Strandsitteren artikler
Karin var hushjelp på Torderød under krigen
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
- Publisert 01. juli 2021
Av Oddvar Aasen
Da Karin Liv Bromann Løken var ung, det si under krigen, hadde man fortsatt den ordningen i Norge at tjenestefolk måtte binde seg til et halvt år av gangen. Fra 14. april, vårdagen, til 14. oktober, vinterdagen. 14. april 1942 fikk Karin huspost i Moss. Dagene ble kalt «faredagen» eller «flyttedagen».
Karin var 20 år i 1942 og det var vanskelig å få arbeid i Sarpsborg-distriktet hvor hun bodde. En annonse på siste siden av Kvinner og Klær fristet med jobb i Moss, og den unge Skjeberg-jenta søkte og ble ansatt. Da kontrakten var over fikk hun arbeid på gartneriet til et barnehjem på Grorud i Oslo. Imens hadde en venninne av Karin fått arbeid på Torderød gård med en månedslønn på 100 kroner, kost og losji. Til sammenligning hadde Karin 80 kroner i lønn i husposten. Det var en god lønn den gang, og venninnene tilbake i Skjeberg tjente 25 kroner måneden.
Karin som ungjente den gang hun tjente på Torderød. (Foto: Privat)
Rosende attest
Husfruen var venninne med fru Esther Oppegaard på Torderød, og hun kunne anbefale Karin til arbeid på Torderød fra 14. oktober, altså vinteren 43/44. Med seg fra Torderød fikk hun, 14. april 1944, en kort, men meget rosende attest. Sommeren 1944 tilbrakte hun på et gartneri i Lier. Så kom det brev fra fru Oppegaard, om at ville Karin tilbake, var det arbeid å få på Torderød også vinteren 44/45. Hun skulle være innehjelp, men også lage mat, til tross for at det egentlig ikke var hennes favorittarbeid. Nå var det færre ansatte enn før på Torderød. På gården bodde fru Offenberg, mor til fru Oppegaard, og hos henne gikk Karin «i lære», og hun fikk status som halvveis kokke. Hilding Gustavsson var sjåfør og bodde med familien i sidebygget.
Attesten Karin fikk av fru Oppegaard var kort, men meget god. Legg merke til håndskriften.
Stor selskapelighet
I den første perioden Karin arbeidet på Torderød hadde de to stuepikene hvert sitt rom med eget bad i den nordlige delen av huset, som senere ble kjøkken på Moss Husmorskole. Da hun kom tilbake året etter hadde advokat Røsholdt overtatt disse rommene og innehjelpen ble henvist til et lite rom en etasje opp. Mogens Oppegaard var direktør på Moss Glasverk, og det var mye selskapelighet på Torderød, Selv om det var krig og mangel på det meste for folk flest, skortet det ikke på råvarene på Torderød. Oppegaard selv satt som vernepliktig offiser internert i Tyskland.
På slutten av krigen overtok tyskerne Torderød og familien Oppegaard måtte flytte tvers over Helgerødgata, inn i familien Egers hus.
Flyalarmer og bombing
Da flyalarmen gikk før Norvard ble bombet i Mossesundet i romjulen 1944, måtte Karin vekke minstebarnet Ellen (senere Vidar) og gå i kjelleren. Der søkte også gjestene i et juleselskap tilflukt. Eksplosjonen var kolossal og det tyske luftvernet på Jeløy skole skjøt tilbake. Karin opplevde også bombingen av Horten og bensinanlegget på Valle på slutten av krigen. De allierte slapp før bombing ut sporlys i fallskjermer, og et krigsminne var da en silkefallskjerm landet på Grimsrødjordet. Der ble den raskt plukket som materiale til en brudekjole.
700 kroner for sigaretter
Hvor stor varemangelen var, forteller følgende to historier:
Av sin første husfrue hadde Karin fått en sekk med poteter. Foreldrene hennes i Sarpsborg hadde ikke slike varer, og Karin stablet sekken på sykkelen og dro på jernbanen for å sende den sørover. Ekspeditøren ba på sine knær om å få kjøpe noen poteter, men den gang ei. Potetene skulle til Skjeberg.
Tobakk var mangelvare, og tobakksplanter ble dyrker rundt i hagene. Bladene sendte man inn og fikk sigaretter tilbake. Mens hun bodde i Skjeberg fikk Karin en bunt blader av en venninne, og sigarettene de ga ble solgt for 700 kroner. Et betydelig beløp den gang. Det var syv ganger månedslønnen i den senere godt betalte jobben på Torderød. For pengene kjøpte hun en drakt til 136 kroner. Resten sparte hun og dekket halvparten av betalingen for tomta hun og mannen bygde hus på i Ivar Aasen gate.
Sine 97 år til tross, Karin er mer åndsfrisk enn de fleste. Hun følger med på nyhetene og leser aviser grundig. Skal du ha greie på en begivenhet som har stått omtalte i Moss Avis, er det bare å ringe Karin. Dagen jeg traff henne var hun opptatt av alle leilighetene som skal bygges i Moss. Hvem skal bo der, var hennes spørsmål?
I dag bor Karin Liv Bromann Løken i leilighet på Framnes med utsikt mot fergetrafikken på Værla. (Foto: Oddvar Aasen)