Strandsitteren artikler

Kallum kolonial : Mann- og konekolonial med to innganger

Av Vigdis Eldor

Vigdis Eldor er født i 1945 og oppvokst i Kallumveien 5 sammen med søster, foreldre og besteforeldre. Familien drev Kallum Kolonial, og her forteller hun om oppveksten på 1950- tallet. Bygningen i funkisstil ble reist like før krigen. I første etasje bodde butikkinnehaverne Agnes og Kristian Johansen, og i annen etasje datteren Ella, gift Bakke, med familie. Vi overlater ordet til Vigdis:

Jeg gikk de tre første skoleårene på Høyda skole og resten på den nybygde Melløs skole. Høydaskolen tror jeg var en skole hvor det gikk elever både fra Rygge og Moss. Den lå der Nordli Auto har lokaler i dag. Besteforeldrene Agnes og Kristian Johansen startet i kolonialbutikken Kallum Kolonial i 1938. Den ble senere overtatt av moren til Vigdis, Ella Bakke.

Bilde av Vigdis Eldor med keramikkfiguren ”Belsebub” som hennes mor Ella Bakke lagde. Foto: O.Aa utikk med to avdelinger

Det spesielle med butikken var at det var to innganger, fordi den besto av to avdelinger. Agnes og Kristian styrte med hver sin. Agnes solgte brødvarer og sanitærutstyr. De siste varene ble pakket diskret inn! Kristian solgte melk og all slags kolonialvarer. Mange lurer kanskje på hvorfor de hadde hver sin avdeling, for besteforeldrene var vel forlikte og bodde selvsagt sammen. Antagelig skyltes det at de var svært forskjellige mennesker. Mormor var en sterk kvinne og ville ha sitt eget, og morfar hadde to slags humør, hverdagshumør og søndagshumør. På hverdagene kunne han virke litt stresset og svært opptatt, mens han var en humørfylt bestefar på søndagene. Søndagene ble også benyttet av de to til å gå gjennom regnskapet sammen.

”Vi har jo Hjallis”
Mormor var en bevisst dame som ville ha et eget hverdagsliv uavhengig av en mann. Hun var et positivt menneske, så når noen klaget på et eller annet, så hun heller det gode i saken. En gang var en nabokone redd for kald krig og den fæle atombomben. Da svarte mormor bare: ”Det går nok bra, vi har jo han Hjallis!” (den gang verdens beste skøyteløper). Jeg var veldig glad i mormor, for hun var verdens snilleste. Nesten hver dag spiste jeg middag nede hos henne. Hun var opptatt av hva barnebarnet drev med, og en gang dro vi på Gimle kino for å se den første Elvis-filmen. Hun spanderte også drosje en gang vi skulle på kino. Så bestemor på 66 var en dame som fulgte med på alt moderne.

Handel på bok
Mormors butikk var et daglig samlingssted for strøkets kvinner, for det lå under mennenes verdighet å handle, bortsett fra øl, da. Bayerflaskene ble diskret pakket inn i gråpapir. Ofte ble unger sendt på butikken: En gutt kom en gang hjem og fortalte at de snakket stygt om dem i butikken. Det hadde blitt diskutert om varene skulle skrives på juniors eller seniors bok. Gutten trodde det var to banneutrykk. 

Det var tre innganger til Kallum Kolonial (Foto: Privat). Til venstre brødvarer, i midten kolonialvarer og til høyre varemottak. Foto: Privat

Å handle på bok var mer regelen enn unntaket. Mange gjorde opp en gang i uka når far kom hjem med lønningsposen. De som ikke betalte fikk søndagen etter besøk av mormor, som var klar og tydelig i sitt tilgodehavende. Hun tok ofte med meg for å ”myke opp” kundene, og det kom som oftest til enighet om betalingen.

Melk i kummer
Brødvarene kjøpte mormor primært fra Brehmers bakeri i Storgata, som hadde ”verdens beste brød og kaker”. Kjøttvarer kom fra Ertnes og fiskevarer fra Stærk. Melken i butikken ble helt i kummer, kalt melkesåer. Der ble det til stadighet rørt for å blande melk og fløte. Kundene kjøpte melk i spann som de hadde med seg. Etter hvert kom melken på flasker. Flasken ble åpnet ved at man trykket ned en aluminiumsfolie på toppen. Der hadde det dannet seg et fløtelag og dette ble tatt av og brukt i kaffen. Senere kom et kort mellomspill med melk i trekantede plastposer, før papp helt overtok som melkeemballasje.

”Lakabrent” sild
Men tilbake til de først minnene fra besteforeldres butikk: I kjelleren på Kallum Kolonial sto det en sildtønne (butt) som betjeningen plukket opp sild fra i avispapir. Butten kunne bli ”lakabrent”, det vil si at gulbrun farge fløt opp og at silda ble harsk. Den ble spiselig igjen med utvanning, gjerne med surmelk. Grønnsåpe ble solgt i løs vekt. Det samme ble mel, sukker, kaffe (Java Mocka) og rosiner. Kaffen ble malt i butikken, for folk ville ha nymalt kaffe. Java Mocka var blanding av flere kaffemerker. Varene kom i sekker som senere ble sydd om til putevar og liknende. Under en osteklokke lå det kandisert frukt, sukat, som lignet på en lysegrønn halv melon. Kremmerhus med kandissukker og drops var også vanlige salgsvarer.

Førerkort og bil
Varer ble fraktet til kunder av en syklende visergutt. På slutten av 1950-tallet hadde mor overtatt butikken. Hun tok førerkort i 1959 og da det ble slutt på kjøpetillatelse på bil, kjøpte hun en Ford Taunus stasjonsvogn som hun fraktet varene rundt til folk med. Andre minner fra barndommen på Kallum var at hver 17. mai-morgen vekte russen nabo Nørstebø som var lærer. Han kom da ut på verandaen i underbuksa og hilste, og vi nabounger syntes det var festlig.

I nabolaget lå Klevberget, jeg understreker at det heter Klevberget med v, og der badet vi. Hoppbakken ”Himmelspretten” lå i dagens Snorres vei. Like ved lå også Gernerlunden som en gang skal ha vært gravplass for Gernerfamilien på Melløs. Det var teglverk i nabolaget og flere gartnerier. Dagens Varnaveien het Feveien, og på hjørnet av Kallumveien og Dyreveien lå det en kiosk som heter Kallum Frukt og Tobakk. Konkurrerende kolonialbutikker lå heller ikke langt unna Kallum Kolonial.
Butikken ble solgt da mor overtok en butikk i Solveien 17 og flyttet dit. Kallum Kolonial brant ned på slutten av 1980-tallet, og det ble bygd boliger på tomta.

• Forrige
• Neste