Strandsitteren artikler

Et hjørne med historikk

Av Arve Tomt Gundersen

Et hjørne er kanskje ikke alltid bare et hjørne. Og på hjørnet av dagens Dronningens gate og Kirkegata står det en minnestein til ære for de falne under andre verdenskrig.

Men la oss gå litt lenger tilbake i tid.
Helt tilbake den gang Moss ikke var annet enn et ladested. Og siden det det nylig var byjubileum vet du at det er minst 300 år tilbake i tid.

Kanskje vet du også at byens første kirke sto akkurat der, i Kirkeparken, omtrent der paviljongen er i dag. Og at det var en kirkegård rundt kirken, altså der den flotte skøytebanen er i dag. Der lå folk gravlagt.
For akkurat dette hjørnet hadde også sin hensikt på den tiden. Det var en gravplass der, for dem som begikk selvmord. Dessverre var det slik på den tiden at et selvmord var synonymt med å være sinnssyk, og en skam for familien. Derfor skulle de ikke gravlegges på samme sted som andre. Og gravplassene var anonyme.

Populær folkepark
Med årene ble kirken plukket ned, materialene solgt, hjørnet grodde igjen, og i parken sto kun gravstøtter og minner igjen. Med stadige bybranner ble flere brannkummer og sprøytehus satt opp i byen. Et slikt sprøytehus fikk æresplass på dette hjørnet i mange år frem til byen stadig fikk flere pålagte murbygninger og en brannstasjon ble opprettet i Bakkegaden (Vogts gate).

Vi gjør så et byks frem til 1904.
Parken hadde blitt en folkepark og Prins Christian Augusts torv (Vincents Buddes Plass) hadde en kiosk for mye. De nye eierne av Torvgården ønsket hverken byvekt, fiskebasar eller kiosk på torvet.

Vekta ble flytta noen meter ned i gata i en ny utgave, fiskebasaren fikk plass på utsiden av Tollboden, og kiosken; vel den fikk fortsette å være kiosk.

Det var plass til én person inne i denne lille kiosken, men kiosken var svært populær. Her fikk man siste nytt fra verden, de ferskeste aviser, godis og tobakksvarer. Det tok likevel ikke mange årene før kiosken nok en gang måtte flytte på seg.

Denne gangen fikk den en plass nede ved kanalen, rett ved siden av Tollboden.

I 1920 ble en gave gitt til byen, en musikkpaviljong. Slike bygg var veldig i tiden selv om mange mossinger ikke forsto hensikten med en slik. Mange mente at den også var stygg.

Ny kiosk
Hjørnet ble så erstattet med en ny og større kiosk. Disse nye kioskene ble ikke så godt tatt i mot. De var både stygge og kjedelige mente byens innbyggere i 1933 da også kanalen fikk en større utgave. Kiosken som da hadde fått navnet Narvesen Kioskkompani kunne by på det aller meste.
Godis, iskrem, pølser, blader, aviser og mye annet. Denne kiosken hadde sin glanstid frem til byen var i krig. Etter krigen, i 1949 måtte kiosken vike plass for en minnestein etter de falne under krigen, og kiosken? … vel, den ble flyttet noen meter lenger opp i bakken. Rettere sagt, den hadde jukset og flyttet noen år før dette. For i en lengre periode var det ingenting på dette hjørnet. Bortsett fra en koselig hvit krakk eller to hvor man kunne hvile litt og kikke på bylivet.

Kiosken gjorde så et byks nedover gata i august 1951 og plasserte seg selv på venstre side av Park kino. Vokste litt i størrelsen også.

Parkbua
Mellom Parkteateret og Wessmanngården var det også en kiosk (senere to kiosker), for her dukket også den berømte Parkbua opp. Hjørnet og Dronningens gate nøt tre kiosker på rekke og rad i en kort periode. Og da må vi ikke glemme Oasen i Park Kino-bygget. Opprinnelig var meningen å rive Wessmanngården, og bygge en sammenhengende storkiosk fra Kirkegata og inn til Parkteateret. Slik ble det altså ikke.
Altså, Wessmanngården ble revet men det som ble omtalt som Hygeabygget sto ferdig reist i 1966. Den lille kiosken forsvant og «Park-bua» gikk i dekning, fram til den fikk en ny renessanse på Alby i vår tid.

Narvesen til Moss Sparebank
Narvesen fikk stå i fred og ro frem til 1960, hvor man skulle man bygge på Park-bygget. Dermed måtte kiosken måtte flytte på seg. Og kvelden 30. november i 1962, fikk Narvesenkiosken hjul og trillet elegant gjennom Dronningens gate hvor den rev ned uret til B. Andresen. Den var på vei til Tigerplassen hvor kiosken fikk nytt liv. Eller flyttet den kanskje helt til Oslo? Moss Dagblad og Moss Avis ble ikke helt enige der. Og jeg skal da altså ikke spore av… Narvesen, som tok en liten pause, dukket opp igjen på gateplan i Moss Sparebanks nye lokaler. Før det ble Narvesen Notabene og kiosk på hver sin side øverst i Dronningens gate.

Og forresten; i 1964 var det en stor plan om å lage en stor og moderne bussterminal akkurat mellom der den flotte lekeplassen ved kirken er i dag og helt opp Holteløkka. Og da skulle det bygges en stor Narvesen-kiosk i komplekset. Vel, slik ble det altså ikke. Og noen år senere satte de opp en høyblokk. Kirkegata 14, som ja; fikk sin egen kiosk.

Hjørnet, som fortsatt har funksjon som en minneplass blir godt besøkt på frigjøringsdatoer og 17. mai hvert eneste år.

Så et hjørne er kanskje ikke bare et hjørne hos oss i byen Moss.

Et hjørne med forandringer i Moss.


Den første kirken sto i Kirkeparken.


Kirkeparken med gravstøtter.


Kiosken; først på torvet, så i parken og til slutt ved kanalen.


Paviljongen var en gave til Moss ved 200 års jubileet i 1920.


Ny kiosk med godis, iskrem, pølser og aviser.


Parkbua i Dronningens gate, ved siden av Parkteatret.