Strandsitteren artikler

Tanker rundt straffeboka til Moss folkeskole:

Vold mot barn og gutteslagsmål var hverdagen
Av Svein Åge Lauritzen

I Strandsitteren nr. 2 – 2022 hadde Oddvar Aasen en tankevekkende artikkel om Moss folkeskoles straffebok fra 1892 til 1941. Straffeboka beskriver blant annet slag med rotting eller spanskrør (et flettet tau av rotangpalmen). Barn ble pisket for ulike forseelser. Det kunne være og ha bannet eller brukt ukvemsord mot andre, skriblerier på pulten, skulking, dovenskap, tyveri, slurv med leksene, ulydighet og lignende. De som kom på skolen uten sko kunne også bli straffet.

Forseelsen ble rapportert inn i straffeboka. Hva de hadde gjort og hvilken straff de fikk. Det hele ble sirlig nedskrevet sammen med tid, sted og navn. Rapporten ble alltid underskrevet av den som slo og en kollega som var vitne til avstraffelsen.

Barn skulle tuktes
Utover på tretti-tallet skjer det en forandring av straffemetodene ved Moss folkeskole. Ifølge straffeboka ble det nå færre slag og mer vekt på anmerkninger og gjensitting. Likevel var det lærere som var av den «gamle skole». Barn skulle tuktes. Selv om barna følte at de ble urettferdig behandlet, og kanskje straffet i strid med nytt lovverk, var det noe de holdt skjult for sine foresatte. Men ofte fikk de med seg melding hjem etter avstraffelsen, og da kunne det vanke en ekstra ørefik eller ris fra de foresatte.
Min far var født i 1910. Han gikk på Skarmyra folkeskole i 7 år. Karakterutskriften hans viste en elev med beste karakter i alle fag, bortsett fra i oppførsel. Det var tydelig at han likte å lære, men han var i sterk opposisjon til lærere og andre myndighetspersoner. På hans tid var de sosiale forskjellene store og vold var allment akseptert. Det var ofte slagsmål mellom gutter både i skolegården og etter skoletid. Ulike gjenger angrep hverandre uten annet formål enn å slåss og vise hvem som var « Kongen på haugen». Gutter fra ulike bydeler i yppet til strid mot hverandre og det hendte at noen fikk blått øye eller blødde neseblod.

Respekt for øvrigheta
Selv om flere elever drømte om å banke opp både lærer og brysomme voksne var det en respekt for øvrigheten som fulgte med morsmelka. En lærer kunne bruke vold mot elever, men ikke motsatt. Respekten var stor for politi, lærer - og for nabokjerringa. Volden som ble begått var ofte i form av gutte- eller fylleslagsmål. Det siste var relativt alminnelig. Politiets innelukkede bil, som gikk under navnet Svartemarja, hadde ofte travle dager for å frakte berusede personer til glattcelle på politistasjonen. Fredager var beryktet , fordi det var lønningsdag ved de mange bedriftene som da fantes i Moss.

Det var visse regler for å utøve vold. Jenter var unntatt. De var på en annen planet. Å gå til angrep på ei jente var skamløst. Å sparke var utenkelig og store gutter slo ikke de som var mindre. Kaste stein gjorde man bare ikke, og to eller flere gikk ikke til angrep på en. Det var feigt. Det var mye vold i hverdagen, men om mulig skulle den utføres med en viss ridderlighet. Virkeligheten ble dessverre ikke alltid slik, men avvik fra «reglene» kunne gi utøveren for volden et dårlig rykte som varte resten av livet.

 Fattigslig og trangt
Tilbake til min far. Han hadde sin oppvekst i Konggata som var den del av Kongens gate som sluttet ved Fossen. Her bodde folk som arbeidet på mølla eller cellulosen. Selv om de fleste fedre hadde jobb var det fattigslig og trangt med barnerike familier i de trekkfulle og dårlig vedlikeholdte gårdene.

Fordi far hadde gode evner tok skolen kontakt med bestefar om muligheten for at han kunne gå videre på middelskolen. Svaret var kort og konsist: Nei, han skal ærbe.
En viserguttjobb ble resultatet.

Senere i livet fortalte far om den sosiale kontrollen han opplevde på sine mange viserguttjobber. Eldre personer dro seg ikke unna for å irettesette eller straffe barn og ungdommer som ikke oppførte seg. Han registrerte at de mest kjente slåsskjempene kranglet og slåss med andre bråkmakere og holdt seg unna øvrigheta, og langt vekk fra politiet. Klassesamfunnet spilte en rolle også her, som på mange andre områder på den tiden.

Selv om korporlig avstraffelse ble avskaffet ved Folkeskoleloven av 1936, vet vi om at det forekom avstraffelser med linjaler og pekestokker her i Moss fram til under krigen. Det var alltid en gutt. Jenter ble normalt ikke straffet på denne måten. Selv om jentene slapp unna spanskrøret, var det likevel lærere som både lugget og kløp jentene i øra og andre steder.

Straffeboka for Moss folkeskole går fram til november 1941. Fem år etter den nye Folkeskoleloven av 1936.

Bar «ulovlig» merke
En av de siste anmerkningene i boka var av spesiell karakter. Den handlet ikke om ulydighet på skolen, men en protest mot okkupasjonsmakten.

Den 18.april 1941 blir Jens Dahlbom, elev i -7 d, fratatt et ulovlig merke som var festet på jakkeslaget. Merket var en protest mot tyskerne og Quisling regimet. Merket ble fjernet fra jakka til Jens av en NS (Nasjonal Samling) mann som personlig møtte opp i skolegården. Deretter anmeldte han Jens til politiet. 2 dager senere ble Jens, i nærvær av klasseforstanderen, tildelt advarsel og formaning for merket han hadde båret.

Etter krigen startet en ny æra for norsk skole. Moderne pedagogikk var på frammarsj og fysisk avstraffelse ble et tilbakelagt stadium. Hvor mange som ble krenket eller psykisk skadet av slag med rotting eller spanskrør ved Moss folkeskole vil vi aldri få vite. Straffeboka dokumenterte en uhyrlig historie over 50 lange år med underdanighet og fysisk avstraffelse av barn.

BILDE.
Kilde: Straffebok for Moss folkeskole

• Forrige
• Neste