Strandsitteren artikler

Stortingsvalgene i 1912 og 1915

STORTINGSVALGENE I 1912 OG 1915

Jerndreier Jenssen slo redaktør Kristensen, men tapte for konsul Peterson

av Oddvar Aasen

Stortingsvalgene i 1912 og i 1915 kom til å få stor betydning for den politiske utviklingen både i lan-det og i mossedistriktet. Arbeiderpartiet mer enn doblet sitt mandattall på Stortinget fra 1909 til 1912. Fra Moss og Drøbak, som utgjorde én valgkrets, ble jerndreier Carl Jenssen ett av de nye medlemmene i den 23 mann sterke stortingsgruppa til Arbeiderpartiet. Til stor overraskelse for de fleste slo han den sittende representanten fra Det Frisinnende Venstre, Bjørn Kristensen, redaktør i Moss Avis. I 1915 organiserte de borgerlige partiene seg bedre, og Jenssen måtte vike plassen for konsul H. B. Peterson fra Høyre.

I Rygge landkrets, som blant annet omfattet Moss herred (Jeløy), nådde ikke ordfører Anton Krogsvold fra Arbeiderpartiet opp. Han måtte gi tapt mot en veteran på Stortinget, hypotekbanksjef og gårdbruker Gunder A. Jahren fra Tomter i Hobøl. I perioden 1906-1921 ble valgene avgjort med såkalt flertalls-valg i enmannskretser. Det vil si at det ble valgt en stortingsrepresentant fra hver krets. Moss og Drøbak utgjorde en bykrets, mens Moss herred, Rygge, Råde, Onsøy, Våler og Hobøl utgjorde en landkrets.

Avisstart for stortingskandidat

Studerer man valgresultatene fra de to valg-kretsene, dukker det opp mange interessante navn og tall. Arbeiderpartiet i Moss var på frammarsj i årene etter 1905, det året da lokalpartiet ble stiftet. I 1912 ble avisa Moss Socialdemokrat startet, med det formål å fremme en stortingskandidat som kunne vinne valget. I 1909 hadde rektor Jens Schreiner tapt mot redaktør Kristensen, og det så man mulighet til å endre.

Det stilte fire kandidater fra Moss og Drøbak i 1912. Foruten Kristensen og Carl E. Jenssen stilte kaptein G. Gundersen fra Høyre og disponent S. Mathisen fra Venstre. Tre varakandidater var alle fra Drøbak.

Jerndreier Carl E. Jenssen
Bilde: Moss Byleksikon

Vant med 58 stemmer

Reglene var slik at hvis ingen oppnådde flertall, ble det omvalg. Av de 2482 stemmene som ble avgitt i første valgomgang, fikk Jenssen flest med 1 042, det vil si 42 prosent. I Moss fikk han 44 prosent og i Drøbak 32 prosent. Av de borgerlige kandidatene fikk Kristensen vel 24 prosent. Foran omvalget trakk Høyre sin kandidat og ga støtte til Kristensen. Moss Arbeiderparti må ha mobilisert godt for tallet på avgitte stemmer økte med 368, og det virker som om de fleste gikk til Jenssen. Jenssen vant til slutt med 58 stemmer, Han fikk nesten 49 prosent av stemmene, og den historiske begiven-heten var et faktum. Moss var for første, og slett ikke siste, gang representert på Stortinget med en sosialist.

Varamann fra Høyre

Det som forundrer er imidlertid at vararepre-sentanten fra Moss og Drøbak ble skolebestyrer H. Aandraa fra Drøbak. Han representerte Høyre og Frisinnende Venstre og fikk 11 stemmer mer enn Arbeiderpartiets kandidat, gårdeier H, A. Ruud, også fra Drøbak. Tallet avgitte stemmer var det samme som på førstekandidatene, så noen velgere må ha støttet to forskjellige partier. Ifølge valg-forsker Bernt Aardal var det anledning til å gi ”slengere”, slik det er ved kommunevalget i dag. Noen, antageligvis i Drøbak, som stemte på Jens-sen kan ha strøket Ruud som varamann og i stedet ført opp Aandraa. Lokalpatriotismen var sterk, også den gang.

Jahren satt i 35 år

I Rygge krets var det tre kandidater. Foruten Gunder A. Jahren fra Høyre og Frisinnende, stilte det ”rene” Venstre med gårdbruker A. Krohn fra Rygge og Arbeiderpartiet med bruksarbeider H. Henriksen fra Onsøy. Jahren, som kom til å sitte på Stortinget i hele 35 år, fra 1895 til 1930, vant i første valgomgang med 50,4 prosent, så dermed var det valget over.

Fattige suspendert

Verd å merke seg ved 1912-valget var at i Moss og Drøbak var det 72 velgere som hadde suspensjonsanmelding, alle fra Moss. I Rygge krets var det 133 med en slik anmelding. Suspensjonsanmelding betød at de var fratatt stemmeretten på grunn av at de mottok fattigunderstøttelse. Alvorlig kriminalitet eller at man hadde tjenestegjort i en fremmeds makts militærvesen, ga også grunn til suspensjonsanmelding, men det gjaldt neppe mange. Mellom en og to prosent av de stemmeberettigede ble rammet av suspensjons-ordningen som var begrunnet med at man skulle være ”selvhjulpen” for å utøve en så viktig borgerrett som å bestemme hvem som skulle styre landet. Tolker vi tallene rett var det ingen på ”fattigkassa” i Drøbak dette året!

Mange kvinner på ”fattigkassa”

Går vi tre år fram i tid til 1915, hadde antallet med denne spesielle anmerkning økt kraftig, i Moss og Drøbak til 229 og i Rygge krets til 349. Hvorfor? Jo, kvinnene hadde fått stemmerett to år før, og flertallet av de ”suspenderte” i 1915 var kvinner! Det var med andre ord flere kvinner enn menn på ”fattigkassa”. Ordningen med suspensjonsanmerlding ble opphevet foran valget i 1921, da den slo galt ut, noen var jo ”uforskyldt” fattige, og ordningen krevde mye administrasjon.

Peterson en grei motstander

Konsul Hans Blom Peterson, bilde: Moss Byleksikon

Men tilbake til valget i 1915. De borgerlige par-tier i Moss og Drøbak arbeidet med å samle seg om én kandidat, og dette bekymret Moss Social-demokrat for man forsto at Jenssens mandat da ville stå i fare. Da Venstre nominerte sogneprest A. Halvorsen ble kandidaten kritisert av avisa. En prest som jo skulle være hele folkets tjener, kunne ikke la seg bruke i et politisk spill! Avisa anså sannsynligvis presten som en kandidat som kunne ta arbeiderstemmer. Kort etter kom konsul H. B. Peterson på banen som Høyres kandidat og det syntes Arbeiderparti-avisa var greit, for han var en mann å forholde seg til og man visste hva hans parti sto for! Vi må ha i minne at Gunnar Knudsen var statsminister i en Venstreregjering i disse årene, og Venstre måtte som parti tåle masse kritikk for at det var dyrtid for vanlige folk.

De borgerlige samlet seg

I første valgomgang fikk Jenssen 45,3 prosent av stemmene, Peterson 36,5 prosent og Halvorsen 18 prosent. I andre valgomgang trakk Halvorsen seg og Jenssen økte sin prosentandel til 47 prosent. Venstre-stemmene og mange av hjemmesitterne i første omgang, gikk til eieren av M. Peterson & Søn, som ble valgt. Arbeiderparti gikk tilbake med fire representanter på Stortinget, og Carl Jenssen var en av taperne. Varamannen for Peterson ble sanitetskaptein R. S. Morterud fra Høyre og Drøbak.

Jeløy-ordføreren tapte

I Rygge krets stilte ordfører i Moss herred, Anton Krogsvold, opp som motkandidat til veteranen Gunder A. Jahren. De to andre kandidatene var gårdbruker J. A. Strand fra Onsøy for Venstre og herredskasserer N. J. Andersen fra Onsøy og Arbeiderdemokratene. Jahren oppnådde nesten rent flertall i første omgang med 48,4 prosent, mens Krogsvold fikk 34 prosent. I andre valgomgang økte de to kandidatene til henholdsvis 62 og 38 prosent. Krogsvolds varamann var stenhugger K. Lunde fra Råde.

Gunder A. Jahren satt på Stortinget helt til 1930. Han var fra Rakkestad, men var gårdbruker i Tomter. Etter hvert ble han også hypotekbankdirektør. Han var lagtingspresident i 21 år, i fire år var han stortingspresident og han var leder av landsbrukskomiteen fra 1912. Landsbruksminister var han i 1920-21. Hans bror K. E. Jahren, bosatt i Rakkestad, var stortingsrepresentant for Tune krets til 1915.

Fredsappeller latterliggjort

Både i 1912 og i 1915 satte stortingsvalgkampen sitt preg på avisene i Moss. I 1912 ble de sosialis-tiske kandidatene ikke helt tatt på alvor av de tre borgerlige avisene i byen, men i 1915 hadde pipa en annen lyd. Verdenskrigen var inne i sitt andre år, og klassekampen hadde skjerpet seg. Sosialistene forfektet fredsbudskap og nedrustning, og dette ble det gjort narr av i de borgerlige avisene. De så på sosialistene som drømmende uten forståelse av storpolitikken som foregikk.

Stortingsmann Jenssen skrev sammen med sin varamann Ruud, Anton Krogsvold og stenhugger Lunde, fredsappeller i Moss Socialdemokrat, noe som ble latterliggjort i de andre avisene. Sosialistorganet skrev på sin side om dyretid, hvor særlig sukker og korn hadde steget i pris. Hvem står ansvarlig for det? Jo, de borgerlige makthaverne.

Med påholden penn?

Nedrakking både av kandidatene som person og meningene de sto for, var en gjenganger. I Moss Socialdemokrats spalter skinner det igjennom at valget ville bli vanskelig og at resultatet var høyst usikkert. Sommeren og tidlig høst var sterkt preget av det forestående valget. Utallige politiske møter ble holdt og Carl Jenssen skrev flittig sine innlegg fra Stortinget. Han fikk kritikk for at han ikke hadde gjort nok for Drøbak på Tinget. En borgerlig avis var freidig nok til å antyde at Jenssen skrev med påholden penn, det vil si Arne Magnussens, men dette ble i Moss Socialdemokrats spalter avvist som ren sjikane.

Nesten som i moderne tid

Politiske møter ble det stadig tettere med fram mot valget, og Arne Magnussen og Anne Hag-mann var på foredragsturné i Vestfold, Telemark og Østerdalen. Til Drøbak reiste Arne Magnussen til valgmøte med bil. Møtet startet ved bilens ankomst! Sosialistisk Ungdomslag sendte ”Den røde bil” på valgkampturne i fylket. Partiet hadde valgkampkontor i lokalene til Moss Socialdemo-krat og kjøring til valglokalene ble organisert. Moss Socialdemokrat trykket også flere ganger opp avisa til alle husstander i byen og distriktet. Valgkampen var med andre ord ikke ulik den vi hadde i Norge for inntil få år siden, før internetts tid.

Kilder:
• Norges officielle statistikk fra Stortingsvalgene i 1912 og 1915
• Ulf Torgersen: Norske politiske institusjoner – en innføring i statsvitenskap
• Moss Socialdemokrat 1915
• Samtaler med valgforsker Bernt Aardal
og Nils E. Øy

• Forrige
• Neste