- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Den sorte dame i Moss.
av Kjell Henriksen
I 1928 utkom det første nummer av Detektivmagasinet, som skulle bli en institusjon i visse kretser. Høy litteratur ville vel ingen definere det som, men oppvoksende gutteslamper (det var gjerne gutter som leste) kunne gjerne ligge under dyna med lommelykt for at ikke det moderlige opphav skulle konfiskere bladet.
Og selv om det ikke var blant de store leseopplevelser - man ble nesten alltid skuffet over at de spennende titlene som "Mysteriet i panserhvelvet", "Fantom- Skibet", "Djevelens symfoni" eller "Dødsgjengen" ikke rommet innhold av samme spenningsgrad - så gjorde det egentlig ingenting.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Arve Tomt Gundersen og Dan Kåre Engebretsen
Den ukjente grunnmuren, sett fra sjøsiden. (Foto: A T G)
Fra Søly båthavn og langs sjøkanten på Framnes går det en flott tursti mot Alby. Midt på stranden ved Framnes sto det tidligere en grunnmur. Dette var rester etter et lite teglverk. Her sto blant annet det lille murhuset med det artige navnet "Baden-Baden". Bygningen ble senere benyttet av Frelsesarmeen til fritidshus frem til den ble revet.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Dette er en forkortet versjon av Arve Tomt Gundersens artikkel i Mossehistorien 3. april 2018
Et lite PS. Det er vanskelig å se for seg hvor dette hotellet lå, og til hvilken adresse. Det følger noen forklaringer underveis, men jeg har allikevel valgt å kalle bygningene for Dronningens gate 1 og 3, slik dere kjenner eiendommene i dag. Enggaden er identisk med dagens Dronningens gate.
Johan August Louis Reinsch var født i Dresden i Tyskland i 1812. Han var skreddersvenn som kom til Moss i 1832. Her i byen arbeidet han hos skreddermestrene Johannes Hansen og Anders Andersen Berg i 2 år. Fagbrevet mottok han i Halden 16. juni 1834.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
LITT OM DET GAMLE POLITIKAMMERET
av Kjell Henriksen
1858 Den 14. april ble Christiania rammet av en stor brann der ca. 1.000 mennesker ble husville, og det var denne katastrofen som førte til opprettelse av fast brannkorps og modernisering av byens vannledningssystem. Dagen etter slo "den røde hane" til i Moss - og startet en brann som skulle bli den største i byens historie. Begge disse brannene var av en slik størrelse at kronprins Carl - den senere Carl XV - under åpningen av det ekstraordinære storting den 14. mai nevnte dem spesielt: "Med dyb Bedrøvelse har hs.Majestæt (dvs. kong Oscar I) erfaret den Ulykke, der nylig har rammet saavel Hovedstaden som Kjøbstaden Moss.
Disse ofte forekommende og nu sidst saa betydelige Ildebrande indeholde en alvorlig Opfordring til, i Forening med nødvendige Forandringer i Lovgivningen om Bygningsvæsenet, efterhaanden at ordne Stædernes Brandvæsen paa en mere betryggende Maade..."
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
DET GAMLE SYKEHUSET I SYKEHUSGATA 10
Av Kirsten Wiik
Det gamle sykehuset i Moss Byfogd Vogt nevner i sin hustru Olea Mathea Kock i lå der Frivillighetssentralen og Velferdssentralen har sine lokaler i dag – i Sykehusgata 10 ved kanalen. Huset eies nå av Moss kommune og drives i regi av Moss og Omegn Kvinneråd, hvis motto er "Gjør mot andre hva du vil andre skal gjøre mot deg." bok fra 1834 at da rådstuesamlingen 4.2. 1826 ga lønnsforhøyelse til 240 spd. til byens lege, fikk han samtidig plikt til å se til byens fattige, så vel i som utenfor sykehuset. Sykehuset lå under Fattigvesenet. Det begynte med at grosserer Haagen Christian Berg og 1806 ga bort Henrik Gerners gate 8 i Storgata (gml. matr. nr. 31, som ligger mellom Gude- gården og Gernergården) til sykehus for Fattigvesenet. Sykehuset hadde den gang tre sykesenger. Senere ble sykehuset byttet med et hus som lå på tomta i Sykehusgata 10 (matr. nr. 5), på Verlesanden.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
DET GAMLE SYKEHUSET PÅ WÆRLESAND
Av Kirsten Wiik
Sykepleie i en forstad til Moss
Sykehuset, som i 1811 flyttet fra Henrik Gerners gate til Syke- husgata, lå under Fattigvesenet. I 1878 overtok Diakonissehuset sykepleien og sykehusets øko- nomi.
Områdene vestre og østre Wærlesand lå fram til 1840 utenfor bygrensen, og var som forstad til Moss å regne. Man kom inn i området fra Værle Løkkene og kunne dra videre innover i byen. Kanalen var ennå ikke åpnet (1855) og store deler av byen var ubebygd. Kommer du i dag fra en av jernbaneovergangene ved Moss Stasjon, kan du ta turen innom dagens østre Værlesandområde, et koselig lite område med blanding av små eldre hus men også en del relativt nye. Området er avskåret med jernbanen på østsiden, kanal- en på vestsiden (sv), Bryggekanten i nord og havet i Oslofjorden, den såkalte Værle Bugt i sør.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Boka om "Det gule huset ved kanalen"
av Kirsten Wiik
Til høsten (2008)kommer en bok om Velferdssentralen og Frivillighetssentralen i det gamle sykehuset.
Helt fra 1811 har det vært sykehusdrift i Sykehusgata 10. Nå er det Velferdssentralen og Frivillighetssentralen som holder til her. Begge virksomhetene er drevet av Moss og omegn Kvinneråd, som også har fått sin plass og beskrivelse.
"Det gule huset ved kanalen" er kjent for mange og i fjor var Velferdssentralen 40 år, mens Frivillighetssentralen er 10 år i år. Sammen er de blitt en betydelig institusjon og spiller en stor rolle i mange menneskers liv. Det kan passe bra å feire med en bok, og i denne anledning stiller Kvinnerådet seg som utgiver for boken.
Sykehusgata 10 var en gang byens sykehus og ble senere smittelazarett før det ble rehabiliteringsavdeling, og ennå enser du historisk gammel tid med tykke tømmervegger og gammel stil. De siste årene har jeg fått anledning til å bli bedre kjent med bygningene og historien om og rundt det gule huset der det fortsatt står, et steinkast fra kanalen.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Dramatisk med gaupe på Alby i ”Badegjæsten”
Av Oddvar Aasen
Jeg har kommet over et eksemplar av bladet ”Badegjæsten” fra 1838. Det ble funnet i papirene etter redaktør Frank Berg i Moss Dagblad. En lapp festet til bladet tyder på at det er teatermaler Chr. Stenersen som har gitt bladet til Berg. Der står det at ”Badegjæsten” var basert på badebyene Moss, Sandefjord og Larvik. I undertittelen til Badegjæsten står det: Et underholdningsblad i Badetiden. Bladet er nr. 1 og datert til tirsdag den 17de Juli 1838. Nederst på en side står det:
Af nærværende Blad udkommer i indeværende Badesaison i Alt 15 no på ubestemte dage, og sælges hvert No for 1 ch i Christiania hos Forlæggeren Factor Dircks og i de øvrige byer paa Postcontorerne. Trykt hos Christian Frederik Dircks.
Chr. Stenersen som var “bytegner og ¬-maler” i Moss og teatermaler i Oslo, var en flittig bidragsyter til avisene i Moss fram til sin død på 1980-tallet. ”Badegjæsten” synes å ha vært et vittighetsblad som skulle fornøyd badegjestene i de tre byene. Denne notisen fra Moss kan tyde på det:
Moss den 11te August
Hr. Allegretton kom hertil i Torsdags med Constitutionen, og viser sig jævnligen snart ved table d’hote i hotellet snart på Kjeglebanen paa klubben, men han gjør ikke synderlig Fortune. Langt mere Interesse viser man for en stor Gaupe, der i gaar blev skudt paa Gjeløen efterat den havde gjort et Rundas i haverne ved Alleby. Den er i dag udhængt til Skue, og de fleste Badegjæster, og nesten hele den øvrige Bye har været der ude og betragtet den og følt på dens Muskler og maalt dens lange Been. Den er forøvrigt overmaade styg, men 2 1/2 Alen fra Enden af Bagbenene til Enden av Forbenene.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Dumme prøveskudd
Av Truls Holmsen
95 åringen Truls Holmsen er aktiv med PC-en. I disse to artiklene skriver han om sin grønnrusstid og et etterkrigs-minne fra 1945. (Foto: Oddvar Aasen)
Det må ha vært en dag eller to etter 9. mai 1945 at jeg gikk hjemover mot Søly sammen med et par venner. Vi hadde fått et par timer fri fra vakttjeneste i Milorg, og bar uniform og våpen som vanlig. Vel fremme tok vi en hvil i hagen og diskuterte bruken og virkningen av de tildelte våpen. Selv bar jeg en tung engelsk rifle, Lee Enfield, men jeg hadde aldri hatt noen anledning til prøveskudd og visste derfor ikke noe om treffsikkerheten.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
EDVARD MUNCH 1913-1916 I MOSS
Edvard Munch bodde i perioden 1913-1916 på Grimsrød gård på Jeløy. Han leide Grimsrød gård av enken Grethe Olsen fra 1. mars 1913 samtidig som han leide Skrubben i Kragerø, hadde sitt hus i Åsgård- strand og nettopp hadde kjøpt Ramme gård i Hvitsten. Dette viser at han på dette tidspunkt hadde oppnådd stor suksess (i utlandet), både kunstnerisk og kommersielt. Forhåndsligningen for Jeløy for 1914 viser at han hadde kr 60.000 i inntekt, noe som tilsvarer ca 3 millioner 2013-kroner, og han var Jeløys klart mest velstående mann.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Eidsvoll og grunnloven 1814.
av Ole Peder Kjeldstadli
Da Norge fikk sin grunnlov i 1814, gikk vi fra enevelde til demokrati.
Mer enn 400 år under Danmark
Fra 1380 var Norge i union med Danmark. Med eneveldets innføring i 1660 ble all makt samlet hos den danske kongen. Kongeloven fra 1665 var grunnlov for Norge frem til 1814. Det var dermed ikke snakk om vilkårlig styre, men all makt lå hos den danske kongen og befolk- ningen hadde begrenset mulighet til å påvirke den politikken som ble ført.
1814 kalles "mirakelåret" i norsk historie. Norge gikk inn i 1814 som en del av det eneveldige kongeriket Danmark-Norge, styrt fra København, og endte som egen stat i union med Sverige. Innimellom erklærte vi full uav- hengighet, holdt de første politiske valgene i Norge og skaffet oss en grunnlov. Det var begynnelsen på utviklingen av et demokrati her i landet. Det som hendte i Norge i 1814 var et ledd i en enorm omveltningsperiode i europeisk historie. En rekke store og små begivenheter i inn- og utland ledet frem mot den norske selv- stendigheten i 1814.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Ole Peder Kjeldstadli
Bergen er fortsatt byen som er kjent for sine buekorps. Buekorps eller buekorpslignende sammenslutninger har ikke eksistert bare i Bergen, men også i en rekke andre norske byer, blant annet i Moss. Hvorvidt disse korpsene er å betrakte som «ekte» buekorps i bergensk forstand, krever at man ser nærmere på hvert enkelt av dem. Noen av dem var rene bueskytterforeninger, noen drev bueskyting og eksersis, og noen var rene eksersiskompanier. Likhetstrekkene med buekorpsene i Bergen er imidlertid tydelige.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
EKTESKAPSLÅN JELØY 1942
av Oddvar Aasen
I arbeidet med å rydde og ordne arkivene etter tidligere Jeløy kommune, fant arkivarene i Moss et noe spesielt dokument. Det viste seg å være statuttene for et lån rettet mot par i etableringsfasen. Ikke noe spesielt i det, sånn i og for seg, men reglene var mildt sagt underlige. Søkerne måtte være av ren germansk ætt og lånene ble delvis ettergitt når parene fikk barn. Fikk de tre barn i løpet av sju år, ble lånet slettet og allerede innbetalte avdrag refundert.
Det viste seg at dette var en type låneordning opprettet av NS-styret i Jeløy i 1942. Ordføreren selv var saksbehandler. Hensikten var å hjelpe unge par "som på grunn av om- stendighetene måtte sette bo tidligere enn beregnet". Eller som "måtte gifte seg", som vi vel ville sagt i dag. Og det er jo prisverdig nok. Men denne typen tiltak inngår i en større, ikke fullt så hyggelig, sammenheng.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Ole Peder Kjeldstadli
- basert på Arne Magnussens memoarer
Moss byleksikon forteller at Emil Andersen (1902 – 1972) – nesten bedre kjent som Buffalo - var ordfører i Jeløy kommune 1935-1940 og i Moss kommune 1959-1971. Han vokste opp i enkle kår i et anneks til gamle Høstegården i Kongens gate 27, på hjørnet av Vogts gate. Han var i unge år ansatt på Moss Værft & Dokk, og ble sterkt engasjert i fagbevegelsen og Arbeiderpartiet. Han ble senere veioppsynsmann i Jeløy kommune, senere Moss kommune, før han ble politiker på heltid.
Et stolt øyeblikk for ordfører Emil Andersen var da han kunne ønske Kong Olav velkommen til 250-årsjubileet i 1970. (Foto: Jan Larsen)
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Eilert Hansen
I min søken etter navnet Colombo, fikk jeg for en tid siden treff på Strandsitteren. Der var det en artikkel om Marcus Thrane og i den forbindelse et intervju med Bernardo Colombo på Melløs gamlehjem. Han hadde vært og hørt Thrane tale i Moss ca. 1850. Jeg håpet at Colombo hadde snakket om andre ting også, så jeg bestilte Moss Socialdemokrat fra 1922 til gjennomlesing på biblioteket.
Da jeg til slutt fant intervjuet (i 1923) hadde Colombo mye å fortelle. Han kom vandrende til Moss som skreddersvend i 1850, og kunne også fortelle litt av hvert om sin bestefar som var født i Milano og kom til Bergen og ble handelsmann og borger på 1790-tallet. Her følger en bokstavrett avskrift av Moss Socialdemokrat fra 5. juli 1923.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
En mossing i den amerikanske borgerkrigen
av Stanley Selin. (oversatt av Margaret Strand)
Ole C. Branstad ble født Ole C. Anderson i Moss, Norge, den 18. mai 1839. Han forandret navnet til Branstad, som var navnet på gården han kom fra. Han dro til sjøs i 12 års-alderen, og fikk et eventyrlig liv. Ifølge muntlig tradisjon i familien, seilte han på flere skip og besøkte mange av verdens største havnebyer. På en av sydhavsøyene ble han nesten fanget av kannibaler. En gang seilte han med et irsk mannskap, og lærte seg den irske dialekten så godt at han ble tatt for å være ire selv. En annen gang, på en reise som brakte immigranter til Nord-Amerika, var det planlagt at han skulle seile tilbake til England med samme skipet, med et lass tømmer til skipsbygging. Etter at immigrantene gikk i land ved Quebec, Canada, og mens skipet vendte tilbake nedover St. Lawrence elvemunningen, la Branstad merke til at rotter hoppet over bord. I følge overtro var dette tegn til at skipet snart skulle synke, så han fortalte det til kapteinen, som sa at de ikke ville kunne seile trygt. Uttalelsen viste seg å stemme. Skipet hadde truffet et skjær, som rev en stor flenge i kjølen. Indianere på kysten av Labrador så deres vanskelige situasjon og reddet dem. Indianerne hadde flere skalper bundet til lendekledene, men skadet ikke fangene. De plyndret derimot skipet og tok med seg alt av messing, instrumentene og de pyntegjenstandene de klarte å bryte løs. De ga mannskapet mat i en hel uke, inntil et passerende skip reddet dem og tok dem tilbake til Quebec. Herfra dro Ole til Milwaukee, og tok hyre på Michigansjøen en periode.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
EN UREDD FOREGANGSKVINNE: KAREN ASTING
av Astrid Asting
"Karen holdt en tale om kvinnens deltagelse i politikk. Hun viste da til at det ikke var nok at vi hadde fått stemmerett – den måtte brukes."
Karen Asting var født i Tromsø i 1888, hvor hennes far var lærer. Han kom fra Nordfjord, men det ble meg fortalt at han fikk støtte til utdanning ved seminaret i Tromsø mot å påta seg undervisning av samene. Da Karen var 2- 3 år fikk faren lærerpost på Gashus (den gang Jeløy Herred) og Karen og foreldrene Amalie og Nils Reed tok båt fra Tromsø for å flytte sørpå. Det var svært enkle forhold de kom til. En dag i uken måtte faren også gå til Kambo for å undervise på Nøkkeland skole. Av og til måtte han sove over på grunn av værforholdene.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
EPIDEMIENE HERJET
Av Kirsten Wiik
"Jeg har i Mange Aar erfahret Windenes Beskaffenhed under denne Clima, at Sønden og Norden Winden er de Sundeste og Frugtbareste, men derimod igien østlige og wæstlige Winde de Fahrligste for Sygdomme..." Byfogd Schiøths Relation 21.de august 1743, 16de Post.
Lazarett må innredes på sykehuset Til forholdene rundt sykehuset hører også en beskrivelse av epidemiene. Disse var grusomme. Folk døde. Kolera, kopper, tyfus, difteri og skarlagensfeber er av de sykdommer som først og fremst nevnes i mosselitteraturen. Kolera- en besøkte Moss som en av de første byene. En fraktemann fra Drammen hadde tatt sykdommen med seg. Han ble funnet død 31. okt. 1833 om bord i båten sin ved kanalbrygga. Praktiserende lege Reimer skriver i sin rapport (i EYR) at "Den astatiske Cholera begyndte den 3. November og endte den 27. December."
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Er byens identitet og særpreg truet?
Av Arild Johnsen
Jeg viser til mine tidligere kommentar hvor jeg tok for meg historien til Nyquistbyen og rasering av denne bydelen i forbindelse med jernbaneutbyggingen. Det forsvinner her en hel bydel med verneverdig bebyggelse og en viktig del av byens identitet. Gjennom Kulturminnedagene og historielagets høstprogram har vi satt fokus på og «mimret om» dens historiske betydning fra 1700-tallet gjennom utbyggingen på 1800-tallet og fram til i dag.
Nyere boligutbygging
Det foretas i dag betydelig boligbygging i forskjellige deler av byen hvor kommersielle krefter presser fram hurtige og enkle løsninger på bolig-bygging. Særpreget for denne arkitekturen er en «conteinerarkitektur» som totalt mangler arkitektoniske kvaliteter og som ganske sikkert ikke vil virke berikende i bybildet i et historisk perspektiv. Derfor er det fristende å se på andre deler av byen hvor den eldre bebyggelsen blir ivaretatt og hvor gårdeieren tar tak i den historiske bebyggelsen og setter den i stand.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Frans-Arne H. Stylegar
I Gunnerusbiblioteket ved NTNU i Trondheim finnes et «ukjent» og svært tidlig prospekt av Moss by. Det er trolig laget så tidlig som i 1720, og bidrar med interessante opplysninger om byen i det øye- blikket den gikk over fra «bare» å være et ladested til å bli kjøpstad. Denne endringen fremgår av selve overskriften på kartet – «Den Bye Moss i Aggershus Stift», er tittelen, men noen, trolig tegneren selv, har strøket over den opprinnelige begynnelsen: «Told- og Lade(stedet) Moss i Aggershus Stift».
Det fargelagte prospektet er 33x42 cm stort, og den daværende tettbebyggelsen er vist fra et utsikts- punkt på Jeløy, kanskje på Jederfjellet? I alle fall er hele sjøsiden langs Mossesundet med, fra Nordbakken med det på det tidspunktet nyetablerte Moss Jernverk i nord, til Værlesanden i sør. I bakgrunnen ser vi høydedragene mot Vansjø, og Kongeveien som slynger seg over Storebro og oppover mot Raet og videre mot Fredrikstad.