Strandsitteren artikler

Voldsomme opptøyer mot brennevinshandel

Av Elisabeth Vogt

- Har du hørt det? Det skal visst bli pipekonsert i byen i kveld! Kommer du? Slik gikk praten i Moss 4. januar 1907. Enkefru Gerner skulle pipes ut, hun hadde åpnet brennevinsutsalget da Samlaget, som hadde enerett på spritsalg, ble nedlagt. Avholdsfolket protesterte.

Moss Avis beskrev situasjonen 6. januar:
Allerede mandag formiddag gikk ryktet gjennom byen: Her skulle det blir pipekonsert! Om kvelden kom det naturligvis mange nysgjerrige mennesker til Kongens gate hvor Gerners brennevin-utsalg var, og nedover mot torvet. De var nysgjerrige på hva som ville skje. Ved 19-tiden begynte det med piping og hyling. Slik fortsatte det en times tid. Det var tydelig at hylene kom fra ungdommelige struper som gjerne var med på opptøyene.

Politiet var møtt mannsterke opp. De hadde truffet sine forholdsregler i tilfelle at levenet skulle bli mer ondartet. Blant annet var reservemannskapet innkalt til brannstasjonen. Men politiet ville ikke bryte inn mot folkemengden, de tillot bare ikke at folkemengden stanset opp på plassen foran utsalget.

Ved 20-tiden gikk brannalarmen ved Storebro. Ut fra Brannvakta i Vogts gate rykket først brannvognen ut med hestene i galoppfart med illevarslende klokkeklemt, ned gjennom folkemengden i Kongens gate. Etter den løp reserve-mennene iført hjelm og i springfart, og deretter kom en brannvogn til som tutet «av veien» med så høy lyd at folk skvatt unna. Ved Storebro viste det seg at det var ingen brann: Alarmen var falsk. Men pipekonserten var avbrutt. Det var liten stemning for å fortsette protestene. Noen dro hjem. Andre ville dra til Jeløy hvor fru Gerner bodde, for å demonstrere sin motstand mot henne og brennevinssalget hennes. Men mobben løste seg fort opp.

Dagen etter begynte bråket i Kongens gate på nytt. Da var protestene visstnok mest rettet mot politiet. Men det hele hadde mindre omfang enn kvelden før. Da politimesteren ved 21-tiden fra en trapp oppfordret folk til å forlate stedet, gjorde mange det. Derimot fikk folketoget mot Jeløy større oppslutning enn kvelden før.

Til å begynne med ble strømmen stanset foran Kanalbroen. På politiets oppfordring sveivet brovaktene broen opp, så demonstrantene ikke kom seg over. Men det var grenser for hvor lenge også den lovlige trafikken kunne stanses. Dermed dro et følge på et par hundre mennesker mot enkefru Gerners bolig. Her ble de møtt av fogden og lensmannen, samt fire polititjenestemenn fra Moss.

Det ble hoiet og pepet og trommet på blikkbokser et par timers tid. En snøplog ble veltet ned i en bekk. Lensmannen og fogden ble truffet av ganske store steiner. Men steinene var så tunge at det ikke var noen kraft i kastene. Ingen ble ikke alvorlig skadet. Oppe i skogen ble det avfyrt et skremmeskudd, men det hadde ingen virkning. Urostifterne holdt seg på veien og politiet innskrenket seg til å holde dem unna husene.

Dagen etter ble seks – åtte menn i 20-25 års alderen innkalt til å møte på politistasjonen. Hvordan det gikk med dem, forteller ikke Moss Avis noe om.

Fylla var overveldende
Hvorfor disse protestene? Moss hadde en lang historikk som brennevinsby:
På 1840-tallet hadde byen 3000 innbyggere, 14 brennerier og 79 skjenkesteder. Fylla var overveldende. Mange ravet døddrukne omkring.

For å få redusert drukkenskapen, ble det i 1885 bestemt å samle alkoholutsalgene til et samlag, med utsalg i Kongens gate (hvor Standard Sport nå holder til), og et utsalg for beboerne i daværende Jeløy kommune i Jeløygata 4.

Til startkapital solgte Samlaget 100 aksjer, hver på 200 kroner, på det åpne markedet. Eierne fikk 5 prosent utbytte i året. Resten av inntektene skulle brukes til allmennyttige formål. Ved første utdeling ble det gitt penger til byggefondet for kommunal allmueskole (Moss Folkeskole/Skarmyra skole), til bedehus, klær til fattige barn, Moss bys forskjønnelse, Moss Turnforening, Godtemplarlosjene, Moss Totalavholdsforening og Bergmanns Badeanstalt.

Utskjenking av drammer
Samlaget skulle redusere alkoholbruken i Moss. Slik ble det ikke. På Samlaget kunne man kjøpe så mange flasker med brennevin man ville, uansett om kjøperen var beruset. Tre stjernes akevitt kostet en krone og åtti øre, og bra konjakk kroner 2,50. Selvfølgelig var lønningene da bare en brøkdel av dagens. Like ved Samlaget var det utskjenking av drammer. Det var så lett å kjøpe brennevin at det ble mye fyll og spetakkel på dansefestene, den vanligste underholdningen på den tiden.

Nyttårsaften 1908 opphørte Moss Samlag for brennevinshandel etter vedtak i bystyret. Bare fire dager senere åpnet firmaet Henr. Gerner & Søn en regulær brennevinshandel. Den hadde vært stengt mens Samlaget hadde eksistert. Carl Gerner var forlengst død, men hans enke hadde rett til å drive brennevinshandel så lenge hun levde. Hverken politiet eller departementet kunne protestere på det. Det var dette avholdsbevegelsen protesterte mot, godt hjulpet av ungdommer, som syntes det var gøy å protestere.

Saken løste seg selv, enkefru Gerner døde året etter. Deretter var det I mange år totalt forbudt å selge brennevin i Moss og resten av landet, det som ble kalt «Forbudstiden». Men mot slutten av tyve-årene forandret både befolkning og myndigheter gradvis holdning til omsetning av alkoholsterke drikker. Etter en ny folkeavstemming kunne A/S Vinmonopolet åpne utsalg i Moss i desember 1927 i Torvgården. To år senere fikk vinmonopolet også rett til å selge brennevin. Det var da bortimot 19 år siden sist det var lovlig å få kjøpt en flaske brennevin i Moss.

Familien Gerner hadde både brenneri og utsalg i Moss, og enkefru Gerner hadde rett til å fortsette utsalget da Samlaget ble nedlagt. Men det likte ikke avholdsfolket.
(Foto fra Vogtesamlingen til Mossebibliotekene)

• Forrige