Strandsitteren artikler
Oddheim - Byens største tregård
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
- Publisert 13. september 2015
”ODDHEIM” – BYENS STØRSTE TREGÅRD
og historien om familien Martens
av Oddvar Aasen
Oddheim, eller Helgerødgata 44 som den offisielle adressen er, er sannsynligvis det største bolighuset i tre i Moss. Huset har en grunnflate på 240 kvadratmeter.
Det har tre etasjer med god
høyde under bjelkene. Fra kjeller til møne strekker huset seg nærmere 18 meter opp, så vindusvask er ingen enkel sak i andre og tredje etasje.
Huset var et av de første bolighusene som ble reist på det som senere ble kalt Grimsrødjordet. På gamle bilder fra bysiden mot Jeløy, ruver huset alene på de store jordene rundt Grimsrød gård. Hvorfor ble dette enorme bolighuset reist her? Tomta ble skilt ut fra Helgerød gård i 1901 til Einar Christophersen. Her bygget mannen, som lokalhistoriker M. B. Landstad benevner som arkitekt, huset. Landstad oppgir byggherren som sønn av byggmester og teglverkseier Carl Emil Christophersen på Melløs gård. I folketellingen for 1900 bor Einar Christophersen i Storgaten 29 i Moss kjøpstad, og hans tittel er teglverks- og sagbruksfullmektig.
Sveitserhus i jugendstil
I 1890-årene var det byggeboom i Kristiania, og Helgerødgata 44 ble reist i slutten av denne perioden, i 1901/02. Årstallet 1902 er innfelt i husets inngangsparti, hvor det konkurrerer om oppmerksomheten med to brystfagre kvinnetorsoer.
Inngangspartiet til Oddheim
Langs Mosseveien litt sør for avkjøringen til Ormøya, står det i dag flere treetasjers trebygninger som i arkitekturen kan minne om Odd- heim. Bygningene er tatt dårlig vare på, og har mistet noe av sin skjønnhet og storhet. Byggestilen var sveitser med impulser fra jugendstilen.
I 1899 startet Moss Glassverk, og Oddheim kan i de første årene ha rommet leiligheter for høyere funksjonærer på bedriften. M. B. Landstad oppgir at grosserer Einar Bugge, disponent Hans Gutzeit og banksjef Ditlef Martens bodde i huset. Når dette var, er litt usikkert, men vi vet med sikkerhet at Martens først flyttet inn i 1908, etter at han i seks år hadde bodd på Vårli. Martens var direktør i Moss Privatbank og hadde flyttet inn etter at banken overtok huset. Gutzeit ledet Chr. August Thornes Preserving.
20 beboere i 1910 – 18 i 1974
Folketellingen fra 1910 er interessant. Da bodde det 20 personer i Oddheim. I 1. etasje holdt familien Martens til med seks barn og to tjenestepiker. Ditlef Martens med familie kom fra Kristiansund, men stammet opprinnelig fra Bergen, hvor Martens til våre dager har vært et kjent bakerfirma. I 2. etasje bodde familien Mathisen med tre barn. Severin Mathisen var disponent for den fram- gangsrike Raade Skofabrikk. Slektningen Inger Hansen hadde losji hos dem, hun var 74 år gammel og hadde litt penger. I toppetasjen bodde infanterikaptein Jens Dahl Apenes med kone og en voksen pleiesønn, samt en tjenestepike, Fanny Strand. Det bodde altså 20 personer i det store huset. I dag bor det til sammenligning sju personer på de samme 720 kvadratmeterne, mens det i første halvdel av 70-tallet var 18 personer som hadde adresse i huset. Det var ti i første etasje, fem i annen og tre i tredje etasje. Så historien gjentok seg.
”Oddheim” sett fra vest i 1909, før nabotomtene ble bebygget. Hagen var dobbelt så stor som i dag. Fotograf: Georg Kjellerød
Medlemmer av familien Martens samlet i hagen som den gang var større enn i dag: Foran fra v. Vera med Sheila på fanget og Oscar. Bak f.v. Fanny, Ditlef Martens senior, Anton, fru Lena Martens og Ditlef jr. (Bilde utlånt av Wenche Busch)
Fra bankeid til selveiere
Opp gjennom årene har Helgerødgata 44 hatt flere eiere, og mange leietakere. Banksjef Martens fikk, da banken ble nedlagt i 1925, tinglyst en rett til å bo i huset så lenge han ønsket. Gården ble da solgt til Paul Sterud. Både Paul Sterud og Rolf Sterud skal ha bodd i gården. Martens ble boende til sin død i 1934. Paul Sterud beholdt gården til 1939, da hvalskytter Ingvald Antonsen, som også eide ”Solstua”, Helgerødgata 40, overtok. I 1949 ble Moss Aktiemølle eier og i 1971 solgte Mølla huset til advokatene Pål Caspersen og Finn Brodahl. Brodahl overtok snart etter Caspersens andel.
Advokaten hadde planer om å bygge huset om til et hybelhus eller et hus med små leiligheter, men kommunen sa nei, både av trafikale årsaker og ut fra antikvariske hensyn. Huset ble i stedet seksjonert i ideelle parter. I tredje etasje flyttet Willy Haug inn og i annen etasje Ragnhild Marie Fylling. Hun solgte senere til Ole A, Bøhn. Han solgte i 1976 til Kirsten og Oddvar Aasen, dagens eiere av denne etasjen. Første etasje ble, etter at Grethe Mathisen en kort tid var eier, solgt til Ester og Leif Johan Carlsen (senere Gotte). De eier fortsatt seksjonen. Tredje etasje har hatt seks eiere de siste 40 årene.
Blant beboerne etter krigen er Ingrid og Trygve Sejersted med to barn, familien Sederholm med to barn og Clara og Richard Waitz. Bengt Blucher med familie hadde også Helgerødgata 44 som adresse en tid. Presten Hanssen-Bauer og familien Tyberg med tilknytning til Moss Aktiemølle har også bodd i huset på 50-tallet. Og det kan ha vært flere.
Seks søsken skrev husets historie
Ad tilfeldigheter og merkelige sammentreff har undertegnede fått tilgang til historien til familien Martens som bodde i huset fra 1908. Etter krigen skrev de seks søsknene som vokste opp i første etasje ned sine minner fra Vårli og Oddheim. Ditlef, den yngste, var født i 1904, og hadde hele sin oppvekst på Jeløya. Han forteller at huset lå ”langt på landet”, mellom gårdene Helgerød og Grimsrød hvor det var gårdsbruk.
Vann og avløp var et stort problem i Oddheim, da huset lå utenfor Moss bys grenser. Brønnvann og cisternevann via taket var løsningen. Med en trykkpumpe i kjelleren ble det pumpet vann fra en kjellerbrønn opp til loftet.
I tørre somre måtte man kjøre tøyet til Privatbankens vaskekjeller for vask. Det våte tøyet ble returnert for tørking på loftet. Først omkring 1920 ble vannspørsmålet løst ved at man fikk koblet seg til naboen, mølleeier Rostad, med en stikkledning.
Kloakkproblemet ble løst via et bøttesystem i bakgangen, som måtte tømmes jevnlig. Levin Johansen, som drev Vårli, utførte tømmejobben i all slags vær. Men i forbindelse med selskaper ble det ofte ”oversvømmelser” og da måtte banksjefen selv foreta tømmingen om morgenen før familien våknet. Oppvarmingen foregikk med rundbrennerovner. Belysningen var via parafinlamper fram til 1912. Først i 1930 kom det elektrisk varmtvannsbereder på kjøkkenet. I stedet for kjøleskap hadde man isskap i hovedtrappen. Huset var tungvint å stelle, så med en stor barneflokk måtte banksjef Martens ha to hushjelper.
To av Martensbarna, Oscar og Anton, foran trappen som går ut i hagen. Oscar ble aksjemegler og Anton direktør i Hambros Bank i London. (Bilde utlånt av W. Busch)
Banksjef Martens slapper av med sin merskumpipe i spisestuen i 1. etasje i Oddheim. Legg merk til panelet. (Bilde utlånt av W. Busch)
Til huset hørte en stor hage hvor mor Martens dyrket all slags grønnsaker og frukt. Etter at de eldste hadde stiftet egne familier og flyttet, sendte hun hermetisert frukt fra hagen på Oddheim rundt om i landet. Mor Martens var musikalsk og livet i Helgerødgata 44 bar preg av det. Sang og musikk og store familieselskaper var det mange av. De seks barna fikk etter hvert egne barn og ”Oddheim” var helt fram til pappa Martens død i 1934 et samlingssted for alle i storfamilien. Som sommersted leide de Kasehytten av advokat Berg, på vestsiden av Jeløy.
For de seks Martensbarna var ”Oddheim” og Jeløy en idyll som de alltid kom tilbake til. Flere av dem overførte sine følelser for ”Oddheim” til sine barn. I dag bor det et tippoldebarn av Lena og Ditlef Martens på Refsnes, så man kan kanskje si at ringen er sluttet.