Strandsitteren artikler

Kvinnelig stemmerett

KVINNELIG STEMMERETT
av Ole Peder Kjeldstadli

Stemmeretten ble utvidet til å gjelde kvin- ner på forskjellige tider i forskjellige land, og i mange tilfeller ble den også trukket tilbake etter noen år. Det var også vanlig at kvinner hadde strengere vilkår for å få stemmerett enn menn, for eksempel ved at bare gifte kvinner fikk retten.

I Sverige ble stemmerett for skattebetalen- de kvinner innført med frihetstiden i 1718, men ble trukket tilbake i 1771. Det første stedet som innførte kvinnelig stemmerett var New Jersey. Der ble det innført i 1776, men trukket tilbake i 1807. Pitcairnøyene var neste sted, i 1838. Deretter kom Sør-Australia i 1861, og så fulgte forskjellige territorier i USA.

Det første landet som innførte kvinnelig stemmerett uten begrensninger var New Zealand, rett før valget i 1893. Dette omfattet bare stemme- retten; det gikk enda noen år før kvinner kunne stille til valg. Sør-Australia var det første stedet som tillot kvinner å stille til valg til parlamentet, i 1894, 33 år etter at kvinnelig stemmerett ble innført.

Det første europeiske landet som innførte kvinnelig stemmerett var Finland, som innførte allmenn stemmerett og rett til å stille til valg i 1906. Landet fikk i 1907 verdens første kvinnelige medlemmer av en nasjonalforsamling, da 19 kvinner ble valgt inn i riksdagen. Danmark innførte kvinnelig stemmerett i lokalvalg i 1908 og i nasjonale valg i 1915, mens Norge innførte det for alle valg i 1913.

Kronologisk liste:

År Land
1893 New Zealand
1902 Australia
1906 Finland
1913 Norge
1915 Danmark, Island
1917 Sovjetunionen
1918 Østerrike, Tyskland
1919 Tsjekkoslovakia, Luxembourg, Nederland, Polen
1920 Canada, USA
1921 Sverige
1922 Irland
1927 Uruguay
1928 Storbritannia
1929 Ecuador
1930 Sør-Afrika (hvite) 1931 Spania, Sri Lanka 1932 Brasil, Thailand
1934 Cuba, Tyrkia
1935 Burma
1938 Bulgaria, Filippinene
1942 Den dominikanske republikk 1944 Frankrike
1945 Guatemala, Ungarn, Indonesia, Japan, Panama, Trinidad og Tobago
1946 Benin, Italia, Liberia, Romania, Jugoslavia
1947 Argentina, Malta, Togo, Venezuela, Vietnam
1948 Belgia, Israel, Nord- og Sør-Korea 1949 Chile, Costa Rica, India, Syria

1950 Barbados, El Salvador 1951 Nepal
1952 Bolivia, Hellas
1953 Kina, Jamaica, Mexico 1954 Columbia
1955 Etiopia, Ghana, Nicaragua, Peru 1956 Kamerun, Den sentralafrikanske republikk, Tscad, Kongo, Egypt, Gabon, Guinea, Elfenbenskysten, Laos, Madaga- skar, Mali, Mauritania, Niger, Pakistan, Senegal, Sudan, Tunis, Burkina Faso
1957 Haiti, Honduras, Libanon, Malaysia 1958 Albania, Algerie, Irak, Somalia
1959 Kypros, Mauritius, Marokko 1960 Nigeria, Zaire
1961 Burundi, Gambia, Paraguay, Rwanda, Sierra Leone, Tanzania
1962 Uganda
1963 Iran, Kenya, Libya
1964 Afghanistan, Malawi, Zambia 1965 Botswana, Singapore
1966 Guyana, Lesotho
1967 Sør-Yemen
1969 Swaziland
1970 Fiji
1971 Sveits
1972 Bangladesh
1974 Jordan
1976 Portugal
1984 Liechtenstein

Land uten kvinnelig stemmerett pr. 2006

Landene som ikke har stemmerett, eller forskjellige regler for kvinner og menn, er:
Brunei – ingen kvinnelig stemmerett.
Forente arabiske emirater – ingen kvinnelig stemmerett.
Libanon – kvinner må ha utdannelse for å stemme, menn trenger ikke dette. Det er obligatorisk for menn å stemme og valgfritt for kvinner.
Saudi-Arabia – ingen kvinnelig stemmerett.
Vatikanstaten er en eneveldig stat, har således ikke stemmerett. Men har heller ikke kvinnelige borgere. Stemmerett for menn eller noen valg å stemme i, og faller derfor i en annen kategori.

Nylig innført:
Kuwait er det siste landet så langt som innførte kvinnelig stemmerett, i 2005.
Enkelte lokalsamfunn i sveitsiske kantoner er kjent for fram til 1970-tallet å ha tviholdt på skikken med at stemmegivning ble foretatt ved å løfte sverdet i opp i lufta. Dette ble brukt som et argument mot kvinnelig stemmerett, ettersom kvinner ikke bar sverd.