Strandsitteren artikler

Bevøya – en kupert perle nord i Moss kommune

Av Svein Åge Lauritsen og Jan Kronberg (foto)

Båten som kløvde den blanke vannflaten i Mossesundet denne fine sommerdagen i 1962 bar navnet «Stella». Snekka var eid av foreldrene til kameraten min, Terje. Snekka var 21 fot lang, bygd i 1936 og smekkert utført i furu med mahogni vindskjermer. Motoren var en Citroen 1929 modell. Vi to attenåringer hadde fått låne båten for helga mot nøye renhold ved tilbakekomst. Utenfor Kippenes speidet vi etter jenter på feriehjemmet og priset den fine dagen med å synge høylytt til Louis Primas sin ‘Buona Sera Signorina’, en av datidens poplåter.

Et historisk bilde av familien til Øistein Guderud, som kjøpte Bevøya i 1927. Motivet er fra øya under en sommerlig kafferast. Den unge piken til venstre er Reidun, senere mor til Lars Føyn. Han er i dag eier av ”Bruket”, like ved Bevøysundet. (Foto: Privat)

Vi rundet nordenden av Jeløya og gikk inn i Bevøysundet. På høyre side gikk Bevøyas knudrete fjellformasjoner som en vegg opp mot ei rød stue. Den har tilhørt tollvesenet, sa Terje. Det er mange historier om Bevøya, fortsatte han. På toppen har det en gang i tiden vært en slags telegrafstang, eller var det utkikkspost for militæret? Det har også bodd spioner her, sa han.

Klang av eventyr og spenning
Sundet føltes som en naturlig kanal med rolig sjø og vegger på begge sider. Vent til vi kommer ut, sa Terje. Der var det grov sjø som slo over vindskjermene. Bevøyas sydside lå med fin utsikt mot fjorden. Den flate Bileholmen i forgrunnen virker som en ytre skjerm mellom Bevøya og enden på Jeløya. I den urolige sjøen fikk vi en følelse av være helt andre steder enn i Oslofjorden.

‘Bevøya’. Navnet har en klang av eventyr og spenning. Tett ved nordenden av Jeløya - og likevel som en mystisk øy ute i havet. Den virket som en uinntagelig festning med sine knudrete vegger av vulkanstein og en artsrik vegetasjon.

Det skulle gå mange år før jeg fikk muligheten til å få mer eksakt viten om Bevøya.

Naturen former sine egne kunstverk. På østsiden av Bevøya finner vi Frosken som minner om en dinosaur.

Rest etter vulkanrør
Geologisk forskning har vist at øya kom til under et vulkanutbrudd i permtiden. Dette var en tid med sterk vulkansk aktivitet, og Bevøya er restene etter et vulkanrør. Den spesielle berggrunnen som da oppsto har gitt øya en egen karakter. Det kommer til uttrykk gjennom ulike typer av vegetasjon, stein og morenegrunn.

På øyas høyeste punkt (54 moh.) ligger en gravrøys. Øya har to topper, men fordi øya er skogkledt, kommer ikke toppene helt til syne. Toppene heller jevnt mot litt slakere partier inne på øya. Fordi terrenget stiger bratt opp fra strandsonen rundt store deler av øya, virker den på avstand som en uinntagelig festning.

Litt historikk
I høymiddelalderen (1050-1300) het øya Bedja. I deler av denne tiden var den bebodd. Den ble lagt øde under svartedauden. I 1397 dukker øya fram igjen som Bevøya og tilhører da Maria-klosteret på Hovedøya ved Oslo. Klosteret hadde flere gårder og fiskeplasser i Viken, herunder i Moss og Son. Her ble fisk saltet og tørket. Vi vet lite om Bevøya fra denne tiden. Den hadde få naturlige forutsetninger som fiskeplass. Strømmen i Bevøysundet er for sterk, det er for dypt nord på øya og mye rullesten på vestsiden.

Det er spor etter mindre inngjerdede steinsettingersom kan ha vært brukt til dyrehold. Det er har også vært drevet med jordbruk.

Den danske Kong Christian II var på Bevøya i 1532 i forbindelse med hans forsøk på å innta Akershus festning ved hjelp av tyske soldater, lanseknekter. Det gikk dårlig, til tross for at hele 14 skip var fortøyd for vær og vind på nordsiden av øya. Helt fram til vår tid har seilskuter ligget trygt fortøyd i de ulike jernspettene som er slått ned i fjellet på dette stedet.

Optisk telegraf
Midt i den gamle gravrøysa på den vestre toppen ble det satt opp en optisk telegraf. Den var i bruk fra 1808 til 1814. Den ble viktig under Napoleonskrigene. Systemet var en stor mast med to armer hvor det var montert klaffer, og med dette kunne de sende kodede meldinger. Stasjonen på Bevøya var betjent med tre mann, fra en halvtime før soloppgang og til en halvtime etter. Det var cirka 4 kilometer mellom hver telegrafstasjon. Systemet var effektivt, og en melding kunne gå fra Christiania til Kristiansand på 45 minutter.

De første fastboende
I starten på 1880-tallet kjøpte fisker Johan Engebretsen fra Bunnefjorden Bevøya for å drive fiske og småbruk. Han satte opp sveitservillaen som blir kalt Bruket. Johan var opprinnelig mossing og født i 1847. Han forandret senere navnet sitt til Engebretsen Bevøen. Familien økte etter hvert med syv barn, tre gutter og fire jenter. På grunn av skolegang flyttet de fra Bevøya og inn til Søndre Brevik før århundreskiftet.

Sveitservillaen, også kalt Bruket, som ligger sydvendt med god oversikt mot fjorden. Det var her tyske Karl Gross bodde med kone, to barn og en radiosender under og etter 1. verdenskrig.

I år 1900 var Anders Larsen oppsynsmann på Bevøya. Han bodde med kone og fem barn i stua som lå inntil Bevøysundet.

I 1914 kjøpte tyske Kurt Carl Friedrich Gross Bevøya for 14.000 NOK fra Johan Engebretsen Bevøen. Det var et anselig beløp den gang. Kurt var kommet til Norge i 1908 som fiolinist og ingeniør. Han bosatte seg på Bevøya med kone, to barn og en radiosender.

Redd zeppelinere
På omtrent samme tidspunkt etablerte Oscarsborg festning en nøytralitetsvakt på øyas høyeste punkt. Det ble satt opp en brakke, og det ble bygget en brygge på østsiden av øya. Stranden her går fremdeles under navnet Soldatstranda. Brakka brant under 2. verdenskrig, og steinbrygga er visket ut av havet. Oppgavene til soldatene er i ettertid noe uklare.

I starten på 1. verdenskrig var norske myndigheter bekymret for tysk angrep av luftskip, såkalte zeppelinere. Det ble derfor plassert kanoner med løpene rett opp mot himmelen på begge sider av fjorden. For å kalibrere, justere sikter og lignende, ble det etablert faste siktepunkter ute i og langsmed fjorden. Bevøya var et slikt punkt. Men det var også et strategisk utkikkspunkt for å følge med både i luftrommet og på fjorden.

Gull fra sjøvann
På folkemunne ble det sagt at soldatene skulle holde utsikt etter fremmede skip og følge med en tysk beboer i sveitservillaen på sydsiden. I denne villaen bodde Kurt Gross. Det ble sagt at han var tysk spion og sendte meldinger til Tyskland om skipstrafikken i det nøytrale Norge. Etter krigen var Kurt Gross en aktiv oppfinner i laboratoriet han hadde bygd ved siden av villaen. Her mente han ha utvinnet gull fra sjøvann. Det er tilfelle at det finnes gull i havvann, men i forsvinnende liten grad. Han inviterte investorer og folk fra universitetet til Bevøya for å selge inn sin oppfinnelse. Det gikk dårlig, og han ble slått konkurs.

I 1925 flyttet han til Son og arbeidet med utvikling av flymaskiner. Det lyktes han bedre med. Han bosatte seg senere i Moss.Bevøya ble kjøpt som konkursbo av Øistein Guderud i 1927. Han var en gründer fra Oslo. I de neste årene la han ut festetomter til egen familie. I årene før og under 2. verdenskrig ble de første hyttene bygd på Bevøya. I dag er det selveide tomter med nærmere 30 hytter.

Tyskerne snudde
Tidlig på morgenen 9. april 1940 skulle fiskeren Josef Brevik på Søndre Brevik, sønn av Johan Engebretsen Bevøen, ut med skøyta ‘A3S Bevøy’ for å fiske i fjorden. I skumringen så han to større skip liggende inntil Bevøya. Han skjønte ingenting. Deretter så han den lille kystdamperen Oscarsborg gå ut fra brygga i Son med kurs mot Hvitsten slik den pleide kl. 07.00. Idet kystdamperen rundet pynten mot fjorden, ble båten anropt og praiet av et av skipene ved Bevøya. Det var krysserne Lützow og Emden. De hadde snudd ved Oscarsborg festning da de så hva som skjedde med Blücher. Nå brukte tyskerne kystdamperen Oscarsborg for frakt av infanterisoldater inn til Son og videre til Oslo. De lyktes bedre denne gang enn de tyske lanseknektene i 1532.

Under krigen skjedde det at tyske motortorpedobåter skjøt med skarpt mot øya «på moro» og kastet ut håndgranater i fjorden for å fiske. Det verste som hendte sett fra naturens side var sabotasjen mot sildoljetankene ved Son. Fjorden var tilgriset i lang tid og strendene i årevis.

Ilandstigning mulig
Nå er Bevøya et sommerparadis for de som har hytter her. Tidligere var det vanlig å hente ferskvann i Brønnbukta på vestsiden og lyse opp hytta med parafinlampe. Det er nå forandret, for flere av hyttene har borevann og solcellepaneler.

Selv om øya virker uinntagelig er det fullt mulig for allmenheten å komme seg til øya. Bevøya har et areal på rundt 500 mål og er et flott sted for fugle- og planteinteresserte. Geologien er også spennende.
Det er best å gå i land fra nordsiden hvor det er en liten grusstrand. Terrenget stiger bratt, men flater seg ut. Det går en sti rundt hele øya. De store grantrærne forteller om dyp jord. Vi finner også spor etter beiteområder og tidligere jordbruk. Gamlestua er den eldste bygningen på Bevøya. Den ligger i bakkant av sveitservillaen.

Flora og fauna
Det er mår, mink og rev på Bevøya. Tidligere har det vært hare, og rådyr og grevling er sporadisk på besøk. De svømmer over sundet.
Både bar- og løvskog er vanlig på Bevøya. Lavfuruskog dekker små og spredte arealer i strandsonen. Det er flust med villkirsebærtrær, og mistelteinen stortrives. Soldatstranda på østsiden består av morenegrus, og havbunnen har tang. På vestsiden har stranden rund strandstein og sjøgressbunn. Naturen er mangfoldig, som historien til Bevøya.

Imponerende trapp fra brygga til hytta langs knudrete vulkansk stein. Det gir mye trim å gå over 70 trinn opp

Kilder:
Vestby Bygdebok
Oscarsborg museum v/ Morten Svinndal
Hovedoppgave 1984- Oddrun Flaat Amundsen, Institutt for landskapsarkitekter
Lars Føyn, havforsker og mangeårig hytteeier på Bevøya Moss Byleksikon
Tone Brevik. Datter til fisker Josef Brevik

• Forrige
• Neste