Av Ole Peder Kjeldstadli

Året før Arne Magnussen ble valgt inn i bystyret organiserte han et 1. mai-tog for barn i Moss. Magnussen forteller selv i en artikkel han etterlot seg at en venn, bosatt på Kambo, hadde sendt Moss Dagblad to bilder fra noe som kunne ha vært 1. mai- feiring i Moss. Vennen visste imidlertid ikke hvem som hadde tatt bildene, eller hvem taleren var.

Arne hadde fasit på dette spørsmålet. Bildene var fra
1. mai 1909, og taleren viste den unge og slanke Arne Magnussen som sto for det første barnetoget i 1. mai- dagens historie i Moss. Arne hadde selv fått en av byens bokhandlere til å ta fotografiene og selge dem som postkort. Arrangementet ble avviklet på Skarremyren ved fjellet der Bytåtnet skole nå ligger.

Av Bjørn Odd Hansen

Del 1 behandler Rygge Arbeider Sangkor som ble etablert 13. oktober 1917 og som byttet navn til Høiden Mannskor i 1953.

 

Et forunderlig år  - Annus mirabilis i norsk historie

av Kjell Henriksen

1814 kalles ofte et av de merkeligste år i norsk historie, og det med full rett. Da året begynte, tilhørte Norge fortsatt Danmark og hadde den danske Fredrik VI som konge. Få måneder senere hadde Riksforsamlingen på Eidsvoll gjort ferdig grunnloven på rekordtid og valgt Christian Frederik til konge for et selvstendig Norge. I november var denne drømmen forlengst knust, og det første overordentlige storting valgte enstemmig den svenske kong Carl XIII (med Carl Johan som kronprins) også til vårt lands regent.

Norge ble en kasteball i stormaktenes spill under Napoleons- krigene. Den eneveldige danske- kongens storstat Danmark-Norge sto i 1807 igjen som en av få nøytrale europeiske nasjoner de andre var Sverige og Portugal. Kongen vurderte deretter at dobbeltmonarkiets beste fremtidsmuligheter lå i en allianse med den franske keiser. Men hendelsene i 1812, med Napoleons dramatiske tilbaketog fra Moskva under den strenge russiske vinteren som den viktigste begivenheten, kan sies å være begynnelsen til slutten på dobbeltmonarkiet Danmark-Norge.

Kunngjøring fra Christian Frederik

Givet på Moss 16. August 1814

Da Vi efter Opløsningen af Eders Forening med Danmark overtog Styrelsen af Norges Anliggender, var dette for at forhindre, at ikke Borgerkrig og Partie-Aand skulde sønderslide Eders elskedeFødeland.

Eders Ønske kaldte Os til Norges Throne, Vi fulgte Eders Kald; Eders Tillid og gode Sag fordrede Vor deeltagelse. Vi besluttede at underkaste Os enhver Opofrelse, for at føre Eder hine Goder imøde.

Vel øinede Vi de farer, som i en ulige Kamp truede at tillintetgjøre Eders og Vort Haab; men Vi kunde umuligen fatte, at Europas mægtigste Stater ville forene sig, for at undertrykke et ædelt og uskyldigt Folk, hvis billige Ønske var Frihed og hvis eneste Attraae var Uafhængighed.

Om Konvensjonen i Moss

av Kjell Henriksen

Carl Johans hær rykket sommeren 1814 stadig lenger inn i landet; den norske arme hadde utilstrekkelige forsyninger og mannskap, og ledelsen var stort sett motløs.
Det fantes vel egentlig ingen mulighet for en militær seier, og alle politiske henvendelser til stormaktene hadde vist seg nyttesløse. Christian Frederiks utsending i London, Carsten Anker, gjorde en fantastisk innsats og snakket med nesten alle av betydning i det engelske samfunn, men heller ikke han kunne utrette mirakler.

Konventionen i Moss

I oversettelse etter den franske original. Etter professor Yngvar Nielsen.

Konvention mellem Hs. Kgl. Høihed Kronprinsen af Sverige, i Hs. Maj. Kongen af Sveriges Navn, paa den ene Side, og den norske Regjering paa den anden,afsluttet, under Forbehold af Ratifikation...i Moss den 14de August 1814.

Artikel 1.
Hs. Kgl. Høihed Prinds Christian skal straks sammenkalde, paa den i den bestaaende Grundlov foreskrevne Maade, Norges Rigsstænder. Forsamlingen skal aabnes den sidste September, eller om dette ikke er muligt, i de første otte Dage af Oktober.

JUBILEUM OG KRIG
1914 sett gjennom ”Moss Socialdemokrat”
av Oddvar Aasen

1914 var det store jubileumsåret. Det var 100 år siden 17. mai-grunnloven fra Eidsvoll og Mossekonvensjonen som gjorde Norge til et ”folkestyrt, demokratisk land”, riktignok i
personalunion med Sverige. Det ble det feiring av, men det kom malurt i begeret. 15. mai ble jubileumsutstillingen åpnet på Frogner, og statsminister Gunnar Knudsen uttalte at den poltiske himmel var mer skyfri enn på mange år. Midt i juli ble alle tiders regatta, ”Europa-uken”, holdt i Horten. Det var en kjempesuksess. 31. juli brøt første verdenskrig ut etter at den østerriksk-ungarske tronarvingen og hans hustru var drept i et attentat i Sarajevo i begynnelsen av måneden.
Hvordan gjenspeilte dette seg i spaltene til den to år gamle sosialistiske avisen i Moss, ”Moss Socialdemokrat.

Av Ole Peder Kjeldstadli

 

Det er ikke bare i nyere tid det har vært strid om det som i dag kalles Nyquistbyen. Før grunneier Johan Nyquist fikk bygge ut området ble det kranglet med kommunen i nærmere 30 år. (Dronebilde: Terje Holm)

Av Bjørn Wisth

Rett skal være rett, lærte jeg av min gamle bestefar. I en ellers flott artikkel om Jeløys og byens store sønn, tidligere ordfører Emil Andersen, var det sneket seg inn et par faktafeil. Emil Andersen ble født 21. juni 1902 og døde etter en tids sykdom 23. februar 1973, ikke i 1972. Og bildet av «sheriffen i Moss City», som håndhilser og ønsker den folkekjære amerikanske Festus (Ken Curtis) fra TV-serien «Krutrøyk» (Gunsmoke) velkommen i Mossehallen, ble ikke tatt under jubileet i 1970 av fotograf Jan Larsen, men av undertegnede i 1971 under cowboyheltens showturné i Norge. Emil Andersen, med klengenavnet Buffalo Bill, var som de fleste guttepjokker i oppvekstårene opptatt av amerikanske cowboyhelter med blanke Colt-revolvere i beltet. Ordføreren benektet aldri at han under lek som «Buffalo Bill» fikk kjeft hjemme for å ha sikret seg «skalper» i beltet av hårfletter fra noen småjenter i nabolaget.

Av Torunn Lister Bergsbakken. Delt med tillatelse på Mossehistorien.


Torunn Lister Bergsbakken er en 81 år gammel dame, bosatt på Gjøvik. Hun bodde sine første åtte leveår i Moss. På Facebook har hun skrevet ned sine barndomsminner fra de fem krigsårene. Hun forteller om dagliglivet, men også om alvorlige hendelser. Den første artikkelen i Strandsitteren handler om hvordan man skaffet mat og klær.

Flere artikler vil følge i kommende numre. Torunn forteller:

 

Torunn Lister Bergsbakken på besøk på gamle tomter foran Helgerød gård. (Foto: Privat)

Av Torunn Lister Bergsbakken. Delt med tillatelse av Mossehistorien.no

Torunn Lister Bergsbakken er 82 år gammel. Bosatt på Gjøvik. Sine første barneår bodde hun på Torderød på Jeløy. På Facebook har hun delt sine barndomsminner fra krigen. Hun forteller om dagliglivet slik et barn opplevde det, og om dramatiske hendelser i Moss. Tyske soldater var den gang plassert på Jeløy skole, og gata fra Helgerødgata mot skolen som i dag heter Folke Bernadottes gate, het den gang Skolegata. Den første artikkel sto i Strandsitteren 2/19. Alle hennes Facebookinnlegg finnes på mossehistorien.no, redigert av Arve Tomt Gundersen. Han har vært behjelpelig med å finne aktuelle bilder til artikkelen. I litt forkortet og redigert versjon følger her andre del av Torunns historie. Denne gang med vekt på krigens alvor.

AIF-klubben Sprint-Jeløy

Av Ole Peder Kjeldstadli

Sportsklubben Sprint-Jeløy har røtter tilbake til 1926, da både Jeløy Idrettsforening og Sportsklubben Sprint ble stiftet. Sprint-Jeløy gjør øya til et bedre sted å bo, heter det på klubbens hjemmesider. Klubben er i dag distriktets største idrettsklubb med over 600 aktive medlemmer. Sprint-Jeløy er den største fotballklubben i Østfold fylke med ca. 50 påmeldte lag. Takket være frivillighet og støtte fra personer og bedrifter i lokalmiljøet, har klubben et tilbud til alle som vil spille fotball uavhengig av alder og nivå – fra 7-åringer til seniorer. Sprint-Jeløy er tuftet på bredde, miljø og toppsatsing.

VG-journalist Ole Kristian Strøm, bosatt i Våler, fant dette bildet under et besøk i Moskva. Flere av spillerne på bildet er fra Sprint

Av Ole Peder Kjeldstadli

 

I Norge på 1800-tallet var det befolkningsoverskudd og husmennene var svært tallrike. Husmennene utgjorde en sosial klasse under selveiende bønder. Og de utgjorde den arbeidskraften jordbruksnæringen hadde behov for.

Av Bjørn Odd Hansen

Som vi så i del 1 i historien om Rygge Arbeider Sangkor, så satte krigen også sitt preg på korsangen, men det ble arrangert aftenunderholdninger hvor publikum ga en skjerv.

Her er et utdrag av protokollene fra arbeidsanstalten «Prinds Christian Augusts Minde» i Kristiania. Hit ble folk sendt fra hele Østlandsområdet.
Vår fil er en oversikt over de som var født eller bodde i Moss, Rygge eller Våler, og hadde et opphold på anstalten.
Finner du et kjent navn så bruk årstall og dato fra kolonnen «Naar og etter hvis ordre indkommen», og finn flere opplysninger i Digitalarkivet.
Der ligger scannede sider i kronologisk rekkefølge under «Prinds Christian Augusts Minde». Trykk først på «Om Digitalarkivet» og så «Om kjeldene». Langt nede på venstre side finner du Prinds Chr. Aug. Minde.

Bildet under viser bare litt av fila. Klikk på bilde så vil du få ein pdf som viser heile fila.  

ARBEIDSLIVMINNEFORFATTER IRENE TORSTENSON:

Personlige minner viktig for våre etterkommere

av Oddvar Aasen

− Personlig, men ikke privat. Det var en umiddelbar reaksjon jeg fikk på boka mi «49 år i sol og regn». Dette sier Irene Torstenson når Strandsitteren intervjuer henne om det å skrive ned minner fra et langt liv. Boka kom for et par år siden i serien Arbeiderminner fra Moss, og Irene skrev om sitt liv og om de mange arbeidsårene hun hadde på Helly Hansen.

Hvordan startet det?

− Terje Gorm Hansen, administrerende på Hansen Protection, ringe en dag med følgende opplysning: Irene, jeg har en morsom oppgave til deg, du skal skrive bok om Helly Hansen!

− Hva?

− Jo, jeg har lovet museet å finne en forfatter til en bok om Helly Hansen og Hansen Protection. Du er den forfatteren.

Irene ble ganske perpleks, men etter å ha tenkt seg om og etter samtaler med Fred Iversen som leder gruppa om arbeidslivsminner og Bjørg Holsvik ved Moss by- og industrimuseum, tok hun på seg oppgaven.

Men du hadde ingen erfaring med å skrive?

ÅRET FØR ÅRET
av Kjell Henriksen

Professor Georg Francis Hagerup var statsminister og sjef for justisdepartementet i sin andre regjering (den første virket fra 14. oktober 1895 til 17. februar 1898) ved inngangen til 1904. Som statsminister i Stockholm utnevnte han Sigurd Ibsen, dikteren Henriks sønn og Bjørnstjerne Bjørnsons svigersønn (Sigurd Ibsen var gift med Bergliot Bjørnson, og deres sønn igjen fikk navnet Tancred, gjerne kalt "dobbeltbarnebarnet" på grunn av de to ikke helt ukjente bestefedrene).

Et annet medlem av regjeringen var skipsreder Christian Michelsen, som begjærte avskjed 28. februar 1905 og deretter dannet sin egen regjering. Men det er en annen historie...

Det sittende storting ble valgt i 1903 (det 53de, 54de og 55de ordentlige storting). Kong Oscar II, fortsatt både svensk og norsk konge, åpnet det 53de ordentlige storting 19. oktober 1903, mens statsminister Hagerup oppløste det samme 20. mai 1904. Og Hage- rup åpnet så det 54de ordentlige storting 12. oktober 1904 som ble oppløst av den daværende norske regjerings formann, Christian Michelsen, i oktober 1905.

NÅR ARKIVER FRA JELØY-SKOLER BARE DUKKER OPP
av Anne Brekke Jørgensen

Moss kommune har for øyeblikket ikke den fulle og hele oversikt over sin arkivbestand. Å skaffe seg denne oversikten er et arbeid som pågår hele tida og som kan gi mange overraskelser.

Skolene i Moss hadde sine egne arkiver fram til 2009. Da overtok Sentralarkivet ansvaret og all dokumentasjon ble elektronisk arkivert. Flere av skolene jobber nå med å rydde papirarkivene sine. Arkivene etter de nedlagte skolene, som Skarmyra, Grindvold og Kambo, er ferdig ryddet og arkivert på Rådhuset. Det samme er arkivene til Bytårnet og Jeløy skoler.

Ramberg ryddet og vi fant
Ramberg er en av skolene som rydder, og i den forbindelse dukket det opp noe spennende. Skolen er forholdsvis ny, fra 1976, men arkivene viste seg å inneholde materiale som var mye eldre enn dette – flere pappesker, stabler med møtebøker, en hel haug bilder med rammer osv.Vi trodde at materialet skulle være fra gamle Jeløy skole, som Ramberg var ment å erstatte, men det var mer. Det var nemlig også mye fra Søndre Jeløy skole, som Jeløy skole het opprinnelig, men også fra selve skolestyret i Jeløy herred, dvs. Jeløy kommune.

ARNE MAGNUSSEN OG AUGUST P. HORN
av Oddvar Aasen

Av Ole P. Kjeldstadli

Blant papirene etter Arne Magnussen finnes det også en omtale av redaktør og eier av Moss Avis, Bjørn Kristensen. Her følger portrettet Magnussen skrev, supplert med opplysninger Bjørn Kristensens barnebarn Elisabeth Vogt har.

   .    

            Arne Magnussen                                   Bjønstjerne Bjørnson                                Bjørn Kristensen

Arne Magnussen skriver at Kristensen kom til Moss med Bjørnson-glorien om sin panne. Som eier av Moss Avis greide han med små midler, men med stor journalistisk dyktighet å gjøre avisen, særlig blant arbeidere og i radikale kretser, til en meget populær avis.

Bjørnson-navet en trylleformel
Magnussen husker at som skoleelever sa guttene til hverandre når de så Bjørn Kristensen komme gående: «Ser du han, Bjørnson er onkelen hans»! Bjørnsonnavnet var ifølge Magnussen som en trylleformel. Bjørn Kristensen fikk på en eller annen måte rede på skolegutten Arnes innstilling overfor Kristensen. Da skolegutten mange år senere ble stortingskandidat, og Moss Avis skulle føre valgkamp mot ham, uttrykte Kristensen: «Jeg kan ikke riktig få dampen opp overfor Arne Magnussen, jeg vet han har beundret meg siden han var liten gutt».

En pressemann utenfra
Magnussen beundret Kristensen og sa han var en modig, ung mann. Moss var på mange måter en solid høyreby, en by sterkt preget av meget formuende, aristokratiske familier. Så kom denne unge mannen utenbys fra og blandet seg som pressemann inn i Moss bys stell og styre. Det var uhørt! Den tids mossinger var sterkt lokalpatriotisk preget, de gamle slekters mossinger. Det var den gangen, poengterer Magnussen, et visst skille mellom de innfødte (det blå blods mossinger) og innflyttere.

Hadde Bjørnson-preget
Bjørn Kristensen gikk modig og rank fram i kampen. Han var høy og slank, og Bjørnson-preget kjempet han den glade kamp. Hans skjold var alltid blankt, og han førte sin kårde med «megen eleganse». Bjørnsonpreget. Ingen av Bjørnsons fire sønner lignet slik på Bjørnson selv som nettopp Bjørn Kristensen.

Magnussen sier man må ha opplevd 1890-årenes Moss, og man må ha opplevd Bjørn Kristensen for å forstå ham og datidens Mossinger. I arbeiderkretsene, også utenfor disse kretser, men særlig blant arbeiderne var han elsket og beundret. En eldre mossemann fortalte en gang til Magnussen: «Bjørn Kristensen har gjort meget på den sosiale front, utrettet meget for arbeiderne, skjønt det er glemt nå».

Kristensen talte med varm
Magnussen beskriver et tog som gikk gjennom gatene. 1. maitoget var det. Som skolegutt sto han ved Uelands- gården i Henrik Gerners gate. Der gikk hans far i toget! Skolegutten Arne var stolt, hans gutteøyne tindret. Sammen med faren gikk den senere rektor J. R. Schreiner. De gikk mot en talerstol. Arne løp ved siden av toget. Toget var bare for voksne. På talerstolen sto selveste Bjørn Kristensen. Talerstolen var som skapt for nettopp ham! Kristensen talte godt, og han talte med varme.

Sluttappellen fremførte han med ekte følelse, og denne appellen levde videre i Arnes sinn: «Arbeidere, fremtidens Norge over våre grave blomstre skal som en Herrens have»! Disse ordene lød som røsten fra en profet. Det var som de var talt av høvdingen på Aulestad!

Bjørnson i Moss i 1897
Arne Magnussen beskriver Bjørnsons 17. mai-tale i Moss 1897. «Det ble en minnerig Dag da Bjørnstjerne Bjørnson holdt Festetalen for Folketoget. (Det ble siste gang han talte i Moss.) Bjørnson fikk Solen ret i Ansigtet og det generte den store Dikter i høi Grad, hvad han høilydt gav til kjende. Ved sin Tales ildfulle Glød henrev han Sindene slik, at flere av de kvindelige Tilhørere graat av bevægelse. Talen blev hyppig avbrudt av Salutskyting fra Skarmyrfjellet».

Kilder:
Wikipedia
Moss byleksikon
Arne Magnussen, Mappe 5
J.H. Vogt Med Moss Avis gjennom 100 år

 

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag112
Igår428
Denne uka1035
Denne måneden8507
Totalt2499857

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown