Strandsitteren artikler
Moss folkeskole hadde en egen straffebok i 50 år
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
- Publisert 21. oktober 2022
Moss folkeskole hadde en egen straffebok i 50 år
Av Oddvar Aasen
15/8-92
Sigvard Pedersen av 4de kl a blev den 6de sept tildelet 4 slag rotting paa grund af opsetsighed mod læreren. Han blev flere gange alvorlig advaret, men da det ikke hjalp maatte han straffes. Som vidne var tilkaldt hr. lærer Halset. (Thor Olsen)
Dette er første nedtegnelse i Straffebog for Moss folkeskole. Det finnes to bøker til med samme overskrift, en bok datert 1/4- 1901 og en datert 22/5-1908. Den siste bok løper helt fram til 21/11-41. Da er syv elever tildelt advarsel og formaning fordi de hadde strukket et tau tvers over gaten (Fr. Nansens gate) slik at en dame snublet og falt. Hjemmene er underrettet pr. brev.
Slag med rotting eller spanskrør
I løpet av nesten 50 år i mosseskolens historie ble altså straff uskikkelige elever måtte pådra seg, registrert i en egen bok. Utviklingen tyder imidlertid på at straffen har blitt midlere.
I begynnelse var det slag med rotting eller spanskrør (et flettet tau av rotangpalmen) som ventet synderne. De ble med andre ord pisket. Dette var en vond og alvorlig avstraffelse, så det var vel derfor det var nødvendig med et vitne. På slutten av 50-årsperioden nøyde man seg med en kraftig advarsel og gjensitting i en time.
Hendelsene forteller at det også i tidligere tider var problemer med disiplinen i mange skoleklasser. Skarmyra skole, som var Moss folkeskole, hadde ved åpningen i 1891 1130 elever. Det var opptil 40 elever i hver klasse. 16 lærere tok seg av dette store antallet elever i to skift, formiddag og ettermiddag. Det er kanskje ikke så rart at det kunne oppstår uro i klassene.
Sang frelsesarmesang
Det mest vanlige forseelsene var skulk, uorden, løgn og tyveri. Det forekom også uforskammethet og latskap. En gang i 1892 fikk fire elever to slag hver av rørpesken fordi de under marsj til gymnastikksalen hadde istemt en frelsesarmesang og rømt fra læreren i timen mens denne hadde et ærend i naborommet. Rømmingen fra timer som ikke var særlig populære, som sang, gymnastikk og sløyd, forekom også. Tre jenter ble en gang i 1892 straffet for å ta tegnet uanstendige ting på en skrivebok.
Tre elever med samme etternavn ble slått fordi to av dem rømte fra skolen, oppfordret av den tredje. Banning i klassens påhør var også en forseelse som var vanlig. Snøballkasting etter lærere medførte også piskeslag. Epleslang kunne også ende med avstraffelse.
Før nevnte Sigvald Pedersen må ha vært en fremmelig kar. for 30/11 samme høst ble han igjen straffet for skulk og oppsetsighet.
Skulking var en gjentagende årsak til straff. Dette hadde kanskje med datidens sosiale forhold å gjøre. Hadde ikke ungene i en familie nok sko, måtte en av dem være hjemme innimellom.
Mobbet NS-barn
Den siste boka strekker seg fram til begynnelse på krigen, og da blir forseelsene som ga straff interessent. At NS-barn ble mobbet, førte til episoder. En elev hadde slått blått øye på en NS-gutt, og han ble innkalt på kontoret og i NS-morens nærvær fikk han en advarsel og formaning. Samme dag hadde en annen elev sagt til NS-barnet: - Du bør ikke gå med det merket: Resultatet ble også for hans del advarsel og formaning. Det er litt uklart om det var NS-gutten eller ”jøssingen” som gikk med et merke, men politiet ble innblandet og fem gutter ble anmeldt av NS-moren for å ha fornærmet og forulempet sønnen. De fikk to dager med gjensitting og hjemmene ble varslet.
Straffebøkene forteller om en tid hvor elevene hadde få rettigheter, men også at de kunne være vanskelig å hanskes med. Det er med andre ord ikke noe nytt at skoleelever er frekke og obsternasige!
Kilde: Tre straffebøker for Moss folkeskole
Bilder: Straffeboka var en skrivebok med stiv perm. (Foto: Jan Kronberg)