Strandsitteren artikler

Bystyret i Moss gjennom tidene

Av Ole Peder Kjeldstadli

Nå er det ikke mer enn et drøyt år til storkommunen Moss skal velge nytt bystyre/ kommunestyre. Å spå om utfallet er ikke lett, for det er ikke bare å legge sammen stemmene fra valget i 2015. I tillegg har Ny kurs meldt seg på banen. Sannsynligvis går vi det mest usikre lokalvalget gjennom tidene i møte. Ole Peder Kjeldstadli, aktiv innen mange områder blant annet «Bygdelista» på Hamar og nå de siste årene i Venstre, har skrevet denne artikkelen om bystyret i Moss gjennom tidene.

39 representanter fra åtte partier
Bystyret i Moss består i 2017 av 39 representanter med denne sammensetningen for perioden 2015– 2019:

I dag skjer valgene til bystyret gjennom de politiske partiene. Ett parti var nyetablert før siste valg, Miljøpartiet De Grønne (MDG). Partiet kom inn med to kandidater, og fordelingen av parti- stemmene førte dette partiet inn i en vippeposisjon. Moss Avis skrev at aldri før hadde MDG vært representert i bystyresalen i Moss. Nå skulle partiet styre byen – attpåtil sammen med Frp. Det var dermed duket for fire spennende år i salen.

Spennende ble det!
Partiet forhandlet til venstre og til høyre og havnet til slutt på den borgerlige siden, og fikk varaordførerplassen. Den ble besatt av Benedicte Lund, en person uten politisk erfaring. Jonas Sjolte ble også valgt inn, også han et ubeskrevet politisk blad. Han sa til Moss Avis at han ikke hadde innehatt politiske verv tidligere, og kunne dermed bidra med friskt blod i det politiske miljøet i Moss. Miljøpartiets kjernesaker er landbruk, økologisk mat, klima, overordnet miljøvern, flyktning/ integrering/likestilling.

Ordførerskifte i 2017
Stortingsvalget 2017 fikk følger for Moss. Ordfører Tage Pettersen ble valgt inn på Stortinget, og dette åpnet for at Arbeiderpartiets Hanne Tollerud ble ordfører med støtte fra Miljøpartiet De Grønne. Partiet skiftet med andre ord side og Lund fortsatte som varaordfører i den nye alliansen.

Men det er ikke alltid slik at de politiske partiene gjenspeiler velgernes interesse. By- og bygdelista Ny Kurs i Moss er et eksempel på det. De vil stille liste ved kommunevalget 2019. Partiet har primært engasjert seg sterkt i motstanden mot flertallets jernbanetrasé og utbyggingen av Moss havn.

Formannskapsloven fra 1837
Den 14. januar 1837 ble lov om formannskaper sanksjonert. De demokratiske prinsipper fra Grunnloven ble gjort gjeldende også i lokalt styre og stell. Veien lå åpen for utviklingen av den norske kommuneforvaltningen og det lokale selvstyret. Det ble opprettet nye folkevalgte organer i henhold til disse lovene både i bygder og byer. Landet ble delt inn i formannskapsdistrikter, 355 på landet og 37 for byene.

Utover 1800-tallet ble det vanlig å kalle formann- skapene for herred og på 1900-tallet ble kommune den mest vanlige betegnelsen. I byene skulle forvaltningen derimot utøves av magistraten (embetsmann) ved siden av de folkevalgte. Videre ga lovene bestemmelser for styring av amtene gjennom amtsting.

Jeløy egen kommune før 1943/46
I dag er Jeløy en del av Moss, men var før 1943/46 egen kommune. Administrasjonens sakspapirer på 1800-tallet ble oppbevart hjemme hos ordføreren, og de forsvant da huset hans brant i 1892. Derfor er det lite arkivmateriale fra denne perioden, men noe finnes.

Første ordfører i Moss etter at formannskapslovene ble vedtatt var kjøpmann Christian Heyerdahl Bassøe. På den tiden eksisterte det ikke politiske partier i Norge. Et politisk parti er en sammenslutning av personer som har et visst sammenfallende syn i politiske spørsmål og ønsker å øve innflytelse på politiske beslutninger.

Partiene i Norge vokste frem etter at parlamentarismen ble vedtatt. Det var Venstre som ble det første norske partiet og partiet Høyre fulgte like etter, mens Arbeiderpartiet kom i 1887. Men fra midt på 1870-tallet opereres det likevel med politiske partier lokalt. I 1876 står overrettssakfører Peter Elieson Bredal oppført som ordfører i Moss med partitilhørighet til Høyre. Fram til 1890 beholdt Høyre ordføreren: Apoteker August Andreas Logn et par år, og fra 1881 til 1890 med grossist Johan Thorne.

 Sarpsborg som 21-åring i 1864. Kompaniskapet ble oppløst, og Thorne startet for seg selv som skipsreder og trelasthandler i Moss. Han var i tillegg direktør i Moss Sparebank 1875-1886.

Han var innvalgt på Stortinget fra kjøpstedene Moss og Drøbak 1883–1891 og fra Smålenenes amt 1895-1897 og 1904–1906. Han var statsråd i Indredepartementet i Emil Stangs første regjering fra 13. juli 1889, en utnevnelse som skyldtes kongelig påtrykk. 1. juli 1890 gikk han over til å være statsråd ved Statsrådsavdelingen i Stockholm.

Grosserere ble ordførere
Etter Thorne overtok Venstre ordførervervet i Moss med grosserer Henrik Andreas Reinert. Han var eier av flere dampskip, sagbruk og møller ved Fossen. Som byens ordfører, og som medlem av formannskap og bystyre, nedla han et betydelig arbeid for Moss by. Han ble imidlertid stortings- representant fra Venstre i årene 1892–94 og stemte med den konservative fløyen av partiet.

I 1891 overtok igjen Høyre ordførervervet – med nok en grossist – Johan Kjertner Nyquist. Han ble erstattet året etter av banksjef Christian Monrad Holst, også fra Høyre. Han satt frem til 1905, da Venstre med redaktør Bjørn Kristensen fikk ordførervervet. I bystyrets protokoller omtales V og H som Det demokratiske Parti og De Konservative.

Redaktør, ordfører og stortingsmann

Kristensen var medlem av Moss bystyre 1899–1935, ordfører 1905–1906 og 1914– 1916 – her som representant for Frisinnede Venstre, varaordfører 1907–1910. Han var innvalgt på Stortinget fra kjøpstedene Moss og Drøbak 1907–1912, og representerte Venstre frem til dannelsen av partiet Frisinnede Venstre i 1909.

Bystyrets medlemmer fra årene 1908, 1909 og 1910 var mer brokete. Her stilte rene partier og flere lister til valg: Høyre, Venstre, Arbeiderpartiets Liste, Bestillingsmændenes Liste, Cellulosearbeidernes Liste, Demokratiske Partis Liste og Afholdspartiets Liste.

Sistnevnte ble ledet av Frk. Amanda Sengeløv. Hun ble også, som første kvinne, valgt inn i bystyret sammen med Kirsten Holst (bildet) i 1904 for Høyre, men en tid etter brøt hun med Høyre og ble valgt for Avholdspartiet. Bystyrets medlemmer etter valget i 1911 kom fra De Frisindede Venstres liste, Bestillingsmendenes liste, Demokratiske Venstres liste, Avholdspartiets liste, Arbeiderpartiets liste og Høyres liste.

Rektor fra Arbeiderpartiet i 1917
Arbeiderpartiet fikk sitt politiske gjennomslag i 1916. Da ble rektor Jens Rennord Schreiner ordfører i Moss. Han begynte sin politiske karriere i Venstre. Schreiner var vararepresentant til Stortinget for Venstre i periodene 1895–1897, 1898–1900 og 1900–1903. Han gikk så gradvis vekk fra partiet. I 1904 støttet han et «demokratisk parti» ved kommunevalget, som bidro til å splitte toparti- systemet i byen. I 1907 meldte han seg inn i Moss Arbeiderparti. «Straks nærmest tok [han] tøylene», heter det i Moss bys historie. Han stilte også til stortingsvalget i 1906, og vant stemmene i Moss. Da var Moss i valgkrets med Drøbak, men Schreiner tapte klart der, kom han ikke inn på Stortinget i denne omgang.

Etter kommunevalget i 1916 fikk Arbeiderpartiet rent flertall i Moss, og Schreiner ble ordfører (1917–1919) med Arne Magnussen som varaordfører. De var ikke industriarbeidere, og heller ikke revolusjonære, og ingen av dem «var velegnet til å bringe revolusjonsspøkelset frem i mosseborgernes fantasier».

Sosialdemokratene vant i Moss
Det var delte meninger om revolusjonen i Moss Arbeiderparti, og likeså om medlemskapet i Komintern fra 1919. I november 1920 rykket Carl Svendsen, Anna Hagman og Josef Litschi ut i Moss Socialdemokrat for å danne en direkte opposisjon mot den Komintern-vennlige partiledelsen. De stablet på bena en egen avis, Ekstrabladet, og redaktør Arne Magnussen gikk over fra Moss Socialdemokrat til dette. Med 109 av 216 stemmer ble disse fire samt Jens R. Schreiner ekskludert fra Moss Arbeiderparti i mars 1921, og gikk inn i Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti så lenge det eksisterte, altså til 1927.

Magnussen var i mer enn to tiår sentral i det politiske bildet i Moss. Han satt i fire perioder på Stortinget. Fra 1919 til 1921 representerte han kjøpstedene Moss og Drøbak for Arbeiderpartiet. Fra 1922 til 1927 representerte han kjøpstedene i Østfold og Akershus fylker i to perioder for NSA.

Han kom tilbake til Stortinget som representant fra kjøpstedene i Østfold og Akershus fylker for Arbeiderpartiet fra 1931 til 1933. Arbeiderpartiet satt med ordføreren fram til krigen, bortsett fra året 1926. Under Arbeiderpartisplittelsen i 1920-årene, ble Høyres Johan Fredrik Thorne valgt til ordfører i 1926. Johan Fredrik Thorne regnes som en viktig person i lokalpolitikken i Moss gjennom mange år.

Ordførere fra Arbeiderpartiet var fram til 1955 Nils Gjerseth, Henry Jacobsen, Emil Andersen, Birger Eriksen og Bjørn Barang.Da Barang ble gjenvalgt i 1987 var det for første kommune. Fra en oppslutning på 21,5 % i 2007, gikk de hele 15,8 % fram ved dette valget og kapret dermed 37,3 % av stemmene. Dette sikret en økning i bystyret med syv seter, totalt 15. Dette gjorde Høyre til kommunens største representant i bystyret, foran Arbeiderpartiet, som mistet to mandater og dermed endte opp med 14.

Venstre og KrF landet på samme antall mandater som ved forrige valg, respektivt to og en. Det nest største partiet på høyresiden,
Fremskrittspartiet, gjorde et dårlig valg og mistet tre av sine åtte mandater etter å ha gått ned 7,2 prosentpoeng stemmer. Sosialistisk Venstreparti mistet ett mandat og satt igjen med kun en representant i bystyret. Rødt endte opp med omtrent like mange stemmer som sist og beholdt dermed sin ene representant. Verken Miljøpartiet De Grønne eller Pensjonist- partiet klarte å sikre seg nok stemmer til å kunne delta i bystyret.

Disse resultatene førte til at et samarbeid ble inngått mellom Høyre, FrP, Venstre og KrF. Moss kommunes nye ordfører ble Tage Pettersen. Varaordfører ble FrPs Erlend Wiborg.
Men som tidligere beskrevet fikk stortingsvalget 2017 følger for Moss. Ordfører Tage Pettersen ble valgt inn på Stortinget, og dette åpnet for at Arbeiderpartiets Hanne Tollerud ble ordfører fordi Miljøpartiet ikke lenge kunne støtte de borgerlige.

Kilder:
Moss bys historie, bind 3 fra 1880–1990 Bystyreprotokoller fra 1905 til 1920 Wikipedia: Liste over ordførere i Moss Diverse utgaver av Moss Avis
Diverse utgaver av Dagsavisen Moss Dagblad

• Forrige
• Neste