Strandsitteren artikler
Verket - En skål for Theodor og Sara
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
- Publisert 30. desember 2013
En skål for Theodor og Sara
av Kirsten Wiik
Theodor Peterson (1839-1888) ble som kjent en mektig trelastforhandler og visekonsul i Moss. Han var den sjette i en søskenflokk på åtte av Hedevig Jacoba Sandberg (1808-1893) og Peter Christian Peterson (1800-1843). Da Peter Chr. døde giftet moren seg på nytt i 1848 med Hans Blom. Hun overlot da forretningene til ham.
Dagbokbeskrivelser
Vi kjenner Theodor Peterson fra hans virke i Moss og beskrivelser fra mosselitteraturen. Mindre kjent er dagbokbeskrivelser hvor vi får mulighet til å komme litt nærme personene. Theodor var en av mange personer som Marie Sandberg (1835-1920) skildret i sine dagbøker fra 1860- og 70- årene.
Historiene deres tvinner seg inn i hverandre. Marie Sandberg og Theodor Peterson var slektninger og venner og traff hverandre i mange familie- og venneselskaper. Slektskapet gikk gjennom Maries mann, overrettssakfører Fredrik Sandberg (1826-1901, byfogd i Moss fra 1881). Theodors mor Hedevig var Fredriks tante. Barbra Ring har i boken sin "Den gang da jeg var Pige" gitt følgende bilde:
"Naar jeg tænker paa Byen og Omegnen, særlig da Jeløen, synes jeg det ligner et Telefonkart, hvor der gikk Linjer kryds og tvers fra Stationene: Sandberg, Peterson, Wankel, Thorne, Sundt, Gerner, med gamle fru Blom født Sandberg i første Egteskap Peterson, som Hovedcentral paa Grønli, hvor alle Traader møttes." De nevnte familier var inngiftet i Sandbergslekten.
Skål for de forlovede
27. august 1861 blir Theodor og Sara med flere buden i selskap. Marie Sandberg skildrer det slik: "27. august var vi budne til Elling- gaard til Darres, stor Middag, der skulde nemlig være Barnedaap for den førstefødte Søn, de havde to Døtre blot før og denne Søn var da saadan glæde. Der var stor Fest, en masse Mennesker baade fra Moss og Fredriksstad, Champagne og Taler over en lav Sko, og Dands hele Aftenen. Der så jeg for første gang Løitnant Støren som da netop var bleven forlovet med Sofie Larsen.
Der var ogsaa som Nyforlovede Theodor Petersen og Sara Thorne fra Drammen. Han hadde lært henne at kjende i Sommer paa Moss, hun og hendes Moder samt flere Søskende laa her i Ferierne og badede. Han hadde gjort stærk Cour til hende paa en Badesoirée og da vi kort efter hørte at han var reist til Drammen vidste vi saa omtrent hva kl. var slagen. Samme Dag som han var kommet hjem fra Drammen mødte jeg ham paa Canalen han skulde kjøre ud til Grønlie for at melde sin Forlovede.
– Nu maa jeg vel gratulere Theodor, sagde jeg – Hvormed da? spurgte han og smilte meget polisk – Det ved du nok – med Sara vel, svarte jeg. Nei, hvoraf ved du det – forresten er det sandt, men du maa ikke tage mig i Haanden, udbrød han, da jeg rigtig hjertelig vilde trykke hans Haand til Tegn paa min oprigtige Glæde over Forlovelsen – ellers saa skjønner alle Mennesker det og det er saa leit, forresten kan du gjerne tale derom nu."
Sara Margrethe Caroline Thor- ne fra Drammen var født 29. juni 1846. Hun var datter av Stadshauptmand Johan Fredrik Thorne og Gurine f. Paasche.
I dagboken sin skriver Marie Sandberg videre: "Sara Thorne er ikke mer end 16 Aar, men ser forresten ældre ud da hun er stor og temmelig fyldig, meget vakker, med særdeles friskt og livlig Udseende, nydelig Hud – ja i min Smag utmærket peen. Hun er meget ligefrem og naturlig, har derfor mangen erfaring at høste i de forholde hun indtrænder, som ofte ere vanskelige nok."
Ettermiddagen og kvelden ble fin med en utmerket middag med "en masse" mennesker og siden dans. Direktør Sandberg holdt "en mængde" taler og utbragte deri- blant Theodors og Saras samt løyt- nant Widerbergs og frøken Jervells skål, som også var nyforlovede.
Bryllup
To år senere, 30. juli 1863, giftet Theodor og Sara seg. Om bryllupet forteller hun: "I dag er hele Familien reist til Drammen til Theodor Petersons Bryllup med Sara Thorne; de eneste som ikke ere der er Tante Inger og Anne,fordi den sidste ikke er buden har den første ikke Lyst, og A.D. Sundt og jeg der begge have gyldige Grunde til at være hjemme." (Marie er på dette tidspunkt høygravid med sitt andre barn Holger som kom 17. august).
Bryllupet hadde gått for seg med mye stas og bruden var den nydeligste brud alle hadde sett. Søndag 2. august hadde de nygifte dratt til utlandet igjen (de hadde også en utenlandstur før bryl- lupet) og kom hjem i september. De hadde vært i Tyskland og i Paris. Ved ankomsten kom de rett opp til Marie og Fredrik som hadde barnedåp. Der var da hele familien samlet.
Farvel Hans Blom : Hans Blom hadde vært syk sommeren igjennom og 8. august 1868 dro han mot Carlsbad. Han ville ikke ha andre enn Theodor med seg. De nådde Carlsbad og Hans drakk visst noen ganger av brønnen men sporet ingen bed- ring, tvert imot rådde legene ham til å forsøke å nå hjem.
"Langsomt dro de hjemover igjen, men kom ikke lenger enn til Magdebourg hvor han døde av Hjerteslag om Morgenen den 2. September", skriver Marie. "Denne Turen må ha vært temmelig vanskelig og tung for den 29 år gamle Theodor. Theodor hadde telegrafert hjem og Thornes kom han i møte. De bragte Liket av den 45 år gamle Hans Blom tilbake med Dampskibet Kong Sverre Tirsdag 8. September, og Torsdag den 9. ble han begravet fra Gården i Byen fulgt av en tallrik Sørgeskare. Presten Wille fra Rygge holdt Tale i Sørgehuset, Lie i Kirken og ved Graven ble Talen holdt av Fader." (Jeg antar hun mente sin far, som hun ofte kalte Fader: sognepresten i Tune, Holger Ferslev Sinding).
Th. Petersons på utenlandstur Marie skriver om flere uten- landsreiser som Petersons foretar og sommeren 1869 blir hun selv med. Henriette Thorne er også med. "Vi innskipede os her en Torsdag paa Kong Sverre og droge til Kiel hvor vi ankom i deilig Veir efter at have havt temmelig Vind paa den første Del av Reisen og en del Søsyge", forteller Marie. De reiste til Hamburg, var i Lübeck og spilte i Travemünde og så på den store blomsterutstillingen i Hamburg og derfra igjen over land til København hvor de var fra fredag til onsdag og hadde det "saare fornøieligt". "Ja denne Tur vil staa for mig hele mit Liv." sier hun. "Jeg er dem saa taknemlige jeg havde jo aldrig tænkt at komme udenfor Norge. Udmærket snille og hyggelige have de ogsaa alle været det er sikkert."
