Strandsitteren artikler

Nesparken er folkeparken i Moss

Av Arild Johnsen

Reguleringen av Verket
Som kjent er det gamle industriområdet på Cellulosen regulert til nærings- og boligformål. I forbindelse med reguleringen er det langs Mossesundet og elva satt av et område som «offentlig park». Etter det jeg har fått opplyst hos lokalkjente som har kunnskap om driften av Cellulosen, ble dette området kalt for «Tippen». Her ble tømmeret som kom med trailere tippet og lagret, før det ble tatt inn i produksjonen. Det er også opplyst at dette tidligere var et tippområde for sagflis fra sagbrukene langs Mosseelva, noe som visstnok preger bunnforholdene. Det er verken opplyst fra kommunen eller Höegh hvordan dette tidligere lagerområdet kan klargjøres til å bli et sentralt parkområde. I parkens umiddelbare nærhet er det regulert et 9 etasjes hotell og en sammenhengende blokkbebyggelse på østsiden av jernbanen. Det er nå lagt politiske føringer om at parken skal bygges ut og bli en «folkepark» for byens befolkning.

Fra Tyskland via Sverige
Etter mine begreper er bruk av uttrykket
«folkepark» på Verket helt uten enhver historisk kunnskap om hva et slikt anlegg egentlig er. Folkeparkene oppsto i Tyskland i slutten av 1880-årene og spredde seg raskt til Sverige, hvor Malmø fikk sin folkepark i 1893. Bakgrunnen for disse parkene oppsto som en konsekvens av den sterke industrialiseringen og boligfortettingen. Parkene ble møteplasser for byens arbeidere når de hadde fri. De store parkarealene ble også brukt til folkemøter og demonstrasjoner.

Beiteområde ble folkepark
Gjennom lange tider var Neset et ubebygget beiteområde for husdyr og hester. Under krigen ble det delt ut dyrkingsparseller til befolkningen. Etter krigen modnet tankene om en folkepark etter svensk mønster også i Moss. Dette førte til at Moss kommune kjøpte Neset på 31 da. for kr. 200.000 i 1949. Området ble gjort om fra beitemark til parkanlegg gjennom dugnadsarbeid på begynnelsen av 1950-tallet. Den offisielle åpningen fant sted 16. mai 1954. Det ble utlyst en nasjonal arkitektkonkurranse med tittelen «Neset som folkepark». Som modell fra svenske parker ble det foreslått turstier, benker, andedammer, paviljonger, 

Opparbeidelsen av Nesparken til folkepark var en storstilet dugnad hvor svært mange mossinger, gamle som unge, kvinner som menn, deltok.
(Foto: Johan Rynnås)

restauranter, utescener og lekeplasser. Senere ble det bygget blant annet en restaurant, dansegulv, svømmeanlegg med stupetårn, hoppbakke til vinterbruk og ikke minst et friluftsteater i parken. Restauranten ble kalt «Rundhuset», som anga formen på bygget. Denne er nå rehabilitert, etter flere års forfall, og er populær til forskjellige festlige arrangement.

Brukt til mye
Til byjubileet i 1970 ble Mossehallen bygget som gave til byens 250-årsjubileum. Hallen ble bygget ved inngangen til parken og inneholder svømme- og idrettshall. Anlegget er etter 50 år i full drift og i god stand. Speiderhuset er nabo til Mossehallen og ble tatt i bruk i september 1970, eiet av Stiftelsen Speidernes hus. Det ble solgt til Moss kommune i 2018. Huset var ungdomsherberge fra 1965 til 2013. I august 2014 var Nesparken hovedarena for feiringen av 200-årsjubileet for konvensjonen på Moss i 1814. Det ble satt opp tribuner til drøye 600 personer til «Spelet om Christian Frederik». Ved den årlige 17. mai-feiringen samles barn fra alle skolene i kommunen til en fin markering av nasjonaldagen.

300-årsjubileet i 2020
Det ser ut til at parken kan få en viktig funksjon også til byens 300-årsjubileum. Jeg skulle tro at Nesparken dekker behovet befolkningen i Moss har for en «folkepark». Parken på Rabben bør bli en lokal park for befolkningen på Verket.

• Forrige
• Neste