med de hvite murene ytterst på Fiske, skal vite at huset er et av Jeløys eldste. Huset var tegnet inn på kart over Jeløy allerede i 1769. Vi kan med sikkerhet konstatere at huset er mer enn 250 år. For at hus skal komme på et kart, må det være eldre enn kartet, og vi kan skimte huset på byens eldste maleri, datert år 1699. På kartet vi viser til, er huset beskrevet som «Grimsrødhytten». I dag eies huset av Ingerid og Gabriel (Gabbi) Lund.

 Gabbi Lund har samlet materiale om sin bestefar Ragnvald Lund og «Fjeldet». Her med familiekrøniken.(Foto: Jan Kronberg)

 Alt tyder på at området fikk navnet Fiske grunnet fiskeaktiviteten som foregikk der. I familien Lund, som har eid huset i godt over 100 år, omtales huset som Laksehytta. Grimsrød, som Magnus Tyrholm eide, gjorde så gode penger på laksefisket at han kunne betale sine arbeidere også under uårene rundt 1814.

Bestefaren til Gabbi Lund var kunst- og dekorasjonsmaler. Han kjøpte fiskehytta og bygde den om. Ragnvald Lund, som han het, hadde jobbet som kunst- og dekorasjonsmaler i Europa etter utdannelse i Tyskland på 1880-tallet. Han fikk etter hvert oppdrag i flere av de største operahusene i Wien, Dresden og Budapest.

Viden bereist maler
Han reiste videre til Amerika hvor han fikk flere dekorasjonsoppdrag i store kirker i Chicago, Washington DC og Minneapolis. Han vender hjem til Norge på slutten av 1890-tallet. Dekorasjonsmaling går av moten på begynnelsen av 1900-tallet, og kunstmaleren omskolerer seg og får mesterbrev som maler. Ragnvald Lund blir nå ansatt ved Moss Verft og får ansvar for alt malerarbeid ved verftet fra 1909. Ragnvald Lund hadde stor familie; kone og syv barn.
Laksehytta er et drømmested for kunstmaleren, han så store muligheter med stedet som lå helt nede ved sjøen. Han ville utvikle stedet til en klassisk strandeiendom. Laksehytta blir bygd om til en sveitservilla, huset får spir på mønene og glass- veranda. Da huset var i orden, begynte han å anlegge hagen. Mot nord ble det plantet en allé, en «munkehage» ble anlagt øst for alleen hvor husets kjøkkenhage og blomsterbed også fikk plass. Mot sørøst terrasserte han hagen mot sjøen og han anla en brygge for båter og til bading.

Slik så det ut i Fiske rundt 1950. «Fjeldet» i sjøkanten til venstre. I brakkene til høyre ble det bygget trebåter.

Båtliv og hageanlegg
«Fjeldet» var et ideelt sted for båtliv. Seiling var Ragnvalds store lidenskap. I 1917 har Ragnvald lagt sin seilbåt med kjølen i været og kopiert båten med å bygge en litt større båt over den gamle. Det som er nytt, er at den er verdens første seilbåt i betong. Ideen får Ragnvald fra bedriften Betongen i Krossern, der de støper lektere av betong. Ragnvald har med dette prosjektet skapt båthistorie, og saken fikk stor omtale i aviser og blader. I flere tiår seilte Ragnvald og sønnene betongbåten før den ble solgt til Drammen.

Lavafjellet sør på tomta var kanskje den største utfordringen å temme for Ragnvald. Der var det ulendt og det krevde kløkt for å skape rette flater til terrasser. Det ble flere murer, nesten en liten borg, men blott til lyst. Uteområdene ble kronet med et lysthus som beskyttelse for sønnavinden. Her kunne familien nyte utsikten mot sør og en evig horisont. På 1980-tallet fikk lysthuset glasstak, større vinduer mot sør og nytt ildsted mot vest.

Takmalerier i annen etasje
Ragnvald rekker å bygge om huset enda en gang, men nå inspirert av de nye trender ved modernismen som kom etter første verdenskrig. Huset får store vinduer mot sjøen og et siste påbygg blir et tårn mot sørvest. For 100 år siden var det bare en svært liten strand nordøst for huset. Fiske båthavn utvidet moloen mot sør og denne moloen fanget opp sand som vandrer i sjøen på Værla. Vi har mye pålandsvind fra sør i Moss og sandvandringen blir til Fiskestranden som vi kjenner den i dag.

Ragnvald Lund og seilbåten i betong. Foto fra bladet «Seilas» i 1917.

På innsiden av huset har det skjedd mye på «Fjeldet» under Ragnvalds tid. I andre etasje har kunst- og dekorasjonsmaleren etterlatt seg over 20 kvadratmeter med takmalerier som er vurdert av Norsk Kulturminnefond som hans hovedverk. De ble totalrenovert i 2016 av Norsk institutt for kulturminneforskning.

Ragnvald var også skulptør. På en pidestall, der det i dag står en liten støpejernsfontene, sto det opprinnelig en stor ørn med spente vinger. Denne og flere andre skulpturer som Ragnvald lagde, ble ødelagt av tyskerne da de okkuperte huset under annen verdenskrig. Tyskerne tok huset fordi de hadde to bemannede kanonstillinger i Vårlifjellet. Dette skjedde i 1943 og beboerne måtte finne seg andre steder å bo.

Midt på kommunegrensa
En annen spesiell ting med «Fjeldet» er at huset ligger midt på den gamle grenselinjen mellom kommunene Moss og Jeløy. Et bykart fra 1914 viser at bygrensen går rett igjennom huset og opp til dagens Helgerødgate nr. 23. Om «Fjeldet» soknet til Moss eller Jeløy, vet ikke Gabbi, men faren, Atle, fortalte at han gikk på Skarmyra skole. Det kan ha skjedd etter at Vårli-området med Aug. P. Horns fabrikker ble innlemmet i Moss i 1926. Gjennom årene har «Fjeldet» hatt flere navn og adresser.

I Jeløy kommune hadde alle hus egennavn i mangel av husnummer. Frem til 1911 het stedet «Marieberg». Det var Ragnvald Lund som ga det navnet «Fjeldet». Gateadressene har vært Bråtengaten 56, Vårlistranden 12, Strandpromenaden 9 og nå Fjordgløtt 19.

Ved innkjørsel til Fjellet står det to grensesteiner som topper på portstolpene. Disse markerte bygrensen mellom Moss og Jeløy. På den ene siden av steinene står det «by», på den andre «land».

Kilde:
Ragnvald Lund 1861 - 1931. Dekorasjonsmalerens liv, arbeid og Fjeldet.
Tekster: Astri Asting, Solveig Lawson og Gabriel Lund

• Forrige
• Neste