Strandsitteren artikler

Moss 1940/41 - en sann historie i fem akter om overgangen fra demokrati til diktatur

Av Svein Åge Lauritzen

 

Den første føling med krigen fikk mossingene i september 1939 da Rasjoneringskontoret ble åpnet i det som i dag er Moss kunstgalleri. (Foto: Johan Rynnås)

Første akt:
Sjokket om morgenen 9. april
På morgenen 9. april 1940 slo som vanlig Moss kirkes tårnur riktig antall slag som fortalte at klokka var 08.00. I virkeligheten var den ett minutt for sent ute på grunn av varierende temperatur og luftfuktighet. Klokka med tysk urverk ble justert og oljet hver fredag, men på våren hendte det at den kunne bli opptil 2-3 minutter forsinket. Bare noen minutter før klokkeslagene klang over byens sentrum var luften over kirketårnet fylt med larm fra tyske fly som hadde kurs mot Fornebu flyplass i Oslo. På hjørnet av Moss hotell og ved politikammeret var det oppstilt mitraljøser, og taktfast tramp i gatene fortalte om at det utenkelige var skjedd.

Øyenvitner har fortalt at det ble merkelig øde og stille i byen. Til og med trekkfuglene som hadde ankommet noen dager før, var tyste. Da virkningen av sjokket ga seg gikk det daglige livet tilsynelatende som før mens det på ulike steder i landet, som i Narvik og Kristiansand, var harde kamper. Slagkrysseren ”Blücher”, som passerte Jeløy tidlig i ly av nattemørket, ble truffet av det norske kystartilleriet på Oscarborg festning ved Drøbak og sank klokka 06.23. Luftkampen mellom norske og tyske fly over Indre Oslofjord pågikk i ca 20 minutter før nordmennene måtte gi tapt for en tallmessig større fiende. Oslo var inntatt og under tysk kontroll på ettermiddagen samme dag.

I Moss og omegn var krigsoperasjonene snart avsluttet. Etter noe som hadde lignet en lang dags mareritt var det mange som instinktivt kjente på kroppen at den tyske besettelse ville få vidtrekkende følger for hele vårt demokratiske samfunnsliv.

Allerede samme kveld annonserte Quisling sin kuppregjering i en ekstraordinær sending på NRK. 

Andre akt:

Nyordningen tok tid
Frykten for øyeblikkelig tysk innblanding i norske forhold viste seg å være overdreven. Okkupasjonsmakten og Administrasjonsrådet, som skulle følge opp de norske interessene i de tyskokkuperte områdene, var begge interessert i å holde hjulene i gang i næringslivet og den offentlige forvaltning. Derfor tok det noe tid før den nazistiske ”nyordningen” ble iverksatt. Tidlig på høsten,26. september, ble de politiske partiene oppløst og utover i de stadig mørkere høstmånedene ble fagbevegelsen og næringsorganisasjoner utsatt for nazifisering.

Året i forveien hadde forhandlinger kommet i gang for å slå sammen Norges Idrettsforbund (NIF) og Arbeidernes Idrettsforbund (AIF). Sammenslutningen ble en realitet våren 1940. Dette medførte at det lokale AIF-laget ”Herulf”, som hadde en aktiv friidrett-, turn- og håndballgruppe, meldte seg inn i Norges Gymnastikk- og Turnforbund og i Håndball forbundet. I likhet med Moss Turnforening gikk ”Herulf” med i Idrettsfronten mot nazifisering, og de tillistvalgte la ned sin verv og aktiviteter vinteren samme år.

1940 var et minnerikt år for Moss Fotballklubb. I cupmesterskapet hvor Moss FK spilte mot Oslo- lagene Lyn i 5. runde og Skeid i semifinalen, var det på tre kamper 46 000 tilskuere! Moss FK vant omkampen mot Lyn 2-1 og tapte 6-3 for Skeid i semifinalen. Moss FK gikk også med Idrettsfronten og holdt stand mot alle forsøk på å bli nazifisert.

Moss Sanitetsforening var aktive på flere områder. Maiblomstsalget var beskjedent dette første krigsåret, men høsten 1940 ble det strikket strømper til krigsherjede strøk. At fem par strømper var strikket av en herre på over 70 år, noterte foreningen med stolthet. I løpet av vinteren kunne foreningen sende av gårde 119 par strømper, 9 par sokker og en del votter. 100 flasker tran ble innkjøpt for bruk i Moss. Etter samarbeid med luftvernsjefen og kommunelegen utstyrte foreningen 17 senger og 10 båresenger samt førstehjelputstyr m.m. pakket i 6 nummererte kasser. Sengene ble plasser på loftet og kassene i daværende biblioteks kjeller.

Næringslivet var i en ”gråsone”, hva var økonomi og politikk angikk. Dette dilemmaet preget næringslivet i Moss gjennom samtlige krigsår.

I løpet av ettersommeren og høsten 1940 begynte folk i Moss å venne seg til den nye hverdagen. Rikskommisær Terboven talte 25. september om nyordningen av Norge, og det tok bort all tvil. Fedrelandet sto ovenfor en storstilt nazifisering og den politiske samarbeidspartneren for tyskerne i dette arbeidet var Nasjonal Samling (NS). En annen viktig sak for okkupasjonsmakten var den aktive medvirkning fra deler av næringslivet.

 

Nasjonal Samling brukte plakater svært bevisst i sin agitasjon for nyordningen utover høsten 1940.
(Foto: Nasjonalbiblioteket)

Tredje akt:
Rasjonering og prisstigning
Det første bystyret i 1940 i Moss ble satt 15. mars. Etter krigsutbruddet ble det avholdt møter 27. juni,
14. november og 19. desember. Samtlige møter ble ledet av ordfører Nils Gjerseth fra Arbeiderpartiet. Rådmann var tidligere borgermester Arne Magnussen.

Daværende bystyre fungerte som en demokratisk valgt forsamling fram til 31. desember 1940. Bystyrets medlemmer 1938-1940 besto av 27 representanter fra Arbeiderpartiet, 13 fra Høyre og 4 fra Venstre.

Sakene som ble fremlagt til behandling for bystyret var preget av krigssituasjonen. Det hastet med å etablere en forsyningsnemnd, tilsette ad- ministrasjon og finne passende lokaliteter. I den første tiden foregikk utdeling av rasjoneringskort i bibliotekets 2. etasje. Dette var en nødsforanstaltning, og rasjoneringskontoret ble senere flyttet til Rådhuset idet ordførerens og aldertrygdens kontorer ble tatt i bruk.

Forsyningskontorets første oppgave var å få en oversikt over byens beholdning av sukker og kaffe. Etter hvert ble det etablert et samarbeid med Moss Handelsstands Forening for å unngå at forsyningsnemnda skulle drive forretning eller foreta vareinnkjøp.

En sak som skapte betydelig engasjement var et forslag om brennevinsavstemming. Saken gjaldt salg av brennevin på Vinmonopolet. Avholdsfolkets Fellesutvalg hadde fremmet et forslag om avstemming i Moss i 1940 med bakgrunn i rusdrikklovens paragraf 3 som krever underskrift av minst en tyvendedel av de stemmeberettigede. Lovens minimumskrav var således 323 underskrifter, mens antallet underskrifter som ble godkjent var kun 317. Saken ble derfor avvist av bystyret.

På grunn av krigssituasjonen i Europa og den krise Norge var kommet i, steg prisene mer enn normalt. Spesielt på basisvarer og brensel. Bystyret bevilget av den grunn dyrtidstillegg til sine ansatte og alderspensjonister. Pensjonistene fra 1. mars 1940 et tillegg på kr. 60 pr. år for enslige og kr. 120 for ektefeller.

Utover høsten begynte skruen å strammes til. I rundskriv fra Innenriksdepartementet 1. oktober 1940 ble det opplyst at de politiske partier og andre politiske organisasjoner i Norge skulle oppløses. Ifølge rundskrivet gjaldt dette også side- organisasjonene, tilsluttede forbund og foreninger. Unntatt var Nasjonal Samling med sine organisasjoner.

Fjerde akt:
Nazifisering og kommunesammenslåing
Boka som inneholder Moss bys dokumenter, innstillinger og vedtak m.v. 1941 ser helt lik ut som foregående år. Forskjellen er tittelen, hvor Moss Bystyre er byttet ut med Moss Byting. Et gavenavn til den mer ondsinnede delen av folkehumoren, som døpte representantene i Bytinget for ”byttingene”.

Status er at demokratiet er avskaffet etter Führer- forordning om utøving av regjeringsmyndigheten i
Norge. Innenriksdepartementet har sendt rundskriv om dette til landets fylkesmenn og nye representanter til Østfolds fylkesting, by- og herredskommuner er oppnevnt.

 

For Moss by har Innenriksdepartementet i skriv av 31. desember 1940 oppnevnt skipsmegler Hans
S. Jacobsen (bildet over) som ordfører og lagmannsrettsakfører V. Gudem Larssen til varaordfører. Begge nevnte personer var godt kjent i Moss, blant annet gjennom sitt arbeid for å organisere og gjennomføre ”Mosseutstillingen 1937”.

I et nytt skriv fra Innenriksdepartementet 15. juli 1941 løser departementet Gudem Larssen fra vervet som varaordfører. Som ny varaordfører oppnevnes disponent Aksel Disch Wallenborg.

I Innenriksdepartementets skriv av 21. juli 1941 rykker varaordfører Wallenborg opp som ordfører under herr Jacobsens fravær for å tjenestegjøre i Den Norske Legion.
Moss Byting er oppnevnt med et antall formenn på 18 med et lignende antall varamenn. De er alle oppnevnt for to år. Ingen av de oppnevnte formenn var tidligere medlemmer av det lovlig valgte bystyret 1938-40.

 Den mest omfattende saken som ble diskutert i Bytinget i 1941 var sammenslutningen av Moss og Jeløy kommuner. Spesielt var tonen skarp mot de av Jeløy kommunes representanter som var motstander av sammenslutning med Moss. Selv om det var NS-ensretting i begge kommuner, kan det virke da som nå at lokalpatriotismen var sterkere enn partitilhørighet.

Det siteres fra Moss kommunes oppnevnte ordfører Hans S. Jacobsen i 1941:
”Det vil av ovenstående sees at de skremmebilder som Jeløy er oppfinner av, ikke må tas særlig høytidelig. En sammenslutning ville i verste fall føre til en tilstand som i det store og hele kan betraktes som en status quo. Imidlertid vil det være innlysende for enhver uhildet at det innenfor visse grenser er mer lønnsomt å drive en stor forretning enn to mindre i samme bransje. En sammenslutning vil således nødvendigvis bli en fordel for alle parter. Hvordan Jeløy etter dette kan komme til at utbygging av veier, vann og kloakkledninger i Jeløy etter en sammenslutning straks vil stagnere, bør Jeløy få en bedre advokat til å forklare tydeligere.”

Og Jacobsen fortsetter: “Jeløys behandling av sjøarealene i Mossesundet er lite overbevisende og nokså overfladisk. Det sier seg selv at Jeløyas beliggenhet midt i Oslofjordens sentrum byr på uhyre muligheter, også industri- og handelsmessig sett, selv om arealene i det vesentlige blir reservert boligbygging. Moss er nå en gang Oslofjordens trafikk- og industrisentrum. Man kan for eksempel peke på den gamle ferjeforbindelse Horten-Tronvik, som sikkert kommer til å bli tatt opp før eller senere. Det ville ligge nærmere for en by å ta opp disse spørsmål som ledd i en større plan enn om nu for eksempel Jeløy skulle lage et med Moss’ konkurrerende havneanlegg på vestsiden av øya, som vil forkorte avstanden mellom Vestfold og Østfold til 15 min.”

Selv om Bytinget ikke stemte over de enkelte saker som i en demokratisk forsamling, så var det mulighet for protokolltilførsel. Under behandlingen av sammenslutningen av Moss og Jeløy kommuner var det 15 formenn til stede, av 18. En av formennene ba om følgende protokolltilførsel: ”Da man ikke har tilstrekkelig oversikt over de økonomiske følger av en sammenslutning av Moss og Jeløy, først og fremst av størrelsen på en eventuell erstatning til Østfold fylkesting, kan man ikke anbefale at Moss og Jeløy sammensluttes til én kommune.” Den ene av de to som støttet protokolltilførselen forlot etter kort tid møtet.

Det var ikke bare lokale saker som opptok Bytinget, noe denne resolusjon viser fra årets siste Byting-møte 1941. Den ble oversendt Føreren, Vidkun Quisling:
”Moss Byting, samlet til møte 1. desember 1941, vil uttale sin sterkeste avsky over den krigsførsel som har tilfølge at fredelige norske ruteskip senkes og norske barn, kvinner og menn myrdes på en bestialsk måte.”

Femte akt:
Rusk i urverket

 

I løpet av 1941 ble ordfører Hans S. Jacobsen oppnevnt som Fylkesmann i Østfold, eller Aust-Viken som det ble kalt. Varaordfører A.D. Wallenborg (bildet over) overtok som oppnevnt ordfører for en godtgjørelse av kr. 3000,-. Den gang var ordfører en oppgave på deltid.

Tidene ble stadig vanskeligere i Moss. I et brev fra en av byens restauratører til ordføreren ba han om tillatelse til å sløyfe det obligatoriske smørbrød som var nødvendig for å bestille en sterkøl. Det var nå så lite å velge i av både pålegg og brød!

For å møte de forsyningsmessige utfordringer vil Bytinget opprette en folkerestaurant på Tivoli Kino i Storgata. Planen er oppstart tidlig i 1942 og målet er å servere ut 3600 porsjoner pr uke til en pris av kr. 1,-. 600 av porsjonene skal gå til forsorgunderstøttede.

Brenselsituasjonen blir prekær utover vinteren 1941 og det blir nødvendig med kommunale lagre av tørrfisk og salt sild. Hverdagen for mange blir villagris, kaniner og mulighet for en plass å sette poter og dyrke grønnsaker. Skolehaver ble en viktig syssel for ungene, som da kunne bidra med sin skjerv. En av skolehavene i Moss ble lagt til det nåværende treningsfeltet på Melløs stadion.

For de aller fleste ble det ikke et spørsmål alene om å vinne krigen, men hverdagen. I løpet av 1941 seiret Tyskland ”på alle fronter” og selvtilliten var stor blant Nasjonal Samlings sympatisører og medlemmer i Moss og omegn. Det ble bygd en jagerflyplass i Rygge og aktiviteten smittet over på det lokale næringsliv. Utover året i 1941 fikk flere av byens industribedrifter mangel på ordinære råvarer. Kreativiteten ble derfor en nøkkel til nye produksjonsmetoder og en større satsning på syntetiske produkter.
Mange lokale bønder dyrket tobakk, sukkerroer og gjødslet grønnsakene med menneskeavføring fra utedoer i Oslo. Bæsjen ble lastet over på jernbanevogner og fraktet til Rygge stasjon. Navnet på dette næringsrike, men illeluktende gjødsel var puddrèt.

Selv om det var mangel på basisvarer og etter hvert også nødvendighetsartikler som klær og sko, var det til gjengjeld liten arbeidsledighet. I enkelte bransjer var det mangel på arbeidskraft fordi unge menn fra distriktet av ren eventyrlyst og bedre betaling tok arbeid på de store prosjektene på Vestlandet i regi av Nordisk Lettmetall A/S, eid i tre like deler av Norsk Hydro, den tyske kjemigiganten IG Farben og det tyske statseide lettmetallselskapet Nordag. Selskapet skulle produsere aluminium til det tyske luftvåpen.

I april 1941 beslagla Nasjonal Samlings Rikstykkeri alt teknisk utstyr fra byens Moss Arbeiderblad, som var stengt av okkupasjonsmakten. De etablerte deretter trykkeri i daværende Folkets Hus (Kong Carl). Moss Bytings dokumenter ble etter dette kun trykket av NS Rikstrykkeri.

Moss Avis fortsatte som før, men med en ”rettroende” redaktør.
Fagforeninger som ennå var i aktivitet ble overøst med forordninger og direktiver. Alt fra direktiv om trandrikking til om at det i forbindelse med påskeferien må tas ”en ukes forskudd på sommerferien ved de bedrifter som ikke er opptatt av Wehrmachts-oppdrag”. En av grunnene til dette var for å spare inn industriens bruk av elektrisk kraft og brensel.

Etter snart to års okkupasjon, begynnende kuldevinter og smalhans, var det ikke stor optimisme blant folk i Moss. Et lyspunkt var Sanitetsforeningens kontrollstasjon for de små. Barna fikk tran, spinat og frukt. Det ble innkjøpt mange kasser frukt og kålrot for bruk utover vinteren. Mødre fikk også gode råd om bruk av tørrfisk, frukt- og grønnsaksoppbevaring m.m.

Demokratiet var avskaffet og NS styrte Moss etter sitt nasjonalsosialistiske kompass, godt hjulpet av tvang, skriftlige forordringer, rundskriv og plakater. Et nytt og stort byråkrati var etablert parallelt med en propagandamaskin av store dimensjoner for bruk i de neste krigsårene.

Nyttårsaften 1942 var kirkeklokka i Moss kirke flere minutter forsinket. Det var rusk i det tyske urverket. En av kirkens ansatte mente at dette var et forvarsel. Nå ville den tyske krigslykken snu. Da sto tyske tropper noen få kilometer fra Moskva. Seieren var innen rekkevidde og enkelte NS-koryfeer i Moss var allerede i gang med feiringa.

I femte akt sto folk i småbyen Moss foran et teppefall for en høyreekstrem politikk som ble kalt ”Den Nye Tid”, basert på den ariske rases over- legenhet, førerprinsippet og konspirasjonsteorier.

Det var et lite mindretall som applauderte. Et stort flertall av byens innbyggere var ikke glade denne nyttårsaften.

Kilder:
Moss Sanitetsforening 50 år 1902-1952 Moss Typografiske Forening 1902-1952 Moss Fotballklubb 1906-1956
Norske krigsprofitører. Forfatter Anette H. Storeide Moss Bystyre dokumenter 1940
Moss Byting dokumenter 1941

 

 

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag101
Igår428
Denne uka1024
Denne måneden8496
Totalt2499846

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown