Av Bjørn Odd Hansen
Rygge Arbeider Sangkor ble etablert 13. oktober 1917 og skiftet navn til Høiden Mannskor i 1953.
Rygge Arbeider Sangkor foran festlokalet på Bredsand i 1923: Bak fra v.: Aksel Hansen - Oscar Kallum - Johannes Iversen - Oscar Fr. Ruud - Halvor Halvorsen - Ole Johansen - Erik Nesselquist - Hans Martinsen - Einar Thorkildsen - Alf Solheim - Emil Thorkildsen - Johan Johansen. Sittende fra v.: August Thorkildsen - Jens Johansen - Ragnvald Ruud - Ragnvald Jansen - Adolf Sandberg (dirigent) - Arne Thorkildsen - Erling Pedersen - Hans Thorkildsen - Thorkild Thorkildsen.
Tidlig på 1900 tallet var Kallum – Feveien (senere Varnaveien) – Høiden langt fra bygrensen til Moss. Klommesten og Melløs-områdene lå under Rygge kommune. Høiden skole ble åpnet i 1894 og veien mellom Høiden og Kallum ble åpnet rundt 1912. Vi var på landet og det ble skilt ut småbruk fra de store gårdene Melløs, Kallum og Carlberg. Her etablerte mine forfedre både på mor- og farsiden seg tidlig i forrige århundre, og jeg er selv vokst opp her på 50-tallet. Mange av nybrottsfolkene hadde interesse for sang, musikk og dans, og ideen om et sangkor ble lansert. Mange av mine forfedre og familie har vært sterkt engasjert i denne lokale korvirksomheten gjennom årene.
Tallrik sangerfamilie
Sommeren og høsten 1917 hadde lærer Halvor Hem ved Høiden skole sammen med en del sangere fra Moss Arbeider Sangforening, Oskar Thorgersen, Anton Lauritsen, Ole Larsen og en del andre drøftet muligheten til å stifte et sangkor. Koret ble stiftet 13. oktober 1917 med navnet Rygge Arbeider Sangkor. Det var 15 mann til stede ved stiftelsen: Hans Kristian Thorkildsen (min morfar), Emil Thorkildsen, August Thorkildsen, Oscar Fr. Ruud (gift med Ragnhild f. Thorkildsen), Johan Meyer (sønn til Martha f. Thorkildsen), Ole Larsen (bror til min mormor Anna f. Larsen Thorkildsen), Oscar Thorgersen (svoger til Torkild Thorkildsen), Alf Solheim, Anton Lauritsen, Andreas Abrahamsen, Hans Simensen, Adolf Sandberg, Johan Johansen, Oskar Kallum, Godtvald Lauritsen.
Opp- og nedturer
Det var spennende tider i et område med relativt spredt befolkning. 1.verdenskrig var ennå ikke slutt, og selv om Norge sammen med Sverige og Danmark var nøytrale, så ble landene berørt på mange måter og det skapte usikkerhet. I 1918 var medlemstallet i koret økt til 36. På slutten av året var medlemstallet igjen sunket til 20 mann, men disse holdt sammen både under opp- og nedturer. Gamle protokoller forteller at det var mange kritiske perioder etter starten, men det ser ut som koret hele tiden har hatt en «hard kjerne» som har klart å manøvrere gjennom brottsjøene.
Mange arrangementer
Koret ble medlem av Smaalenenes Sanger- forbund i 1919 og deltok senere på forbundets stevner, unntatt i perioden 1932-36. I 1921 marsjerte Rygge Arbeider Sangkor stolt under egen fane på forbundets stevne i Fredrikshald (Halden). Denne fanen ble brodert av frk. Thesen på Kallum. For å skaffe penger til kassen ble det arrangert flere konserter blant annet på Folkets hus på Bredsand, på Noatun, på Troskapsbaandet i Moss, i Onsøy, i Råde, i Våler, Mysen m.m. Noen av arrangementene ble også avsluttet med dans. De fleste konsertene ga et lite overskudd, men noen ble tapsprosjekter. Det ble også arrangert basarer for å spe på økonomien. Koret hadde imidlertid problemer med å betale vaktmesteren kr. 3,00 som tilsvarer kr. 120,- pr år for vask av øvingslokalet på Høiden skole, og i 1924 ble det vedtatt at sangerne måtte skure gulvene selv.
Med på Mossianakantaten
Grunnet vanskelige tider i 30-årene med blant annet stor arbeidsledighet, innstilte koret sin virksomhet i 1932. Selv om det ikke var korsang i de kommende årene holdt de mest ivrige sammen og noen av medlemmene etablerte det blandede koret «Vårglimt». I august 1936 var det tillyst et møte på Folkets hus på Bredsand etter initiativ av Oscar Fr. Ruud, en av stifterne. Interessen var til stede og koret ble gjenopprettet, og medlemstallet steg raskt. Korets første mål var å innøve sanger til stevnet i 1937. Videre kom det en forespørsel om koret ville delta i en kantate ved åpningen av Mosseutstillingen samme år. Koret hadde nå virkelige mål å arbeide mot, og dette gjorde at interessen vokste. Kantaten «Mossiana» var skrevet av Jul Sundsvik og musikken var laget av Sigurd Islandsmoen.
Krigen satte også sitt preg på korsangen, men det ble arrangert aftenunderholdninger hvor publikum ga en skjerv. Da freden kom i mai 1945 sto koret på kort varsel klart til å delta på sangerstevnet i Sarpsborg 1. juli. Rygge Arbeider Sangkor stilte med 37 sangere på stevnet som samlet ca 1500 sangere.
Partiuret til tenor under framføringen av «Mossianakantaten» i 1937.
Seks brødre Thorkildsen
Thorkildsen-familien har fra starten vært meget aktive i det lokale sangkoret. August, Torkild, Hans Kristian og Emil Thorkildsen samt svogeren Oscar Ferdinand Ruud var med å starte Rygge Arbeider Sangkor i 1917. Av medlemslistene fram til 1929 finner vi også brødrene Einar og Arne Thorkildsen, og Finn Thorkildsen (sønn til August) samt Alf og Thormod Solheim (sønn til Torkild), Ragnvald Ruud (sønn til Oscar Fr. Ruud), Odd Meyer (sønn til Martha f. Thorkildsen Meyer), Ole Larsen (bror til min mormor Anna Thorkildsen), Arnold Hansen (bror til min far Odd A. Hansen). I Smaalenenes Sangerforbund Jubileumsbok ble de seks Thorkildsen-brødrene bemerket med et stort foto. Av de gamle protokollene kan vi lese at Thorkildsen-familiene åpnet sine hjem for styremøter og generalforsamlinger. I 1918 ble det bevilget et gratiale til korets første instruktør Hem på kr 100,- for det første året for ca 40 øvelser.
Rygge Arbeider Sangkor med ny fane til stevnet i Fredrikshald (Halden) 1923. Bildet må være tatt etter 1927, for da begynte Odd Meyer (t. h.) i koret.
Fester til kl. 04.00
Juletrefester og årsfester ble stort sett holdt i Folkets hus på Bredsand. Ifølge referatene ble det både sunget og holdt mange taler og « ... alle var i den beste stemning» når de gikk hjem utpå natten, gjerne ved 04.00-tiden. Disse arrangementene var nok viktige for å beholde det gode kameratskapet i koret.
Videre kan vi lese: «På August Thorkildsens eiendom Dilling ble det sommeren 1925 holdt avskjedsfest for dirigent Sandberg.»
Anton Lauritsen ble valgt til korets første formann, men han var bare med i seks uker. Min morfar Hans Thorkildsen (1917-19) tok da over og kan derfor betraktes som korets første formann, etter han kom broren Emil Thorkildsen (1920-21 og 1951-52), Oscar Thorgersen (1921-22) (bror til Karoline Thorgersen gift med Thorkild), Oscar Fr. Ruud (1923-24 og 1927-28 og 1933-35 og 1937), Erling Pedersen 1925-26 og 1929-32, Otter Ottesen (1928-29).
Korets første dirigent var lærer Halvor Hem ved Høiden skole, men det var kortvarig, for han flyttet fra Rygge i høsten 1919. Som midlertidig dirigent fungerte Godtlieb Johansen til et av korets medlemmer, Adolf Sandberg, overtok dirigent- plassen og hadde den til 1925. Deretter vikarierte lærer Johs. Halset til slutten av 1927, da overtok lærer Reidar Fremming.
Korets øvingslokaler var fra starten i 1917 Høiden skole fram til 1955 med unntak av 1932-36 og krigsårene.
Høiden Mannskor 60 år – 1977. Dirigent er John Larsen. Her med gammel og ny fane. (Foto: Thorsrud)
1. rekke f.v.: Thorolf Olsen – Haakon Nicolaisen – Jan Egil Henriksen – Knut Henriksen - Jan Erik Olsen – Odd A. Hansen – Lars Jarl – Odd Henriksen – Nicolai Orefellen – John Ruud.
2. rekke f.v.: Widar Bjerke – Rolf Skovli – Aage Lilleberg – Harry Syvertsen – Reidar Johansen – Bjarne Karlsen – Rolf Haugen – Andreas Olsen – Roald Lofstad – Paul Løkkeberg.
3. rekke f.v.: Kjell Nilsen – Aksel Henriksen – John Larsen – Bjørn Løkkeberg – Jan Ingar Henriksen – Gunnar Nicolaisen – Jan Åge Lilleberg – Sigurd Fiskvik – Hans Ruud.
252 års medlemskap
Fra slutten av 30-årene var det nye seks ivrige brødre som markerte seg i koret; brødrene Henriksen: Walter, Anker, Egil, Knut, Odd og Kjell. De hadde i 2002 en samlet medlemstid på 252 år.
Koret skiftet navn til Høiden Mannskor 8. juni 1953. Da ble det også bestemt at koret skulle skaffe tomt for å bygge eget hus. Tomten ble kalt
«Sanghøy» og fikk senere adressen Vinkelen 2 på Høyden. Den ble solgt igjen i 1968 uten at det ble noe sangerhus på den. I gamle notater fra 1950 ser vi også at koret ønsket å starte et barnekor, men det ble nok ikke noe av, da det ikke finnes nærmere informasjon om det.
Det ble også etter hvert behov for en ny fane, og korets dirigent fra 1936, Odd Gamborg Jacobsen, tegnet et utkast som ble brodert av fru Sæby fra Svinndal. Fanen ble innviet ved forbundets stevne i Halden i 1961.
Spesielt repertoar i fengselet
Korets sangpresentasjoner har stort sett vært jevnt gode til tross for perioder med lavt medlemstall. Det har vært mange gode anmeldelser i lokalavisene etter både jubileumskonserter og stevner. Koret har ofte sunget ved byens og bygdas institusjoner, sykehus, ved bekransninger på høytidsdager osv.
Forfatterens far Odd A. Hansen på sangerstevne i Fredrikstad. Kan være i 1947.
Medlemstallet har i lange perioder ligget på 20-25. Vi kan lese at i 1968-70 er medlemstallet kritisk lavt, og på stevnet i 1970 i Fredrikstad stilte koret med kun 11 sangere, men fikk allikevel god respons på sine framføringer.
Som et morsomt minne kan vi lese i 50-års-jubileumsberetningen at ved Moss hjelpefengsel framførte koret en gang sangen «Her er guda godt at vara, och hva livet doch er skjønt». Det ser ut som koret under 65-årsjubileums- konserten i 1982 stilte med uniformsjakker for første gang.
Mange med langt medlemskap
Fra de mange jubileumsberetningene kan vi lese om hyggelig og godt miljø blant medlemmene, som har resultert i langvarige medlemskap. Jeg har ikke funnet en samlet liste, men ved utdeling av kormerker er det ofte lange lister med 35-, 40- og 50 års medlemskap.Min far, Odd, ble innmeldt i 1928, 15 år gammel og var aktiv sanger til han døde 91 år gammel i 2004. I 1999 hadde han vært med på 56 sangerstevner. Min farfar, Aksel Hansen, ble den første formann etter gjenopptagelsen i 1936. I 1937 tok Oscar Fr. Ruud igjen over formannsklubba. Deretter overtok Walter Henriksen (1938-43 og 1946- 47), Thorleif Thorvaldsen (1943-46),Thorolf Olsen (1947-49, 1952-54, 1967-68, 1970-71,1982-84, 1986-88 og 1996-97), Lars Jarl (1949-51 o1958-62), Odd A. Hansen (1954-55), Kjell Nilsen (1955-56, 1962-64 og 1978-82), Egil Vestin (1956-58), Leif Nilsen (1964-66), Hans Ruud (1966-67), Jan Erik Svendsen (1968-70), Jan Erik Olsen (1971-78 og 1988-92), Andreas Olsen (1984-86), Sigurd Fiskvik (1997-2007), Odd Ottesen (2007-2015).
Dyktige dirigenter
Etter gjenopptakelsen i 1936 overtok Odd Gamborg Jacobsen som dirigent, og han fungerte som korets dirigent i 22 år fram til 1958. Dette var en meget aktiv og god tid for koret.
John Larsen ble da ansatt og virket til 1965 før Harry Andersen overtok et år til 1966. Arne Flesjø var korets dirigent fra 1966 til 1971. Da kom John Larsen tilbake og virket fram til 1985 med en liten avbrytelse i 1983.
Etter John Larsen overtok Arne Flesjø 1985 igjen koret og var korets dirigent fram til Sangerstevnet i 1995 etter 15 år med dirigentstokken. Deretter fikk koret sin første kvinne som musikalsk leder. Mette Nilsen (1995-2000) dirigerte koret i sangerstevnene i 1996 og 1997. John Larsen kom igjen tilbake i 2000 og fungerte til 85-årsjubileet i 2003. Da hadde han dirigert koret i til sammen 25 år. Fra januar 2004 var David Lyngvær Erichsen ansatt som dirigent. Ved 90-årsjubileet i 2007 ble koret dirigert av Nina Rødsrud (2006-08). Korets siste dirigent var Anne Grete Lindeløff.
Korets øvingslokaler var fra starten i 1917 Høiden skole. Fra 1955 fikk koret mulighet til å øve i spisesalen til Rosenvinge AS. I 1982 overtok Elkem Spigerverket A/S bedriften og koret måtte finne nye øvingslokaler. Denne gangen ble det Folkets hus på Bredsand. På slutten av året 1994 flyttet koret til Ekholt kirke.
Damegruppa var viktig
Damegruppa til koret har bestått i mange år. Allerede fra korets begynnelse var kvinnene med ved alle anledninger, og de bidro også økonomisk. I protokoller fra 1948 leser vi at Rygge Arbeider Sangkors Damegruppe gjenopptok sin virksomhet etter krigen. De hadde møte hver 14. dag, og frammøte varierte fra fem til tolv damer. De hadde en utlodning hver gang og inntekten varierte fra kr 7,50 til kr 15. En av de første aktivitetene for å skaffe penger var «forkleaften», samt andre utlodninger. Allerede i august 1948 kunne damegruppa bevilge kr 300 til koret.
Damegruppa arrangerte juletrefester, fester for korets medlemmer og teaterturer. Det er mulig at damegruppa la ned sin virksomhet rundt 1950, men det finnes en ny protokoll fra 1954 hvor det står at Høidens Mannskors Damegruppe ble stiftet. På første møte var de 10 damer, og de fortsatte med de samme aktiviteter for å skaffe penger. Til juletrefesten dette året var det tegnet 55 barn og 65 voksne.
Sangkoret” Vårglimt” hadde en kort levetid fra 1932 – 36. Bildet er tatt ved Smaalenenes sangerstevne i Moss i 1934.
Foran sitter fv: Solveig Kristiansen (gm N. Johansen) og Edith Olsen (gm A. Thorvaldsen).
I første rekke fv: Åse Berg – Gerd Hansen – Helene Olsen (gm T. Thorvaldsen), Margot Hansen, dirigent Reidar Fremming, Guro Johansen, Hjørdis Nesselquist (gm. F. Hansen), Ragnhild Kristiansen og Jonas Olsen.
I andre rekke fv: Margit Nesselquist (Davidsen) – Borghild Thorkildsen (gm. O. A. Hansen), Normann Johansen, Gunnar Andersen, Arne Thorkildsen, Johanne Hansen, Ragna Johansen, Borghild Kristiansen (gm. J. Johansen), Karsten Nilsen og Eugen Johansen.
Bak fv: Johan Johansen. Fred O. Hansen, Einar Thorkildsen, Thorleif Thorvaldsen, Emil Thorkildsen, Odd Arvid Hansen. (Foto: Bachmann)
Selv husker jeg juletrefestene tidlig på 50-tallet på Folkets hus på Bredsand. Der var mange barn som fulgte julenissen med sang rundt i lokalet akkompagnert av trekkspillmusikk. Damegruppa var med på å betale korets nye fane i 1960 og uniformene som ble innviet til 17. mai 1997, samt til piano. Av andre inntektskilder for koret var deltagelse i bingoaktivitet.
Slutt etter 98 år
Rekrutteringen ble etter hvert et stort problem for Høiden Mannskor, og på medlemslisten fra 2010 har koret ni aktive sangere. I 2006 var sangerne fra Høiden Mannskor sammen med Våler Sangkor på tur til Praha. Det ble knyttet tette bånd mellom korene, og flere av Høiden-guttene startet også å synge i Våler. Gjenværende medlemmer feiret sitt 95-årsjubileum i 2012, og på årsmøtet i 2013 ble det vedtatt at koret måtte legges ned. Ifølge korets lover så skal det gå to år etter vedtaket før nedleggelse trer i kraft, og i 2015 var det slutt, 98 år etter det hele begynte i 1917.
Fire år med blandet kor
Det var ingen sangaktivitet i Rygge Arbeider Sangkor i perioden 1932–1936. De få mannsstemmene som ønsket å fortsette å synge i denne perioden tok da inn damestemmer fra familie og venner. Blandakoret
«Vårglimt» ble stiftet 23. oktober 1932. Dirigent var Reidar Fremming, som senere i 1934 ble etterfulgt av Odd Gamborg Jacobsen. Korets første formann var Erling Pedersen. Koret ble innmeldt i Smaalenenes Sangerforbund i 1933 og deltok på tre stevner. Koret hadde også klart å skaffe seg en flott fane til sangerstevnet i Moss i 1934. Sekretær Thorleif Thorvaldsen skriver at årsaken til at koret ble opp- løst i 1936 må nok i første rekke tilskrives de vanskelige lokale forholdene. Medlemmene forsvant etter hvert, og det ble intet annet å gjøre enn å legge koret ned, til stor sorg for de som hadde vist koret sin interesse fra starten. Heldigvis ser vi i avsnittene ovenfor at Rygge Arbeidersangkor opptok sin virksomhet igjen dette året.
Kilder:
• Diverse protokoller og jubileumsberetninger fra Høiden Mannskor
• Diverse utklipp fra Moss Avis og Moss Dagblad
• Smaalenenes Sangerforbunds festskrift for 25-50-75 og 100 år
• Diverse korbilder og notater etter min far, Odd A. Hanssen
