Moss Historielags nye bokprosjekt
Torsdag var første samling med skribentene og andre ressurspersoner til Moss Historielags nye bokprosjekt. Vi møttes på House of Foundation for å bli kjent med hverandre og det nye bokprosjektet. Ikke alle skribentene hadde anledning til å møte opp, men det vil bli flere anledninger. Det var leder Per Vorum i Moss Historielag som ønsket velkommen og orienterte om bakgrunnen forbokprosjektet. Som kjent utga Moss
Historielag boka «Moss som den er og var», som bursdagsgave til Moss i anledning av feiringen av byens 300 års jubileum. Boka dokumenterte byen slik som den så ut i jubileumsåret 2020.
Den nye boken vil bli annerledes, en bok som skal studere utviklingen de siste 25 år og som vi tror vil bli viktig for fremtidige mossinger som skal studere utviklingen i «de siste 25 år». Historisk kunnskap er en forutsetning for gode beslutninger. Moss Historielag har fått Pål Bjerketvedt til å påta seg redaktøransvaret, noe vi er svært glade for.
Svalgangshuset fra Rør – en av Rygges eldste bygninger
Julie Riddervold Johansen
Rørhuset er et typisk Østfoldhus, og er i dag en av få bevarte bygninger av dette slaget i Østfold. Huset representerer en type bygning som har vært kjent fra andre gårdstun i området Rygge og Moss. Bygningen inngår i dag som en del av det rekonstruerte museumstunet på Bygdetunet, sammen med den gamle Grønvoldsmia, stabburet fra Tollefsrød, og bryggerhuset fra Lyby. Huset var opprinnelig våningshus på gården Nordre Rør i Rygge.
Parkteaterets historie 1937 – 1979
Av Arild Johnsen
Parkteaterets historie begynte med planer om å bygge boliger/forretninger i en ny gård i Dronningensgate 25. Denne gården ble sammen med Parkgården (Dronningensgate 30) tvers over gaten bygget i den moderne funkisstilen og tegnet av arkitektbrødrene Leif og Ernst Torp fra Oslo. Mossearkitekten Fr. E. Thoring ble engasjert i planleggingen av Parkgården, som sto ferdig i 1934. Byggmester var Sigurd Peterson.
Dronningensgate 25 ble oppført av byggefirmaet AS Moss Byggeselskap og har form av en nesten kvadratisk kube med flatt tak. Det er mønstermurt rød tegl i brystningene på fasaden.
Bjerget - 'Bærja'
Tekst og foto Arild Austad
På et gammelt kart over Moss fra 1834 finner du området 'Kullebund'. Folk sa helst 'Kølabånn'. Navnet forteller om en virksomhet som nå har opphørt her, men som var svært viktig for noen hundre år siden. Det var kullmiler som produserte trekull til industrien. Området ligger øst for Kongens gate og er et kupert boligområde med bratte skrenter og bare fjellrabber i dagen – det er Bjerget. Gammelt folk på Bjerget vil si at området Bjerget starter der veien Bjerget begynner; ved nr. 2 . Der slutter Wulfsbergs gate. Noen vil i dag si at deler av Wulfsbergs gate og Nedre Bjerget må regnes med til området Bjerget.
Karin var hushjelp på Torderød under krigen
Av Oddvar Aasen
Da Karin Liv Bromann Løken var ung, det si under krigen, hadde man fortsatt den ordningen i Norge at tjenestefolk måtte binde seg til et halvt år av gangen. Fra 14. april, vårdagen, til 14. oktober, vinterdagen. 14. april 1942 fikk Karin huspost i Moss. Dagene ble kalt «faredagen» eller «flyttedagen».
Karin var 20 år i 1942 og det var vanskelig å få arbeid i Sarpsborg-distriktet hvor hun bodde. En annonse på siste siden av Kvinner og Klær fristet med jobb i Moss, og den unge Skjeberg-jenta søkte og ble ansatt. Da kontrakten var over fikk hun arbeid på gartneriet til et barnehjem på Grorud i Oslo. Imens hadde en venninne av Karin fått arbeid på Torderød gård med en månedslønn på 100 kroner, kost og losji. Til sammenligning hadde Karin 80 kroner i lønn i husposten. Det var en god lønn den gang, og venninnene tilbake i Skjeberg tjente 25 kroner måneden.