Strandsitteren artikler
Moss 1942-1945 - en historie om overgang fra diktatur til demokrati
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
- Publisert 12. juni 2021
Av Svein Åge Lauritzen. Bilder av Johan Rynnås.
Historien om Moss i tiden fra 9. april 1940 til nyttårsaften 1942 er gjengitt i ”Strandsitteren” nr. 2/18.
Dokumenter fra Moss bystyres forhandlinger og Moss Byting (Nasjonal Samling) under 2. verdenskrig i Moss kommune blir i løpet av 2018 digitalisert og gjort offentlig. Moss er en av de første kommuner i landet som gjennomfører dette.
Moss Byting ble oppnevnt under krigen med medlemmer av NS eller sympatisører av nasjonalsosialismen. I ettertid har det framkommet at et fåtall representanter og varamenn i bytinget også var medlemmer i Hjemmefronten ved krigens slutt. Det var ulovlig å nekte oppnevning til bytinget. Unntatt var invaliditet og alder over 65 år. Med bakgrunn i dette brukes ikke navn på representanter eller deres varamenn i denne artikkelen, med unntak av ledende NS-personer.
1942 Alt ble effektivt gjennomført
Krigens hverdag var påtagelig ubehagelig vinteren 1942 også i Moss. Det var ikke bare ufyselig kaldt, den såkalte ”nyordningen” hadde gjort sitt inntog i styre og stell. Nasjonal Samling, som det eneste lovlige partiet, hadde ikke medlemmer nok til å dekke alle kommunale verv. I bytinget, erstatteren for Bystyret, satt 18 oppnevnte formenn hvorav flertallet var NS- medlemmer eller sympatisk innstilt til nazismen. I de øvrige utvalg og nemnder var det mer blandet. Selv om leder og nestleder var NS, kunne det forekomme at oppnevnte medlemmer var av en annen politisk oppfatning.
Bakgrunnen for dette var forskjellig. Ledende personer i NS i Moss hadde gjort seg bemerket ved større bymessige arrangementer som Mosseutstillingen 1937, og vært aktive i organisasjon- og næringsliv. Vennskap og kjennskap kunne derfor være grunn til at mer nøytrale personer sa ja til kommunale verv, eller at man innehadde spesiell kompetanse. Det var også de som ikke ville være medlemmer av NS, men som av ulike grunner sympatiserte med partiets ideologi.
For folk i sin alminnelighet virket det som NS bare tok over de oppgaver som det lovlig valgte kommunestyre hadde hatt. Til forskjell fra tidligere var at nå ble alt mer effektivt gjennomført.
Forvirringen var stor 10. april 1940 med soldater i gatene og fly over takene. (Bildet er en montasje.)
Jeløy Strandpark leier i dag ut den tidligere Kjølekonserven i Værftsgata.
Propagandaen var en sterk hjelper til å forme dette inntrykket. I virkeligheten ble demokratiske lover satt til side og NS sin regjering lagde nye regler og forordninger som ikke hadde sin bakgrunn i kommunelovens ånd eller bokstav.
Mossingen Hans S. Jacobsen var i 1941 oppnevnt til fylkesmann i Østfold. Han var en ihuga nasjonalsosialist og en energisk person. Tidlig i 1942 sendte han ut et rundskriv på oppnevning av nye fattigstyrer i kommunene. I siste del av rundskrivet bemerker han:
Jeg henstiller til ordførerne å utpeke rakryggede, sosialt innstillet og initiativrike fattigstyreformenn, folk som kan rydde opp i gammel slendrian og legge grunnlaget for store mål: Gamle og syke trengende trygdede eller på aldershjem, arbeid til arbeidsløse og ingen på ”fattigkassen.”
På dette tidspunkt av krigen ”seiret Tyskland på alle fronter”. I avisene ble det kunngjort at de allierte hadde mistet over 316.952 brutto tonn på havet. Mange av disse skipene hadde seilt under norsk flagg og med norsk mannskap.
Kjølekonserven ekspropriert
En stor sak i bytinget i 1942 var ekspropriasjonen av Verftsgate 9A, den såkalte Kjølekonserven. I Østfold var behovet stort for et moderne kjøle- og fryseanlegg. Bortsett fra et mindre anlegg i Fredrikstad var det kun noen få slaktere og kjøtthandlere som hadde slike anlegg til eget bruk. Våren 1942 foretok derfor byingeniøren, fylkesmann Hans S. Jacobsen og ordfører A.D. Wallenborg en studiereise til Sverige for å få kunnskap om det var mulig å anlegge et slikt anlegg i Kanalenområdet.
Imidlertid ble kommunen gjort kjent med at Oscar Halvorsens firma Norsk Sekk Co. oppførte nybygg i Verftsgaten 9A, som var til salgs. I byggets 3.etasje var innredet et praktisk talt ferdig kjøle- og fryseanlegg.
Ordfører A.D. Wallenborg bemerker følgende i saken da den ble framlagt for bytinget:
”Det må antas at der ikke ville bli mangel på liebha- bere til dette bygg, og jeg så det under de nåværende forhold som en oppgave å søke å hindre privatkapitalistiske manipulasjoner, i det private interesser ville se kjøpet som en pengeanbringelse, og kun en sådan. Jeg fant imidlertid at her forelå samfunnsnyttige hensyn som burde tilgodeses, og at bygget burde eksproprieres.”
Bygget ble, etter samråd med fylkesmannen, ekspropriert av Moss kommune til en pris av kr. 1 533 999 på møte i bytinget 20. november 1942. Moss ble således eier av fylkets mest moderne kjøle- og frysanlegg. Vedtaket møtte imidlertid motbør i bytinget og det ble vedlagt en protokolltilførsel fra fire formenn som mente det var et for stort økonomisk løft for kommunen.
Innleveringen av privatbiler på Nedre torg (Domustorget) i 1941.
Tre partier, NS, SS og Hans S.
Valg til forliksrådet var en viktig sak for det NS-styrte Innenriksdepartementet. Her måtte fylkets kretsfører for NS møte når oppnevning av forliksmenn fant sted. Samtlige representanter som ble oppnevnt i Moss var aktive medlemmer i NS. Til og med NS sin kretsfører var mossing. Sett med et skråblikk er det ingen tvil om at skipsmegler, skribent, debattant og mossing Hans S. Jacobsen styrte Aust Viken (Østfold) etter sin nasjonalsosialistiske drøm. Enkelt sagt var det å forene den liberale næringsleders initiativ med folkefellesskapets krav.
Jacobsen styrer etter førerprinsippet, og er en aktiv premissleverandør til flere større saker i fylket. Et eksempel er sammenslutningen av Moss kommune og Jeløy kommune. Om dette var det sterke motsetninger innad i NS-miljøet. Jeløy kommune utga til og med sin egen hvitbok og inviterte Innenriksdepartementet ned til Moss for at det skulle få full innsikt i prosessen. Men Hans S., som selv hadde ført saken i pennen, fikk det som han ville. I Moss ble det sagt at byen hadde tre partier. Det var NS, SS og Hans S. Det var det siste som var toneangivende.
Ordfører A.D. Wallenborg fulgte som regel rådmannens innstilling, selv om han innimellom markerte sin suverene stilling. Rådmann fram til 1944 var tidligere borgermester og rådmann fra 1939, Arne Magnussen. Magnussen var imidlertid mye sykmeldt.
På møte i Moss Byting 26. mars 1942 ble det vedtatt nye vedtekter for omførselssalg fra offentlig sted og portrom m.v. i Moss. Det ble gjort følgende tilførsel under paragraf 4; Gatesalg av aviser eller lignende, må ikke skje ved barn under 15 år.
På samme møte ble det bevilget penger til innredning av skolekjøkken i Pikeskolebygningen. Byingeniøren uttalte at innredning av skolekjøkken var første skritt til å nytte ut denne bygning til fagskole.
I forbindelse med Moss bys regnskap står det under Kap. A. Bystyre og formannskap: ”Konto renhold bystyresalen er budsjettert med kr. 2400 og utgiftsført kr. 2196. Besparelsen kr 204 skyldes at lokalene på grunn av forholdene ikke har vært utleid til møter.”
Jeløygaten var sperret med steinblokker.
1943
Partiansettelser var viktig for ”Nyordningen”
Innenriksdepartementet oppnevnte fra 1. januar 1943 nytt byting etter samråd med NS-fylkesfører og byens ordfører. Samtlige på listen er aktive i NS. Også blant vararepresentantene er majoriteten av medlemmer av NS.
Ifølge Innenriksdepartementets skriv om ansettelse i kommunale stillinger fra november 1942, skal alle sjefer for kommunale administrasjonsgrener og overordnede funksjonærer før ansettelse, god- kjennes av NS sin fylkesfører. Dennes uttalelse blir sendt gjennom fylkesmannen til departementet, som selv innhenter uttalelse fra NSPOT (Nasjonal Samlings kontor for offentlige tjenester). Altså NS sitt personalkontor.
For fylkesmannen forelegges alle ansettelser av underordnet kontorpersonale ved de kommunale kontorer. Også her må sakene forelegges fylkesfører og ordfører før oversending til fylkesmann.
Ansettelser av kommunale håndverkere, arbeidere og andre som utfører lignende virksomhet er det for tiden unødvendig å forelegge for fylkesmannen, departementet eller partiinstitusjoner. I Moss kommune var det ingen revolusjon av NS-folk i ledende stillinger i 1943, men tendensen var klar.
Butikkfunksjonærer trengte fritimer
I en krig er det også de små, men viktige praktiske ting som teller. Lukningsvedtekter var en sak ordføreren var spesielt opptatt. Helt siden 9. april 1940 hadde det vært mange merkelige ordninger. Dette ville han rydde opp i, og han skrev derfor egenhendig saksframlegget til bytinget etter å ha mottatt en negativ henvendelse fra Handelsstanden om gjeldende vedtekter. Sitat fra siste del av saken:
”Hvorfor jeg har foreslått stengning kl. 15 på lørdager og dager før helligdager er fordi funksjonærene kan slippe fra arbeidet i en rimelig tid. Butikkfunksjonærene kan etter en slitsom uke i høy grad trenge disse fritimer på lørdagsettermiddagene, så de kan komme ut i naturen å styrke sin kropp og sjel.”
Bytinget henstiller også til Moss Avis om at den utkom hver dag, unntatt søndag, eventuelt med mindre format på grunn av redusert papirkvote.
I begynnelsen av krigen fungerte Gimle som krigslasarett.
I 1943 var det kun landsøl å få. Sterkøl var en saga blott. Det samme var nye korker på ølflaskene. Moss Bryggeri samlet inn brukte korker for gjenbruk.
Kommunen eide 33 eiendommer til en verdi av kr. 2 640 297,26. Forskjellene var store også innad i de kommunalt eide boligene. I Kongens gate 29 var det et titall små og store leiligheter. Den største, med to stuer, stort kjøkken med anretning og soverom, var tjenesteleilighet for en avholdt pensjonert lærerinne. I naboleiligheten var det 7 personer på ett rom og kjøkken. Det var også vaktmesterleilighet for sykehuset og mindre leiligheter for enslige funksjonærer og arbeiderfamilie i gården. I alt en broket forsamling med politisk ståsted fra NS til kommunister.
På slutten av 1943 kom foruroligende meldinger fra fronten i øst. Bolsjevikene hadde slått tilbake nazistene, og var på vei mot Tyskland og andre okkuperte områder. Propagandamaskinen gikk for fullt, også i Moss. I bytinget merkes flere forfall på møtene og selv om vararepresentanter møtte, var møtene langt fra fulltallige. På vei inn i det nye året hadde man i ”storbyen” Moss, som etter sammenslåing med Jeløy var fylkets største by med over 16 000 innbyggere, en sterk forventning til 1944. En slags uavklart stemning rådde i byen.
1944
Svikt i frammøtet
Den innbundne boka med dokumenter, innstillinger og vedtak m.v. for 1944 heter Moss Bystyre istedenfor Moss Byting. Og på bokryggen står det en merkelapp med Moss Bystyre istedenfor Moss 1944 i gullskrift, som i foregående år. Det kan virke som det har vært tre trykkerier i arbeid med disse utgivelsene, og i ett av dem kan det ha vært en spøkefugl som ville spille Moss Byting et puss.
Uansett, på Moss Bytings møte tirsdag 29. februar 1944 kl. 19 i Moss rådhus møtte 16 formenn og varamenn av i alt 18. Denne gang hadde formennene fått skriftlig innkallelse (som var uvanlig), og møtet var annonsert både i Moss Avis og Fritt Folk. Dessuten møtte rådmann og byingeniør.
Det var kritikk av ordføreren på flere saker. En gjaldt overtagelse av Jeløy Elektrisitetsverk hvor i alt 10 av 18 formenn ville følge rådmannens forslag. En annen gjaldt utvidelse av Moss kirkegård, som endte med en protokolltilførsel fra fem formenn og varaordfører. De ville ta hensyn til en endelig byplan for Stor-Moss. På dette møtet var det flere protokolltilførsler enn vanlig, men ordfører hadde uinnskrenket makt, og fikk viljen sin.
Under meddelelser ble det fra Innenriksdepartementet meldt at Moss kommunes salg av tomter på Malakoff og Melløsskråningen (Fjordveien) ikke godkjennes. Tomtene skal festes, ikke selges.
Rådmann Arne Magnussen, som fylte 60 år i 1944, søkte om invalidepensjon på grunn av sviktende helbred. Han bevilges fra 1. september en årlig invalidepensjon på kr. 5000 inntil videre.
Det ble stadig vanskeligere med oppmøte til bytinget. Til møte 30. november møtte 12 formenn og varamenn av i alt 18. På julemøtet 18. desember var oppmøtet litt bedre, med 13 av 18 til stede. Her var også rådmann, kemner og byingeniør. Det ble servert julemat.
1945
Siste sak; ettergivelse av skatt
Det siste møtet i Moss Byting ble avholdt
23. mars 1945. Det behandlet 30 saker, hvorav flere var oppnevninger til ulike utvalg og nemnder. Selv om krigen gikk mot slutten opprettholdt det ulovlige bytinget sine aktiviteter . I forbindelse med oppnevnelse av en jury for regulerings- konkurranser ble ordfører Wallenborg oppnevnt.
Siste sak som ble behandlet var søknad om ettergivelse eller reduksjon på skatten. I alt kr 10 902,15 ble ettergitt. Søknadsgrunner for ettergivelse var ulike. Det var alt fra reduksjon av eiendomsskatt, sykdom, alderdom, velferdsgrunn og skolegang, til dødsfall og frontkjemperrestanse.
Moss Bystyre tilbake
Det første møtet i fredstid ble avholdt i Moss folkerestaurant (Tivolibygningen) onsdag
15. august 1945 kl. 18.00. Første lovlig valgte ordfører etter krigen var Henry Jacobsen (A) som ble valgt med 46 stemmer. Johan Fr. Galtung (H) fikk 17 stemmer. Som varaordfører ble Emil Andersen (A) valgt med 46 stemmer. Louis Andresen (H) fikk 17 stemmer.
Den første store saken som ble drøftet var den ulovlige sammenslutningen av Moss og Jeløy. Det var stemning både for og i mot, men i 1946 ble det stadfestet av Stortinget at Moss-Jeløy var en kommune.
Freden sto for døren og alle krefter skulle brukes på gjenoppbyggingen. Det var stor mangel på boliger og det var matrasjonering. Domsmenn til lagmannsretten, lagrettemenn for Moss og domsmenn ved Moss herredsrett skulle velges, i tillegg til rettsvitner. Gjenopprettelsen av rettsstaten var en prioritert oppgave. Bare på den måten kunne man gi en rettferdig behandling av de som man mente hadde sviktet.
Kilder:
Moss kommune: Stort og smått gjennom 150 år –
I anledning formannskapslovenes jubileum 1837-1987
Arne Otto Wilhelmsen – Rino Thorne: Moss Bystyres dokumenter 1940-1945
Moss Bytings dokumenter (Nasjonal Samling) 1941 til 1945 Muntlig kilde: Religionshistoriker Terje Emberland, Holocaustsenteret