Strandsitteren artikler

Vandring i Nyquistbyen

Vandring i Nyquistbyen

Av Elisabeth Vogt

120 mennesker (bildet) var med på historielagets vandring i Nyquistbyen lørdag 9. september. De ble matet med informasjon fra tidligere byarkitekt Nils Ellefsen, godt assistert av byantikvar Berit Kolden, brukthandler Arnulf Johannessen og medvandrere Kjell Olsen og Martin Foss. De to siste fortalte litt om hverdagslivet i Værlegata 30, også kalt «Spille-mannsstuen» og «Tamburstuen».

Da jernbanen ble anlagt på slutten av 1870-årene, ble den bygget på jomfruelig mark. Gjennom 140 år er byen grodd til, og flyttingen av stasjonen krever nå at hundre hus må rives, og noen må fraflyttes på grunn av støy i anleggsperioden.

Nordre del av Værlegata blir ikke berørt av ny jernbanestasjon. Men husene sør for Jernbanegata står for fall. «Port Arthur» i Værlegata 40 må også rives. Den tre etasjes leiegården ble bygget i 1901-03 av NSB for jernbanearbeiderne. Nedre del av Fjordveien og nederste del av Nyquists gate («Korkebakken») må rives. Nyquistgården må midlertidig flyttes, men terrasseblokkene nedenfor Høienhaldgata blir ikke berørt.

Holtegården/tidligere Pizzarelli blir ikke revet, men innløst fordi støyen i anleggsperioden blir uutholdelig. Det samme gjelder Karl Johans Hospital/turistinformasjonen.

Planen er at den gamle veien fra sentrum i rett linje til Kurbadet på Værlesanden skal gjenopp-rettes. Og derfra og sørover i Værlegata blir alle hus revet. Blant dem er også et av byens eldste hus.

Det var like mye diskusjon og uenighet den gangen jernbanen skulle legges gjennom Moss, som det er nå, kunne Nils Ellefsen fortelle. Men fra Stortinget i 1870-årene vedtok å bygge jernbanen, til byggestart, tok det to år. Denne gangen har det tatt 20 år.

Denne bygningen i Fjordveien som var fagprøven til byggmester Peterson skal også rives.