Strandsitteren artikler

Gregers Winther Wulfsberg , Moss bys eidsvollsmann

GREGERS WINTHER WULFSBERG, MOSS BYS EIDSVOLDSMANN
av Kjell Henriksen

Prins Christian Frederik tok i februar 1814 tittel som Norges regent og bestemte samtidig at ledende menn innen riket skulle møtes på Eidsvoll den 10. april for å gi landet "en regjeringsform, som fuldkommen og for bestandig kunne betrygge folkets frihet og statens tarv".

Det gikk også ut beskjed om at folket skulle møtes i kirkene, hvor de skulle sverge å hevde Norges selvstendighet. Samme dag skulle det i kirken foretas valg av utsendinger til den planlagte riksforsamling. I byene valgte menigheten valgmenn blant "deres bosatte civile, geistlige eller militære embedsmænd og borgere over 25 aars alder, og disse valgte mænd fra byens forskjellige menigheter (valgte) igjen en utvalgt mand til forsamlingen...".

De utsendte representantene måtte ha med en adresse til regenten fra de som valgte ham, som bekreftelse på valget.

I Moss fant høytideligheten sted fredag 25. februar. Etter at menigheten hadde lovet å ville hevde Norges frihet og selvstendighet "sammentraadde vi underskrevne Borgere og Embedsmænd med vore øvrige Medborgere for at vælge vor Deputerede til det paabudne Møde – hvorved med afgjørende Stemmefleerhed blev valgt Hrr. Auditeur og Byfoged Gregers Winther Wulfsberg. Med vor fuldkomneste Tillid og med uindskrænket Fuldmagt, overdrages det Ham, paa Moss Innbyggeres Vegne, at stemme ved den berammede Forsamling i Eidsvold; og hva der bestemmes og antages til Kongeriget Norges Regjerings- form, det anse vi som den helligste Lov for Os og Land".
Den siterte del av adressen til prinsregenten er grei nok. Resten av adressen er en svulstig affære etter tidens skikk.

Underskriverne og da de fremmøtte valgmenn i kirken denne februarfredag 1814 var sogneprest Fredrik Rynning, konst. sorenskriver Herman Krefting, apoteker Carl Finch, tollinspektør Nilson, regimentskirurg J. Mentzler, postmester Gabr. Schmidt, borger Andreas Chrystie, borger Momme Peterson, stadskaptein Siver Rud, borger Johan Anton Zincke, agent og bestyrer Lars Semb, tollkasserer N. Hansteen, tollbetjent Døderlein, tollbetjent Beenrud, skolelærer Torstein Hallager, borger

Peder Herfordt, borger Dav. Chrystie, borger Johann Gude, borger Christian Berg, losoldermann Andreas Boug, borger Magnus Tyrholm.

Gregers Winther Wulfsberg var født i Tønsberg 26. oktober 1780. Hans eldre bror var for øvrig prest og aviseier Niels Wulfsberg, kjent bl.a. for å ha grunnlagt Morgen- bladet 1819. Men bror Niels spilte også en rolle i 1814 som utgiver av avisen Tiden.

Kortversjonen av Gregers Winther Wulfsbergs liv fram til 1814 var avholdt examen artium 1801 og juridiske studier i København med eksamen 1804. Var noen få år ansatt ved Søndenfjeldske Infanteribrigade og kom 1811 til Moss som byfoged.

Og våren 1814 var det på tide å reise til Eidsvoll, en ganske lang reise på den tiden. Men han startet med å tilbringe noen dager i Christiania, før han 9. april dro av sted. Og hans medreisende var sannelig ikke noen hvem som helst: Sorenskriver Christian Magnus Falsen (senere kalt Grunnlovens far), professor Georg Sverdrup, også en av nøkkelpersonene på Eidsvoll, samt byskriver Carl Adolph Dahl fra Fredrikshald (Halden). Sammen med Dahl ble Wulfsberg anvist losji hos en vaktmester Bøhn.

Som mange andre skrev Wulfsberg dagbok på Eidsvoll. Noen skrev dagbok for å sende løpende hjem til velgerne, andre – som Wulfsberg – synes å skrive for seg selv. Som motto skrev han ned følgende på dagbokens første side (etter Goethe): "Først da, naar træt og mat man er, er Ro og Hvile dobbelt kjær. Af Himlen selv vi kunne blive kjede, og ønske os igjen her nede."

Dagboken ble i 1882 overdratt Riksarkivet fra byskriver Wulfsberg i Bergen. Første (og så langt eneste?) offentliggjøring fant sted i professor Yngvar Nielsens

"Bidrag til Norges His- torie 1814", utgitt 1882.
Riksforsamlingen startet med gudstjeneste i Eidsvoll kirke, der professor Leganger holdt en lang og "med smiger spækket Præken".

Deretter dro forsamlingen tilbake til Eidsvoll, der de deputerte egenhendig overleverte sine fullmakter til Regenten. De valgte representantene, skriver Wulfsberg, fikk så utlevert "en trykt Billett", der det sto: "Adgang til Rigsforsamlingen paa Eidsvold for N.N" og stemp- let med rikets segl.

Dagen etter åpner Riksforsamlingen med en tale av Christian Frederik etter at representantene hadde funnet sin anviste plass – alfabetisk etter stedenes første bokstav. Wulfsberg ble plassert på bakerste rad på venstre side sett fra podiet ved siden av Jacob Aall fra Nedenes Amt (nåværende Aust-Agder fylke).

Senere på kvelden byttet Wulfsberg losji til gården Øvre Aas i Eidsvold Sogn – dårligere enn det forrige, men nærmere forsamlingsstedet. Denne gang delte han lokale med kaptein Prydz fra Nordenfjeldske InfanteriRegiment, kjøpmann Carl Stoltenberg fra Tønsberg og kjøpmann Rosenkilde fra Stavanger.

De første dager skjedde det ikke altfor meget på Eidsvoll, ifølge Wulfsberg. Men han holdt øynene åpne og skrev i sin dagbok 16. april: "Længe har jeg villet dølge for mig selv, at her, som Nogle have paastaaet, skulde existere Par- tier, men jeg er nu bleven temmelig overbeviist om, at der findes 2de Partier, som jeg troer, man kune benævne det nølende Partie (hæsitantes) der søger saameget mueligt at forhale Forretningenes Gang, og det ilende Partie (festinantes) som maaskee lidt for raskt paaskynde Forhandlingerne."

I ettertid er jo disse "partier" kjent som Unionspartiet og Selvstendighetspartiet. Etter Wulfsbergs mening var det første belastet med en overdreven "Frygtagtighed" og det siste av en altfor stor sikkerhet om muligheten til å hevde Norges selvstendighet.

Dagen etter flyttet Wulfsberg igjen, denne gang til gården Bråten, som lå i gangavstand fra Riksforsamlingen. Sammen med ham flyttet Prydz og Stoltenberg.

Så beskriver Wulfsberg de løpende forhandlinger fra dag til dag – noen greie dager, andre mer dramatiske. Og 21. april spiste Wulfsberg sammen med Prinsen – den æren gikk på rundgang.

4. mai startet forsamlingen med å vedta Grunnloven paragraf for paragraf. Av lokal interesse kan jo være at Wulfsberg viser til et argument mot Kongens rett til å erklære krig, fra Major Sibbern, representant for Smaalenene Amt og innehaver av Verne Kloster. Men para- grafen ble vedtatt med klart flertall.

I anledning behandlingen av landets regjeringsform kom Wulfsberg med følgende forslag: "At Statsraadets Medlemmer skulde udnævnes af Storthinget..." eller at Stortinget foreslår to eller tre kandidater til hver stats- rådspost, hvoretter Kongen så velger. Når "Vakance" (ledighet) inntreffer mellom stortingsperiodene velger de andre i statsrådet nytt medlem, som så godtas eller forkastes av neste storting. Wulfsberg ville heller ikke at far og sønn, eller to brødre, samtidig skulle være medlemmer av regjeringen.

Det siste forslaget gikk gjennom, mens resten av forsamlingen mente at her blandet den lovgivende forsamling seg i regjeringens ansvarsområde. Forslaget falt mot Wulfsbergs stemme.

Og med opplysningen om at para- grafene 90-92 er "Eenstemmig antaget" stanser så dagboken brått.

Resultatet av Riksforsamlingen på Eidsvoll endte som kjent med Grunnlovens antagelse og Christian Frederiks valg til konge. Da var forsamlingen "Enig og Tro til Dovre faller". Men problemene sto i kø for den nye selvstendige nasjonen og den unge kongen.

Stormaktene hadde lovet Norge til Carl Johan, og de hadde slett ingen planer om å endre den beslutningen.

Men Mossekonvensjonen av 14. august gjorde at Grunnloven fra Eidsvoll overlevde, selv om Christian Frederik måtte trekke seg. Og for å gjøre den uunngåelige unionen med Sverige formelt og juridisk korrekt, innkalte regjeringen til et ekstraordinært storting.

Stortingsvalget for Moss fant sted 16. september. De tre valgmennene ga to stemmer til kst. sorenskriver Herman Peter Vogt Krefting, mens Wulfsberg fikk den siste stemmen. Major Sibbern ble som sist valgt som representant for amtet ("fra de av fienden ikke besatte prestegjeld"), mens tre andre representanter kom fra "de av fienden besatte prestegjeld".

Det nye storting kom til å bestå av bare 79 medlemmer mot de 112 som altså møtte på Eidsvoll. Det noe merkelige sett med ettertidens øyne var hvor få av eidsvollmennene som også møtte på det overordentlige storting om høsten – det var kun 19 mann.

Gregers Winther Wulfsberg ble senere valgt til å representere Moss på Stortinget 1824 (det fjerde ordentlige storting, som satt sammen fra 2. februar til 9. august 1824), 1827 og 1828.

Det kan se ut som de gamle mossianere gjorde det de kunne for å slippe å møte i landets nasjonalforsamling. Både valget i 1821 og valget i 1824 endte med loddtrekning, og sannelig måtte ikke valgmennene også ved neste valg ta i bruk terningen.

Nok en gang utpekte de stemmeberettigede byfoged Gregers Winther Wulfsberg og grosserer Henrich Gerner til valgmenn, denne gang sammen med sogneprest Frederik Benjamin Kraft Rynning (sogneprest til Moss 1813, prost fra 1833 Rynning døde på sin gård Rabæk i Rygge 1836). Men for tredje gang på rad – nå gjaldt det fremmøte til det femte ordentlige (og tredje overordentlige) storting 1827 og 1828 - ble valget avgjort ved loddtrekning. Wulfsberg må ha vært spesielt heldig – eller uheldig - avhengig av øynene som ser, men han måtte i allfall gå løs på nok en termin i hovedstaden.

Wulfsberg var altså i 1814 byfoged i Moss. Fra 1822 ble han også sorenskriver i Moss sorenskriveri. Høsten 1830 hadde Wulfsberg planer om å forlate Smaalenene, idet han ble konstituert som justitiarius i Kristiansand. Men med virkning fra mars 1831 fikk han stillingen som amtmann i nevnte Smaalenene, en stilling han forøvrig overtok etter Valentin Sibbern på Verne Kloster. Denne stillingen hadde Wulfsberg til sin død i 1846.

Bautaen reist av Moss by 1903
Wulfsberg hadde en spennende etterslekt – her skal nevnes to. Hans dattersønn var Gregers Winther Wulfsberg Gram (født 1846 i Moss – død 1929). Gram var statsminister i Stockholm 1889-91, 1893 og 1895-98. Senere utnevnt til stiftamtmann i Hamar. Gram nøt stor anerkjennelse som folkerettslærd.

Sistnevntes sønnesønn het det samme som farfar, men han er kjent under navnet Gregers Gram, en av frihetsheltene fra siste verdenskrig. Gram ble fenrik i Kompani Linge og "var en av okkupasjonstidens dristigste sabotører". Gram falt i skuddveksling med tyskerne i november 1944, kun 27 år gammel.


Fra Rigsforsamlingens historie

Kilder:
• Riksforsamlingens Forhandlinger utg. 1914
• Norsk biografisk leksikon
• Yngvar Nielsen: Bidrag til Norges Historie i 1814 utg. 1882

• Henrik Wergeland: Norges Konstitutions Historie utg. 1897
• Kongeriget Norges Grundlov, utg. 1905
• Adler Vogt: Personalia fra det gamle Moss, utg. 1949
• Gyldendals Store Konversasjonsleksikon, utg. 1959


Et dokument med underskrifter av to eidsvollsmenn: Wulfsberg og Sibbern fra Rygge