Arne Magnussen søker forfatter
Av Oddvar Aasen
I en av mine siste artikler i Moss Dagblad i 1980 skrev jeg at Arne Magnussen var den største sønnen Moss hadde fostret. Det fikk bypatrioten og redaktøren i konkurrenten Moss Avis, Frederik Th. Bolin, til å hamre løs på skrivemaskinen.
Bolin ramset raskt opp navn på 10 andre personer som kunne utfordre mitt forslag. På hans liste var det direktører, fabrikkeiere, banksjefer, kunstnere og konsuler som var kvalifiserte til hederstittelen!
Spor over alt
Nok om det. At Arne Magnussen (1884-1970) var stor kan det ikke herske tvil om. Han må ha en stor del av æren for at Moss ble den byen som den ble før og etter krigen. Han satte spor etter seg i politikken, i næringslivet, i utformingen av byen og i byens kulturelle og sosiale liv. I tillegg var han en sentral politisk kraft i Østfold gjennom sitt arbeid på Stortinget.
I Moss byleksikon har historiker Per Edfeldt listet opp hans mange verv og aktiviteter (litt forkortet):
Arne Magnussen ble valgt inn i Moss bystyre 1910, og satt der fram til 1933. Han representerte Moss Arbeiderparti og Moss Socialdemokratiske Arbeiderparti.
Referat fra møtet 16.januar 2024 Slektsforskning på Justus
Årets første møte er gjennomført i slekt forskergruppen. Tross snøværet kom alle hjelperne, Hugo Hansen, Margaret Strand, Eilert Hansen, Morten Edvardsen, Knut Thorvaldsen og Liv Berger. I tillegg kom det heldigvis 3 personer som alle hadde problemer, og som de ønsket hjelp til å løse. Alle 3 er medlemmer. En ville ha hjelp til å finne slekten bakover i Eidsvoll-området. En har fått kjempefin hjelp av Knut,både privat og på møter. Hjelp til å finne frem i mange kilder. Den siste fikk også god hjelp. Slekt som ikke var et Olsen - Hansen navn og som kan gi mange flere treff og
mye å lete i. De var heldige alle tre, som fikk flere til å hjelpe til. Det ble servert kaffe og noe å bite i og praten gikk livlig rundt bordet.
Det blir alltid innhentet opplysninger som gruppen jobber videre med til neste møte igruppen. Tror nok at de tre var fornøyde.
Liv Berger
referent
Gassen lyste opp Moss fra 1857
Av Paul Norberg
Da Moss Gassverk sto klart, ble Moss med ett en lysere by. I boka Moss Lysverkers historie står det: «Kaffekjeler og middagsmat putret nå over gassblussene i befolkningens boliger, og gasslyktene lyste opp for alle som skulle beferdes i mørket».
Menn med metallspann; det er et minne fra barndommen, da det var kalde vintre på 1950-, og -60-tallet.
Mannfolka kom fra arbeiderstrøkene rundt Værlegata, Strandgata og områdene rundt kanalen. De var ute på «ulovlig tokt» for å hente koks.
Leilighetene i Værlegata var dårlig isolert, og det måtte fyres hardt for å holde varmen innendørs. Det var kostbart å få tak i god ved. Men kokslagrene, som var plassert bak boligbrakkene ved Værlebrygga, var redningen. Utallige metallspann med koks ble fylt opp og brakt hjem til leilighetene. Koksen brant godt i vedovnene, og holdt en jevn, fin varme. Ble det lagt rikelig med koks i ovnen på kvelden, holdt varmen seg gjennom natta. Det var allment kjent at beboerne i nabolaget til Moss Gassverk hentet gratis koks for å varme opp leilighetene sine. Jeg kan aldri huske at noen ble tatt for disse «tyveriene». Men det var tydeligvis litt skambelagt. For det var vanlig å vente til litt ut på kvelden før den stille folkevandringen til kokslageret startet opp.
Kong Oscar likte seg på Kurbadet
Av Paul Norberg
To små bekker snirklet seg over den fine sandstranda og ned i Værlebukta. Vi bygde demninger og lekte med båter i det rennende vannet.
Ikke visste vi at dette var kloakkutløpet fra boliger i Strandgata. Det var mange barn i Værlegata, Strandgata og i smågatene rundt kanalen på 1950- og -60-tallet. På varme somre var det godt å dra på stranda. Nærmeste badeområde var ved Kurbadet i Strandgata.
Kong Oscar og dronning Sophie
Vi hadde ikke noe spesielt forhold til Kurbadet, men hadde hørt historier om at det var såkalt «fintfolk» som var der for helbredelse og bading. Det ble påstått at kongen hadde tilbrakt mye tid på Kurbadet, og vi tenkte at det måtte være den daværende kong Haakon. Men det var det naturligvis ikke. Dette var lenge før Haakons tid. Det viste seg å være Kong Oscar II, dronning Sophie og deres barn, som hadde vært i Moss sommeren 1878. Kongen besøkte ofte badet under sitt opphold her, og det sies at han var så fornøyd med oppholdet at han forærte badet en lysekrone og to lampetter.
Moss Historielags nye bokprosjekt
Torsdag var første samling med skribentene og andre ressurspersoner til Moss Historielags nye bokprosjekt. Vi møttes på House of Foundation for å bli kjent med hverandre og det nye bokprosjektet. Ikke alle skribentene hadde anledning til å møte opp, men det vil bli flere anledninger. Det var leder Per Vorum i Moss Historielag som ønsket velkommen og orienterte om bakgrunnen forbokprosjektet. Som kjent utga Moss
Historielag boka «Moss som den er og var», som bursdagsgave til Moss i anledning av feiringen av byens 300 års jubileum. Boka dokumenterte byen slik som den så ut i jubileumsåret 2020.
Den nye boken vil bli annerledes, en bok som skal studere utviklingen de siste 25 år og som vi tror vil bli viktig for fremtidige mossinger som skal studere utviklingen i «de siste 25 år». Historisk kunnskap er en forutsetning for gode beslutninger. Moss Historielag har fått Pål Bjerketvedt til å påta seg redaktøransvaret, noe vi er svært glade for.
Parkteaterets historie 1937 – 1979
Av Arild Johnsen
Parkteaterets historie begynte med planer om å bygge boliger/forretninger i en ny gård i Dronningensgate 25. Denne gården ble sammen med Parkgården (Dronningensgate 30) tvers over gaten bygget i den moderne funkisstilen og tegnet av arkitektbrødrene Leif og Ernst Torp fra Oslo. Mossearkitekten Fr. E. Thoring ble engasjert i planleggingen av Parkgården, som sto ferdig i 1934. Byggmester var Sigurd Peterson.
Dronningensgate 25 ble oppført av byggefirmaet AS Moss Byggeselskap og har form av en nesten kvadratisk kube med flatt tak. Det er mønstermurt rød tegl i brystningene på fasaden.
Bjerget - 'Bærja'
Tekst og foto Arild Austad
På et gammelt kart over Moss fra 1834 finner du området 'Kullebund'. Folk sa helst 'Kølabånn'. Navnet forteller om en virksomhet som nå har opphørt her, men som var svært viktig for noen hundre år siden. Det var kullmiler som produserte trekull til industrien. Området ligger øst for Kongens gate og er et kupert boligområde med bratte skrenter og bare fjellrabber i dagen – det er Bjerget. Gammelt folk på Bjerget vil si at området Bjerget starter der veien Bjerget begynner; ved nr. 2 . Der slutter Wulfsbergs gate. Noen vil i dag si at deler av Wulfsbergs gate og Nedre Bjerget må regnes med til området Bjerget.