2025
Februar 20026 - Informasjonsmøte med Kulturvernforbundet
Den 26 februar deltok Camilla Gjendem og Per Vorum på et informasjonsmøte invitert av Jan Solberg i Kulturvernforbundet.
Flere lag og foreninger i vårt område var invitert, som et første stepp for å bygge et nettverk. Kulturvernforbundet er en paraplyorganisasjon for historielagene, kystlag, forsvarsforeninger, husflidslag og mange andre landsdekkende lag. I Østfold er det rundt 90 lag med ca. 12000 medlemmer.
På landsbasis er det 32 kulturvernorganisasjoner medlemmer, med 280 000 personlige medlemmer. www.kulturvern.no
Vi var 25 fremmøtte i lokalene til hos Rygge Museum og forbundet vil jobbe videre med å konkretisere samarbeidsformen.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
2024
Mars 2024 - Kanalens historie
Arve Tom Gundersen holdt et foredrag om kanalens historie. En reise fra tiden da en kanal ble foreslått i 1605 og til den åpnet i 1855.Det var mye bilder og forklaringer.
2024
Desember 2024 - Historielaget reagerer på kutt til bibliotekene
Historielaget reagerer på kutt til bibliotekene, desember 2024
Styret i Moss historielag reagerer på forslaget om å kutte 2,5 millioner kroner på bevilgningen til bibliotekene i Moss. Vi ser på biblioteket som en nær alliert i arbeidet med å trygge kunnskapen om, og forståelsen for, mossehistorien og det å være mossing.
Det lokalhistoriske arbeidet er også viktig for å forstå samtiden. Studier av historiske hendelser kan hjelpe oss til å ta kunnskapsbaserte beslutninger som påvirker samfunnet, kulturen og økonomien.
Når stillingshjemler ved bibliotekene står i fare for å forsvinne som følge av kutt i bevilgningene, sier det seg selv at god formidling og oppfølging, også av lokalhistorie, er truet.
Moss bibliotek, herunder biblioteket i tidligere Rygge, har en solid tradisjon for å ta vare på lokalhistorien. Ikke bare i trykt materiale som bøker, tidsskrifter og aviser, men også gjennom arkivering av for eksempel protokoller fra bystyret. Arkivering som dette er etter vårt syn viktig i et (lokal)historisk perspektiv, og det er både arbeids- og tidkrevende. Ikke alle bibliotek prioriterer viktig arbeid som dette.
Videre har de ansatte ved bibliotekene i Moss og Rygge i en årrekke planlagt og gjennomført ulike typer av arrangementer i sine lokaler, de fleste gratis og med stor suksess. Biblioteklokalene, henholdsvis i Møllebyen og på Bredsand, lånes også velvillig ut til arrangementer i regi av andre. Historielaget låner selv lokaler hver måned for å hjelpe mossinger å finne slekta si.
Moss historielag frykter for de konsekvenser eventuelle nedskjæringer i bevilgningen til bibliotekene i Moss vil ha for byen, innbyggere og lokalhistorien.
Vennlig hilsen
For Moss Historielag
Per Vorum
Styreleder
Protest av Moss historielag
Som et mulig innsparingstiltak foreslo kommunedirektøren å kutte støtten til Moss by- og Industrimuseum. Moss Historielag mener det er uakseptabelt og forberedte en liten protest ved å dele ut en støtteerklæring til representantene i Formannskapet.
Like før møtet vedtok imidlertid styringsflertallet å beholde støtten. Historielaget valgte likevel å gjennomføre «protesten» og ga representantene støtteerklæringen sammen med et eksemplar av Strandsitteren. Her er Oddvar Aasen og Per Vorum på plass i Rådhuset.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
2023
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
2022
Mars 22 - Industrieventyret i Moss
Mossingen Paul Norberg arbeidet med en lokalhistorisk bok om industrieventyret i Moss. Boken nærmet seg ferdigstillelse og skulle etter planen gå i trykken, med forventet salg i bokhandlene før sommerferien.
Industrimangfoldet i Moss gjennom hele 1900-tallet ble beskrevet som helt særegent i norsk sammenheng. Variasjonen av industribedrifter var uvanlig stor, og flere av dem hadde hatt en ledende posisjon nasjonalt. Enkelte oppnådde også internasjonal anerkjennelse, blant annet Helly Hansen og TrioVing. Mange mossinger hadde et nært forhold til disse virksomhetene, enten gjennom eget arbeid eller via familie og venner som hadde vært ansatt der.
Boken tok for seg 15 utvalgte bedrifter. I tillegg inneholdt den et eget kapittel skrevet av Jon Roth Nilsen, som omhandlet hvordan industrireisingen startet i området rundt Vansjø og Fossen. Forfatteren hadde selv arbeidserfaring fra flere av byens industribedrifter, og hadde også opparbeidet seg inngående kunnskap om Mosseindustrien gjennom sitt virke som journalist og redaktør i Moss Dagblad.
I perioden fra 2014 til 2021 skrev han ukentlige byhistoriske artikler i Dagsavisen Moss Dagblad. Historielaget uttrykte tilfredshet med at industrihistorien ble dokumentert, og valgte å støtte prosjektet økonomisk med 30 000 kroner.
Her signerer Paul Norberg og leder i Moss Historielag Kristian Hjortkær Hansen avtalen.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
2021
September 2021 - Per Sommernes fortalte om livet i Kina og Korea
Etter årsmøtet fortalte 90-årige Per Sommernes om sin barndom i Kina og jobben på det norske militærsykehuset under Koreakrigen.
Han sa at hans foreldre ble kalt som misjonærer til Nord-Kina og at han som 2-åring ble med. Planen var at de skulle være der i 6 år, men på grunn av andre verdenskrig ble oppholdet på 12 år. Etter realskole på Skarmyra skulle han så avtjene militærtjenesten og han søkte seg til det norske feltsykehuset i Korea, og dit kom han. Han steg raskt i gradene og etter 1,5 år ble han kaptein i FN-kommandoen i Japan. Sør-korea setter stor pris på sine hjelpere og hvert år får han en hilsen og takk fra den sørkoreanske ambasaden.
Sommernes etablerte produksjon for Helly Hansens både i Hong Kong, Taiwan og Kommunist-Kina, og senere i livet har han og familien besøkt Kina flere ganger.
Per Sommernes (t.v.) får en gave etter foredraget av Kristian Hjorkjær.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
2020
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
2019
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
2018
November 2018 - Moss historielags julemøte
Julemøte onsdag 28. november 2018 på Røed Cafe, Røed gård.Med et kåseri om kommunevåpen ved Knut Funderud.Kommunevåpen er som kjent et heraldisk våpenmerke som brukes av kommuner og fylkeskommuner som kjennetegn og symbol. Fastsetting av kommunevåpen kan i Norge gjøres av kommunen sjøl, men det alminnelige er å søke om godkjenning ved en kongelig resolusjon. Rygges kommunevåpen (Gullsporen), som ble godkjent i 1984, består av en spore i gull på rød bunn.Moss sitt kommunevåpen (Mossekråka) er rødt med en kråke i gull ble godkjent i 1954.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
2017
22 Mars 2017 - Rehabilitering av Torderød til byjubileet
Moss Historielag hadde onsdag 22. mars møte om rehabiliteringen av Torderød til byjubilleet i 2020 ved byantikvar Berit Kolden. Moss bystyre har bevilget 23, 5 millioner kroner over fire år til å sette hovedbygningen og parken tilbake til slik de var på begynnelsen av 1800-tallet. Sidebygningen vil få et utvendig vedlikehold.
Anlegget stammer fra 1760, og dagens hovedbygning ble sto ferdig i 1830. Chrystie-familien eide eiendommen til 1905. Bygget ble fredet i 1924.
I 1958 ble Moss kommune eier. Senere har bygningen blant annet rommet en husmorskole og i de siste årene MK Eiendom. Mest arbeid vil det bli i 2. etasje. I størst mulig grad vil rommene bli tilbakeført slik man mener de en gang så ut. Hovedbygningen er undersøkt av fagfolk, og blant annet har man funnet fram til originale tapeter. Parken vil bli ruset opp i tråd med Bjørg Alstads plan fra 1980-årene.
Målet med opprustingen er å sikre bygningen for byens befolkning og gi kommunen møte- og representasjonslokaler. 1. etasje vil rom bli leid ut til private sammenkomster mens 2. etasje kan brukes at foreninger til møter og arrangementer. Noen av rommene skal også inneholde møbler fra den tiden bygningen ble reist. Forprosjektet starter i vår, og restaureringsarbeidet i september 2018 slik at alt er klart til våren 2020.
Låven vil ikke bli gjenreist i denne omgang. Bystyret holder det åpent med tanke på hvilket behov for kommunale kontorer som melder seg etter kommunesammenslåingen i 2020.
Neste møte i Moss Historielag er onsdag 19. april. Da blir temaet gaven Moss Historielag vil gi til Moss og byens befolkning i anledning byjubileet.
Ref.
29 nov 2017 - Kort referat fra Historielagets julemøte på Torderød
Historielaget avholdt sitt tradisjonelle julemøte på Torderød onsdag 29. november kl. 19.00.Det ble servert varm ribbetallerken med øl / mineralvann, kaffe og kaker. Vi hadde invitert arkeolog Frans Arne Stylegar, som bor i Kristiansand og jobber i planfirmaet Multiconsult, til å holdt foredrag om Hollendertiden. Denne tiden fikk stor påvirkning på hvordan lokalsamfunnet utviklet seg på 1600 og 1700 tallet i Moss. Dette skjedde både i form av handel og ikke minst rekrutering av mossinger både som sjøfolk ,som anleggsarbeidere til kanalbygging og tjenestefolk til den hollandske overklassen, som da var et av Europas rikeste land.
Julemøtet på Torderød med 64 deltagere som koste seg med god mat, foredrag og sosialt samvær.
Foto: Hugo Hansen
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
2016
Mai 2016 - Naturvandring på Nes Vestre
Moss Historielag gjennomførte 1. pinsedag sin tradisjonelle naturvandring, denne gang på Nes Vestre Friluftsområde. Vandringen var et ledd i lagets arbeid med å dokumentere Jeløys , og da spesielt Nordre Jeløys historie. Vandringen ble ledet av lagets formann Arid Johnsen, assistert av de tidligere eierne av Nes Vestre, Britt og Per Beckholt. Utgangspunktet for vandringen var badestranda ved Campingplassen. Derfra gikk turen fordi stedet hvor brakkene til stenhuggerne en gang lå. På Katteberget ble det for vel 100 år siden tatt ut pukkstein og kantstein og fortsatt kan man se restene av brygga som ble benyttet på Signalodden. Turen gikk så forbi dagens Alfheim, tidligre Lervik, til Hellebergene hvor man fram til årene etter krigen tok ut heller av forskjellig slag. De historieinteresserte, 18 i tallet, forsatte så sørover gjennom friluftsområdet til Sørstranda. Her er det en meget fin badestrand som er relativt lite besøkt. Hele området ble kjøpt opp av Staten på 1970-tallet, og det har siden blitt administrert av Moss kommune. Gode gang- og sykkelstier er anlagt, og toiletter er satt opp. Området framstår i dag som lett tilgjengelig i meget god stand.
Turdeltakerne med historielaget leder, Arild Johnsen, i spissen fikk også en fin rast på Sørstanda.
En av Historielagets veteraner, Nils Bjørnebekk, med en kantstein som er tatt ut på Katteberget.
19 juni 2016 - Sommerturen til Spydeberg prestegård
Moss Historielags sommertur til Spydeberg prestegård søndag 19. juni ble på alle måter vellykket. De 36 deltakerne ble tatt godt i mot av entusiaster i prestegårdens venneforening. I løpet av ni år har ildsjelene rustet opp våningshuset på gården, og rekonstruert hagen slik at den i dag framstår slik presten Jacob Nicolai Wilse anla den på slutten av 1700-tallet. Wilse var en meget spesiell person med et bredt spekter av interesser.
Mari Gullåsen fortalte om en mann som i tillegg til å detaljbeskrive bygda i en bok, opparbeidet en lysthage til nytte og glede. Han beskrev blant annet nøyaktig alle plantene i hagen. Det rekonstruerte hagen sto ferdig til grunnlovsjubileet i 2014.
Harald Gullåsen fortalte om hvordan venneforeningen lyktes med å få overta huset med hagen, og hvordan man finansierte restaureringen. Per Kristian Skulberg kåserte om begivenhetene på
prestegården i august 1814. Christian Frederik hadde kvarter her under kampene i Indre Østfold, og på prestegården ble grunnlaget lagt for det som senere ble Mossekonvensjonen. De unge kongene i Sverige og Norge valgte forhandlinger framfor videre krig, og diplomatiet de utførte kan stå som modell for løsning av konflikter.
Etter Spydeberg ble Skiptvet middelalderkirke besøkt. Der holdt sogneprest Eivor Andresen en interessant orientering om kirkens historie og viktige rolle i bygda.
Utsikt over den velorganiserte hagen
Fornøyde turdeltakere i lett regn
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
2015
Februar 2015 - Fullt hus om "Verven "(Moss Verft)
Igjen var det fullt hus da Moss Historielag inviterte til Historisk onsdag i Justus på Orkerød. Fra 2003 har en gruppe tidligere ansatte arbeidet med å samle og presentere materiale om den lange historien til bedriften, som i alle år har vært blant de store arbeidsplasser i Moss Industriminnet som ble trukket fram 21. januar var Moss Verft og dets betydning for byen ved Jan Eilert Bjørnstad, Fred Iversen og Egil Thømt. De snakket om viktige hendelser i bedriften som ble startet som Vogteverven ved Mossesundet i 1870. Virksomheten har skriftet eiere og navn flere ganger, i likhet med byggeoppdragene. Det begynte med seilskip og sluttet med gasstankere (Iglo Espo) og Ferge (Øresund)
En viktig milepel skjedde i 1961 da Kværner kjøpte bedriften og i 1969 da de kjøpte Rosenberg Verft i Stavanger og navnet ble Moss Rosenberg Verft AS. Etter de periodene fulgte en tid hvor produksjonen konsentrerte seg om de suksessfulle gasstankerne. Teknologien var helt epokegjørende når det gjaldt å fryse ned gass slik at den kunne fraktes i store mengder over lange avstander. Gasstankere etter "Mossekonstruksjon" produseres fortsatt i dag i flere land på lisens. Tallet ansatte på "Verven" varierte stekt i takt med konjunkturene. Rundt 1900 var det 100 mann, i 1920 ca 600, men bare få år etter på ca 80. I gasstankperioden var man opp i ca 1100 ansatte på det meste. Verven var i mange år byens største industriarbeidsplass.
Moss Verft etablerte etter krigen egen yrkesskole for de 20-25 læreguttene man tok inn årlig. Denne skolen som holdt til etter hvert på Betongen nord på Moss Verfts område. Både Bjørnstad og Iversen har mange år bak seg som tillitsvalgte og klubbformenn. Offisielt har man satt 1909 som stiftelses år for klubben, men den ble sannsynligvis startet noen år før. Egil Thømt arbeidet på tegnekontoret og var med på utviklingen av gasstankere helt fra starten av. Møtet onsdag var det tredje i sitt slag, og samlet ca 30 svært interesserte tilhørere. Mange hadde selv arbeidet på Verven eller hadde aner derfra.
Oddvar Aasen - Referent.
Historielagets leder Arild Johnsen takkier Egil Thømt, Jan Eilert Bjørnstad og Fred W. Iversen med blomster for foredraget om Verven.
(Foto: Hugo Hansen)
Februar 2015 - Arne Magnussens artikler maskinkrevet
Fire av medlemmene i Moss Historielag er takket av Moss kommune ved ordfører Tage Pettersen for at de har transkribert manuskriptene tidligere redaktør, ordfører, stortingsmann og rådmann Arne Magnussen etterlot seg. Det er Liv Stylegar, Karin Behn Skjævestad, Aud Løvig og Kirsti Kolsrud. De tre første var til stede på en hyggelig sammenkomst i formannskapssalen i Moss rådhus torsdag 15. januar.
Bakgrunnen var at MD-gruppa bestående av Erik Roth Nilsen, Bjørn Wisth og Oddvar Aasen hadde "gjenoppdaget" Magnussens memoarer i arkivet til Moss kommune. Med Nils Bjørnebekks mellomkomst ble de fire damene engasjert til å gjøre Magnussens håndskreve manuskripter tilgjengelig for alle. Det er snakk om en kolossal jobb. Magnussen etterlot seg 14 mapper som hver besto av mellom 15 og 30 artikler. Damene leverte derfor flere kilo tettskrevne A4-ark til ordføreren.
Hva som videre skjer med Magnussens papirer er ikke bestemt. På en eller annen måte må de gjøres tilgjengelig for allmennheten, enten i form av en bok eller ved offentliggjøring på nettet.
"Byens største sønn" som undertegnede tillot seg å utrope Arne Magnussen til da jeg var redaktør i Moss Dagblad på slutten av 1970-tallet, fortjener det.
Det vanket blomster og stor takk fra ordfører Tage Pettersen til Karin Behn Skjævestad, Aug Løvig
og Liv Stylegar foran portrettet av tidligere borgermester og rådmann Arne Magnussen.
Kirsti Kolsrud som også har vært med på skrivingen, var bortreist.
Oddvar Aasen
11 Mars 2015 - Bokhylla.no kan gi mange opplysning er om eldre slektninger
Av Oddvar Aasen
Vel 50 personer interessert i slektsforskning møtte opp da Moss Historielag arrangerte et åpent møte om tilbudet Nasjonalbiblioteket (NB)har innen temaet. Referansebibliotekar Anders Kvernberg i NBs veiledningstjeneste sto for orienteringen som fant sted i Samfunnssalen ved Rådhuset onsdag 11. mars.
Bokhylla.no heter nettsiden hvor NB har digitalisert tusenvis av bøker, aviser, bilder osv. Man har som mål at alt som er levert til biblioteket i Mo i Rana og Oslo, skal digitaliseres. Foreløpig er man neste halvveis, men svært mye gjenstår. I hvilken grad man finner det man søker er blant annet avhengig av hvor gammelt materialet er. På yngre bøker og avisartikler er det ofte begrenset tilgang.
Kvernberg fortalte om hvordan finne fram på nettstedet. Han kalte bokhytta.no er nyttig redskap om man er på jakt etter kunnskap om slekten. Både i bøker og blader kan man finne opplysninger som ikke finnes i offisielle dokumenter, og Kvernberg viste flere eksempler på det.
Etter orienteringen kunne publikum få hjelp av Kvernberg, av Lise Haugen Larsen og Lillian Salomonsen fra Moss bibliotek, og av Margaret Strand, Hugo Hansen og Liv Berger fra Moss Historielag om spesielle spørsmål.
Det var en lydhør forsamling som ville høre mer om Nasjonalbibliotekets nettside bokhylla.no
Referansebibliotekar Anders Kvernberg ble introdusert av historielagets leder Arild Johnsen
8 april 2015 - Industrien i Østfold i unionstiden
Unionen med Sverige hadde mindre å si for industrialiseringen i Østfold på 1800-tallet enn man skulle tro. Riktignok kom det arbeidskraft over grensen, men kapitalen var engelsk og tysk. Dette kåserte historikeren Åsmund Svendsen nylig om i Moss Historielag. Temaet var "Østfold industrihistorie etter 1814".
Man kunne kanskje anta at de to landenes økonomi ville smelte sammen, men det var ikke tilfelle. Mellomriksloven av 1825 som nesten sløyfet tollen mellom landene ble viktig, spesielt for Norge. Skipsfarten blomstret for eksporten av trelast tok seg kraftig opp. Det førte til vekst i Nedre Glomma, mens Halden som inntil da hadde vært den største byen i Smaalenene, kom i bakleksa.
Overgangen fra oppgangsager til dampdrevne sager, samtidig som privilegier ble opphevet, fikk stor betydning. Mens Tistedalen hadde vært i en jevn industriell utvikling gjennom flere århundrer, ekspanderte trelastnæringen i Fredrikstad-området kraftig takket være fløtingen på Glomma. Jernverkene som hadde vært store fram til 1814, gikk det jevnt tilbake med. Et typisk eksempel var Moss Jernverk som på 1870/80-tallet ble nedlagt og erstattet med treforedlingsvirksomhet. Da kom den andre industriselle revolusjonen, overgangen fra dampsager til kjemi- og prosessindustri. Sarpsborg er det fremst eksempelet med Borregaard og Hafslund. Arbeidernes strømmet til fra de svenske grensestrøkene som hadde Østfold-byene som nærmeste urbane nabo. Teglverkene og steinindustrien trakk også folk. På det meste var 16 prosent av innbyggerne i fylket født i Sverige.
Historielagets leder Arild Johnsen introduserer kveldens foredragsholder, historikeren Åsmund Svendsen
Foto: Hugo Hansen
Bilde 2: En lydhør forsamling fikk interessent informasjon om industriutviklingen i Østfold på 1800-tallet.
Foto; Hugo Hansen
22 april 2015 - Plast dominerte mosseindustrien
Plast var et viktigere stikkord for industrien i Moss, enn man mange ganger tenker over. Dette kom klart fram i kåseriet tidligere NHO-direktør i Østfold, Gunnar Laursen, holdt i Moss Historielag på Justus 22. april. Temaet for dey historiske ondagsmøtet var "Plastbyen Moss", og blant de nærmere 20 bedriftene som laget plastprodukter i Moss nevnte Laursen blant annet:
MG Plast, Gjølberg Plast/RyggePlast, Kamboplast v/Brandstrup, Logos, Møller/Coates – Hamax – Dyno Plast, MRM Plast, Helly-Hansen, Renolitt Norge, Helox, Noblikk/Skanem Plastpack, Premoplast , Aas Plast, Polycoat og VingCard.
Det var mangfoldet med plast, papp, papir, glass og metall som preget emballasjebyen Moss. Plast var etter krigen en relativt ny råvare i Norge. Hvert år ble det oppfunnet ca 50 nye plastråstofftyper. To prosent av oljeproduksjonen i verden brukes til plast.
Plast kan produseres på flere måter; rotasjonsstøp, kalandering (av folier), extrudering (profiler og rør), sprøytestøping og formblåsing. Alt bortsett fra det første er gjort i Moss. Det startet forsiktig allerede i 1945 da Logos laget kammer og knapper. I 1956 var Moss Glasværk først ute med emballasje av plast. Det første produktet var lokk til honningbokser. Man fikk en spinoff-effekt i byen hvor blant annet flinke verktøymakerne ble viktige. Bedriftene konkurrerte, samarbeidet og slo seg sammen. Lønnsomheten var god for mange av bedriftene, og takket være fornøyde kunder klarte de seg lenge. Jappetiden dominerte av finansakrobater, kalte Laursen en trist periode. De raidet de store bedriftene, og få er tilbake i dag.
Selv arbeidet han på MG Plast på Kambo og denne bedriften består fortsatt som en hightec-virksomhet.
Vafler med kaffe smaler alltid godt på Historiske onsdager på Justus. (Foto: Hugo Hansen)
Leder av Moss Historielag, Arild Johnsen (t.h), takker Gunnar Laursen for foredraget om plastbyen Moss (Foto: Hugo Hansen)
Mai 2015 - Tale av Arild Johnsen ved Christian Frederik statuen 17. mai 2015.
Christian Frederik fra Eidsvoll til Moss.
Ved feiringen av 200 årsjubileet for konvensjonen 14. august i fjor kom det klart fram at Christian Frederik gjorde en kjempeinnsats for å få gjennomført Eidsvollsforhandlingen og dermed få vedtatt grunnloven 17. mai 1814. Vi kan vel si at uten Christian Frederik ville det ikke bli noen 17. mai feiring. Uansett må man kunne stille spørsmål om prosessen fra Eidsvoll fram til Konvensjonen i Moss 14. august - var like heltemodig. Etter at konvensjonen ble vedtatt og vi kom i union med Sverige forsvinner Christian Frederik ut av historien. Han kommer tilbake til Danmark som dansk tronarving og etter hvert dansk konge som overhode ikke satte noen historiske spor etter seg.
Kielerfredens betydning for unionen med Sverige.
Ved fjorårets feiring syntes jeg at det var et forhold som ikke kom godt nokk fram i frigjøringskampen i 1814 og det er den betydning som Kielertraktaten spilte inn på forhandlingene. Allerede 14. januar i 1814 ble det klart at stormaktene bestemte at Norge skulle frigjøres fra Danmark og avstås til Sverige. Da hadde Christian Frederik for lengst bestemt seg for å lede nordmennene til opprør mot dette. Kielfreden ble inngått ved Kieltraktaten – en traktat mellom kongene av Sverige og Danmark-Norge i den nordtyske byen Kiel. Avtalen avsluttet Napoleons krigene i Norden, og bestemte at Frederik VI skulle overgi kongeriket Norge til en kongeunion med Sverige. For Danmark markerte Kielfreden det endelige nederlag i et storpolitisk forsøk på å balansere nøytralt mellom Storbritannia og Frankrike. Den svenskenes tronarving Karl Johan måtte til slutt bruke krigsinnsats for å vinne Norge. Vi motsatte oss Kieltraktaten og erklærte Norge uavhengig og vedtok egen grunnlov på Eidsvoll. Prins Christian Frederik ble der valgt til konge. Som kjent ble det etter en kort krig mot svenskene- som sto med 30.000 godt trenete soldater i Rakkestad - at Christian Frederik skjønte at han ikke kunne beseire denne overmakten og dermed ble Mossekonvensjonen av 14. august 1814 fremforhandlet. Konvensjonene ble i sin helhet diktert av Karl Johan og vi kom i union med Sverige og var i det til 1905. Dette er imidlertid en annen historie som vil kreve sin egen markering når den tid kommer.
Jeg vil til slutt få legge ned en krans ved Christian Frederik statuen som en markering for det han gjorde for Norge.
September 2015 - Helly Hansen – bedriften alle har et forhold til
-Alle i Moss har et forhold til Helly Hansen og deres produkter: Derfor er det naturlig for Moss Historielag å invitere Peter Helly-Hansen og Irene Torstenson til Onsdag på Justus. Med disse ord ønsket lagets leder Arild Johnsen oldebarnet til firmaets grunnlegger, Helly Juel Hansen, og forfatteren av memorarboka ”49 år med sol og regn”, velkommen til møtet 9. september.
Fjerde generasjon Helly Hansen fortalte om sin oldeforeldre som startet produksjonen av vanntette klær i 1877 etter at oldefaren Helly hadde tilbrakt mange år til sjøs. Målet var å holde sjøfolk varme og tørre. Det hadde Helly Hansen erfart som et stort problem som satte ned arbeidsinnsatsen om bord i seilskipene. Allerede i 1878 fikk regntøyet medalje på verdensutstillingen i Paris. Helly Juel Hansen ble etterfulgt av Helly jr, også kalt konsulen og barnebarnet Leif. Etter sistnevntes død i 1967 ble selskapet børsnotert og firmaet fikk mange eiere og direktører. I 2009 flyttet man hovedkontoret til Oslo og produksjonen foregikk i utlandet. Hansen Protection ble skilt ut og denne suksessbedriften befinner seg fortsatt i Moss med internasjonale eiere.
Irene Torstenson begynte på bedriftene i 1963 og hun hadde etter hvert mange stillinger. Hun var også tillitsvalgt og fulgte bedriftens utvikling på nært hold. Utallige var de produktene Helly Hansen lanserte, særlig etter at man utvidet sortementet fra vanntette produkter til nesten alt innen sport og fritid. Helly Hansens logo HH ble et merke som er kjent over hele verden. Regntøyet ble allerede på 50-tallet et moteplagg som alle måtte ha.
I Moss var Helly Hansen en populær arbeidsplass for mange kvinner. På 50-tallet hadde man til og med et eget husmorskift, for å dekke etterspørselen og for å gi barnefamilier mulighet til to inntekter.
Irene Torstenson og Peter Helly-Hansen med minner om grunnleggerne av bedriften,
Helly Juel Hansen og Maren Margrete Hansen.
Referent Oddvar Aasen
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
2014
Januar 2014 - Åpent møte i Moss Historielag om restaurering av Konventiongården og Verksboligene.
Historielaget ønsker å markere de viktige restaureringsarbeider som Höegh Eiendom AS utfører på Verket ,som endel av markeringen av 2014 jubileet. Derfor ble det invitert til et åpent møte onsdag 22. januar 2014 i Kunstgalleriet hvor prosjektsjef Yngvar Sommerstad ga en bred orientering om disse for byen viktige arbeider. Det møtte over 50 interesserte tilhørere. Sommerstad la stor vekt på det gode samarbeide de hadde hatt med Fylkeskonservatoren som hadde vært deres rådgiver. Det er til nå totalt investert kr. 70 millioner kroner. Det var gjennomført og reparasjonsarbeider på Konventiongården. Utvendig hadde det på den fredede delen(mot veien) oppstått store skader bl.a forårsaket av tungtrafikk til og gjennom Verket. På kontorfløyen på østsiden av gården var det så store skader på fasaden, som var dekket av dansk teglsteinen, at de hadde besluttet å pusse hele gården. Innvendig i den fredede delen pågår nå betydelige ombyggings arbeider i første etasje.
Der var det i de gamle tømmerveggene fra 1700- tallet funnet deler av et gammelt brev som Carsten Anker hadde skrevet mens han bodde her. Denne delen av den gamle tømmerveggen vil bli dekket med en glassplate. I denne kontordelen av bygningen vil det bli laget en utstilling hvor bl.a kopier av konvensjonsdokumentene vil bli stilt ut. Betydelige restaurerings- og ombygningsarbeider er det også foretatt på arbeiderboligene fra 1700 tallet. Disse var murt opp av slaggstein fra jernverket og kledd med panel. Det er i en av fasadene avdekket et parti som viser byggemetoden som ble brukt. Det hadde vært utfordrende å restaurere disse bygningen p.g.a. at tiltakene måtte tilpasses bygningenes «opprinnelse og sjel». En stor utfordring for bevaring av bygningene er de skader den store busstrafikken fører til. Særlige bekymringer knyttes til at det nå planlegges en «metrolinje» med 10 min. ruter gjennom Verket. Denne trafikken er ikke forenlig med den «vernestatus» Verket nå har. En annen utfordring er at veibanen gjennom årene er fylt opp slik at den på mange steder går helt opp til vinduene/inngangsdørene og oppunder kledningen. Dette vil raskt føre til nye råteskader. Aktuelle tiltak kan være å frese bort deler av asfaltlagene og lede busstrafikken til andre deler av eiendommen.
Foredraget ble godt mottatt av en meget lydhør forsamling. Historielaget vil følge opp møtet med en byvandring til våren.
Dette vil vi kommer tilbake til.
Arild Johnsen - referent.
Oktober 2014 - ”M. Peterson, en foregangsbedrift for samarbeid mellom ledelse og ansatte”.
25 personer deltok i møtet Moss Historielag hadde i Justus på Orkerød onsdag 8. oktober med temaet "M. Peterson, en foregangsbedrift for samarbeid mellom ledelse og ansatte". Møtet var det første i sitt slag hvor historielaget gjør en vri på møteformen. Laget ønsker å bruke Justus mer, og møter på dagtid kan være en vei å gå.
En engasjert foredragsholder Bjørn A. Grønna (Foto: Hugo Hansen)
Foredragsholder var Bjørn A. Grønna som nylig har skrevet bok om sitt liv på Cellulosen. Boka er den fjerde i en serie Moss by- og industrimuseum lager om arbeidsliv i Moss. Han fortalte om episoden fra sine nærmere 40 år på bedriften, og han leste opp. Kåseriet engasjerte tilhørerne og det ble mange spørsmål både om de sosiale relasjonene på bedriftene, men også av mer teknisk art knyttet til produksjonen. Grønna sa etter foredraget at forsamlingen var den mest spørrelystne han hadde opplevd under sine presentasjoner rundt om.
I en pause ble det servert vafler og kaffe. Paul-Erik Krogsvold som ledet møtet, konkluderte med at oppslutningen om den nye møteformen var så god at den vil bli fulgt opp med flere møter.
Mange hadde møtt opp på det første Justusmøtet i Moss Historielag. (Fot: Hugo Hansen)
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
2013
Juli 2013 - Byens særpreg og historie
HISTORIELAGET MED FOKUS PÅ BYENS SÆRPREG OG HISTORIE
Moss Historielag har gitt prioritet til et engasjement hvor det settes i fokus på bevaring av det særpreg byen har og ikke minst den historiske utviklingen de siste 100-150 år. Kommunen har nå igangsatt en storstilt planlegging som tar for seg et utvidet sentrumsområde hvor både Peterson eindommen nord for Mosseelva og store arealer syd for Kransen og jernbanen skal innarbeides.Etter vår mening berører disse områdene betydelige verneverdige områder som er sentrale i vår byhistorie.
Med dette som utgangspunkt inviterte Historielaget til et åpnet møte som ble ledet av lagets leder Arild Johnsen.
Temaet for møtet var:
Tanker og ideer om utvikling av det fremtidige Moss sentrum med fokus på å bevare byens særpreg og historie.
Yngvar Sommerstad innledet.
Yngvar Sommerstad har vært sentral i utviklingen av mange store prosjekter i Moss sentrum. Han har gjennom en årrekke blant mye annet tatt initiativ til og bygget ut flere store sentrumsprosjekter. Med den erfaring han har gjennom mange år som prosjektutvikler, utbygger og ikke minst som bypatriot var det av stor interesse å få høre hans tanker omkring utviklingen av byen vår.
Dette temaet var tydeligvis meget populært i det det møtte opp ca. 50 interesserte personer i et fullsatt Kunstgalleri. Sommerstad foretok en bred gjennomgang av byutviklingen som særlig hadde skjedd de siste 20-30 årene og som har formet det nye bysentrum vi ser i dag. Sentrumsplanleggingen som har ligget til grunn for denne utviklingen ble fremhevet. Han foretok også en gjennomgang av en del prosjekter som var på idestadiet og kom også inn på den store betydning en fremtidig jernbane vil få for byen. Han la ikke skjul på at det var avgjørende hvor stasjonen ble plassert. Den beste lokaliseringen av stasjonsområdet var etter han mening i sentrum. Ved å bygge stasjonen her var det mulig å bevare det meste av Nyquistbyen, som er en verneverdig bydel og hvor kommunen hadde foretatt store investeringer. En lokalisering av stasjonen sentralt i byene ville virke initierende for andre investeringer som for eksempel et hotell nært til Mossehallen med muligheter for utvikling av et badeland og videre utvikling av Nesparken. Deretter foretok han en gjennomgang av planene for rehabilitering av den vernede Verksbebyggelsen. Helt til slutt viste han en dataanimasjon som tok utgangspunkt i hvordan man kan knytte Verket - og Peterson området til sentrum med en gangvei med bro over Mosseelva fra Møllebyen til Konventiongaarden og Verket.
Foredragsholder fikk en berettiget applaus etter foredraget.
Juli 2013 Moss Historielag - Innspill til planprogram for sentrumsplanen
Moss kommunen har varslet oppstart av rullering av sentrumsplanen. Formannskapet har vedtatt at planprogrammet skal legges ut til høring og offentlig ettersyn. Høringsfristen er satt til 21. januar 2013. Det planarbeidet som nå er varslet igangsatt har i mye større grad enn gjeldende plan et utvidet planområde slik at det i planene denne gangen er 3 sentrumsområder.
Områdene syd for Kransen inklusiv Moss Havn
Sentrumsområdet fra Kransen til Mosseelva(eksisterende plan)
Områdene nord for Mosseelva herunder det nedlagte industriområdet etter Cellulosen
Fredede og vernede bygninger og områder – en historisk oversikt
Gjennom mer enn 300 års byutvikling, fra Jernverket ble etablert i 1704 og fram til i dag, har historien satt klare spor. Det har ikke i noen tidsperiode vært noen særlig offensive holdninger til å ta vare på byens historiske trekk. Imidlertid ble det så tidlig som i 1923 etter initiativ fra Riksantikvaren i henhold til lov av 3. desember 1920 foretatt følgende fredinger:
Konventiongaarden paa Verket
A. Heilmanns gaard, Henr. Gerners gate 10
Folkets Hus, Henrik Greners gate 7
Konsul H.B. Petersons hus, Storgaten 16 (20)
Torderød gaard på Jeløya
Fredningsadgangen i henhold til loven av 1920 gjaldt bygninger av» kunstnerisk eller historisk» verdi. Etter denne «fredningsbølgen» for snart 90 år siden har Riksantikvaren ikke funnet noen fredningsverdige bygg eller anlegg i Moss. Gjennom bruk av bestemmelser i plan- og bygningsloven er det imidlertid foretatt reguleringer som «bygningsvernområder» i flere deler av byen. Vi vil her fremheve to områder nemlig Verket og Møllebyen. Disse er et stykke byhistorie som er vernet. Det var i lengre tid forventet at Verket skulle bli fredet. Denne bydelen fra Jernverkstiden – bygget før 1767- hadde vært fredningsverdig og ville sikkert blitt fredet om eierene hadde vært positive. Møllebyen fikk Statens byggeskikkpris i 2003 og har tidligere fått Byggeskikkprisen for Moss kommune. I april 2011 ble anlegget tildelt Olavsrosa fra Norsk kulturarv. Bakgrunn for disse tildelingene var honnør for den måten møllene ble tatt vare på og videreutviklet som kulturbydel.
Det er klart at det området som i dag defineres som Moss Sentrum vil bli mer en 3 ganger så stort i den nye planen. Innen alle disse områdene er det knyttet betydelige byhistoriske verneverdige områder. Innen gjeldende sentrumsplan er det merket av flere verneverdige bygninger og områder. Det forutsettes at disse videreføres. Det er vel klart at vi i byen har mange områder som preges av historien og som klart gir byen sin identitet. I det etterfølgende nevnes bare noen helt særpregede områder.
Forslag til nye og utvidede verneområder
Sjøbadet, Kanalen, Kanalparken og Værlesanden er byens ansikt mot Værlebukta og Oslofjorden.
Værlesanden og Strandgaten var en fult utbygd bydel allerede før 1800- tallet. Kong Frederik VI kjøpte deler av Sanden i 1812 som grunnlag for Kanalutbyggingen. Kanalen sto ferdig og ble åpnet i 1855. Sjøbadet ble anlagt på Kanalmoloen i 1876 og var intakt der fram til 1960 årene. I de siste årene er Sjøbadet bygget om og utvidet til også å gjelde badestranden. Slik at dette nå står fram som en fantastisk sentrumsstrand. Med dette som utgangspunkt bør Sjøbadet og Kanalparken legges inn under verneområdet slik at Værlesand området på bysiden utvides. I gjeldende plan er bysiden av Værlesanden og Standgata lagt inn som verneverdig område. Samlet sett ligger det mye gammel byhistorie i dette området både på Jeløy- og på bysiden.
Vincents Buddes Plass, Øvre Torg, Kongensgate og Basartaket.
Til dette byrommet knytter det seg nasjonal historie, ved at brigader Vincents Budde her vant et stort og blodig slag over Carl den XII i 1716. Dette hindret svenskene i å angripe Christiania. Etter storbrannen i 1808 ble det foretatt en «regulering» slik at man fikk byens første torg her. Det skjedde også store endringer i bystrukturen ved bybrannen i 1881. Bebyggelsen i området, Kongens gt. 15 (tidligere bankbygning), Øvre Torg, Basarbygningen og deler av Kongens gate, ble restaurert eller bygget opp etter bybrannen i 1881. Ved den brannen ble store deler av Kongens gate sydover lagt « i aske». Brannen førte til at familien Petersons eiendom - som lå der Øvre Torg er i dag - ble totalt ødelagt. Familien valgte ikke å bygge opp husene igjen og ga eiendommen vederlagsfritt til Moss kommune. Moss Sparebank finansierte deretter byggingen av Basarbygningen, opparbeidet torget og overdro hele anlegget til kommunen i 1883. Dette er en av de større reguleringsmessige endringer i byen på denne tiden. Torvgården – denne flotte jugendstilbygningen - ble bygget i 1903. Øvre Torg med Basarbygningen var midtpunktet i byens feiring av unionsoppløsningen fra Sverige i 1905. Dette torget ble også senteret for all torghandel fram til 1931. Moss Historielag vil i foreslå at dette området vernes. I eget bilag følger en nærmere beskrivelse av verneområdet.
Det byrommet som ligger til grunn for Historielagets verneforslag viser viktige trekk i vår byhistorie. Alt fra slaget i 1716 til bybrannen i 1881 er den raske oppbyggingen etter brannen gjenspeiles. Samtidig som enkelte bygg forteller om viktige trekk i byens arkitekturhistorie. Oppbyggingen viste at det ble tatt tak i den tidstypiske arkitekturen. Samtidig som både Basarbygningen, Torvgården og Bankbygningen tok opp i seg nye strømninger. Reguleringen av Øvre Torg skapte en betydelig oppblomstring av torv-handelen og en oppsving av handelen i hele området.
De historiske industriområdene nord for Mosseelva
Områdene nord for Mosseelva er historisk sett det aller viktigste historiske område i byen. Moss Jernverk ble grunnlagt i 1704. Verket var i mange år byens største bedrift, og med kraft fra Mossefossen ble malm hovedsakelig fra Arendalområdetsmeltet og bearbeidet til en rekke produkter. Fra midten av 1700-tallet var verket Norges ledende rustningsbedrift og støpte hundrevis av tunge kanoner i jern. Norges første valseverk for jern ble også anlagt der.
Moss Jernverk hadde flere fremtredende eiere, blant dem Bernt Anker. Under hans ledelse var verket og dens park/hage og verkets administrasjonsbygg, som etter 1814 ble kalt for Konventionsgaarden, en av de store attraksjonene for tilreisende. Ved midten av 1800-tallet møtte verket økt konkurranse fra svenske og engelske jernverk; stigende priser på trekull var også ødeleggende for lønnsomheten – jernverksdelen ble lagt ned i 1873. En beskrivelse av området fra 1756 viser at Masovnen som produserte jernet stod på nedsiden av Verksgaten, og Ladegården med fjøs og stall lå nedenfor dette området.
Moss Jernverk ble solgt for 115 000 spesidaler i 1875 til Th. Peterson og det ble etablert en Cellulose fabrikk som siden ble papirfabrikken Peterson. Her ble det senere også opprettet en sekkefabrikk og en kjemibedrift basert på råstoff fra celluloseproduksjonen. Med dette startet en ny og viktig industrihistorie i byen. Det er i dag flere kjente trekk i området fra denne historien som må bevares.
Begge disse epoker i byhistorien må gjenspeiles i den utbyggingen som planlegges. Av særlig stor viktighet er særlig områdene nært til Mosseelva. Utviklingen her må sees i samme «historiske lys» som den vernede Møllebyen på sydsiden.
Konklusjon:
Moss Historielag vil med dette innspillet til planprogrammet sette fokus på viktige historiske områder og epoker i byens historie. Etter vår mening må disse områdene følges opp og gis høy grad av vern i den videre sentrumsplanleggingen.
Vi har pekt på følgende områder:
Sjøbadet, Kanalen, Kanalparken og Værlesanden som var en utviklet bydel allerede rundt 1800,og er i dag byens «ansikt» mot Værlebukta og Oslofjorden.
Vincents Buddes Plass, Øvre Torg, Kongensgate og Basartaket som er et våre aller viktigste områder som preges av viktige byplanmessige trekk og arkitekturhistorie fra 1880 årene.
De historiske Industriområdene nord for Mosseelva er det aller viktigste historiske område i byen. Moss Jernverk ble grunnlagt i 1704 og var i virksomhet som et av landets viktigste jernverk fram til 1873. Jernverk ble solgt for 115 000 spesidaler i 1875 til Th. Peterson og det ble i 1883 etablert en Cellulose fabrikk . Peterson fabrikken ble nedlagt i 2012. Med dette ble en viktig ca. 300 års industriepoke avsluttet. Nå står området foran en helt ny epoke som et byutviklingsområde. Vi mener at områdets store betydning i vår byhistorie må gjenspeiles i de nye planene. Hovedvekten bør legges på områdene langs Mosseelva. Vi vil anbefale at det i denne bydelen blir en park eller plass som får navnet etter verkets store eier: Bernt Anker.
For Moss Historielag
Arild Johnsen
Leder