
Star Hagen 1981
Star Hagen – mannen som ville gå på vannet
Det finnes mennesker som blir en del av bybildet. Folk alle kjenner igjen, selv om ikke alle kjenner dem personlig. Svein «Star» Hagen var en slik mossing.
Han slukte flammer og sverd, drev med trylling og kunne samle store folkemengder bare ved å fortelle hva han hadde tenkt å gjøre. Det mest berømte påfunnet var løftet om å gå på vannet. Og Star Hagen var ikke typen som lot et mislykket forsøk få det siste ordet.
Fra TrioVing til et liv som gjøgler
Svein Hagen ble født 7. november 1951. Ifølge en senere artikkel i Moss Avis vokste han opp i Gimle-området, gikk på Hoppern skole og arbeidet en tid ved TrioVing.
Men et vanlig arbeidsliv var tydeligvis ikke nok. Etter hvert byttet han ut arbeidet ved låseavdelingen med sverd, flammer og tryllekunster. Han opptrådte som gjøgler, visesanger, amatørskuespiller, fakir og sverdsluker.
Star trivdes best når noe skjedde rundt ham – og aller helst når det var han selv som fikk det til å skje.

Det første forsøket under Kanalbrua
Allerede i 1968 skal Star Hagen ha forsøkt å gå på vannet under Kanalbrua. Historien ble gjenfortalt av Moss Avis mange år senere.
Planen skal ha vært å legge glassplater på et skjult underlag i vannet. Ved hjelp av tørris skulle tåken legge seg over Kanalen og skjule hvordan trikset virket. Star hadde etter sigende skaffet seg glassruter fra en demontert russebil.
Ryktet spredte seg raskt. Folk strømmet til, og forventningene vokste. Men med publikum og presse på plass gikk ikke forberedelsene slik Star hadde håpet. Han mente journalistene hadde ødelagt nummeret, og den store illusjonen ble aldri gjennomført etter planen.
Likevel var det kanskje nettopp dette som gjorde historien udødelig. Star Hagen hadde fått en hel by til å møte fram for å se om en mossing virkelig kunne gå på vannet.
«Jeg går på vannet. Jeg sluker alt»
Sommeren 1982 var han klar til å prøve igjen. Nå hadde også riksavisene fått øynene opp for ham.
Dagbladet presenterte Star som en omreisende gjøgler med sin egen lille avis. På forsiden sto den beskjedne erklæringen: «Jeg går på vannet. Jeg sluker alt.»
Hjemme i Moss hadde han flere «bein i ilden», som avisen formulerte det. Han opptrådte med viser og skuespill, slukte sverd og planla å starte en omreisende varieté sammen med andre originale utøvere.
VG skrev 16. juli 1982 at han ville krysse Kanalen mellom Jeløya og Moss ved hjelp av en illusjon. Star fortalte samtidig at han kunne svelge et 60 centimeter langt sverd med et blad på omkring tre centimeters bredde.
Han beskrev seg som personlig kristen og understreket at vannnummeret ikke var ment som blasfemi. Dette var tryllekunst, forklarte han – ikke et forsøk på å gjøre seg til en ny Jesus.
Fire tusen møtte fram
Interessen ble enorm. Ifølge VG møtte omkring 4 000 mennesker fram for å se forsøket. Men denne gangen ble presset for stort, og Star avbrøt opptrinnet.
Han ga seg likevel ikke.
Noen uker senere inviterte han journalistene til en ny demonstrasjon på en grunne ved Jeløya. Med turnsko på beina steg han ut av en liten båt og gikk på vannet i omtrent ett minutt. Han sank noen centimeter ned og måtte bruke armene flittig for å holde balansen.
VG antydet ertende at det kanskje var enklere å gå der fordi vannet var grunt. Men Star hadde et godt svar: Han hadde lovet å gå på vannet – og det hadde han gjort.
Dessuten varslet han et nytt og enda mer overbevisende forsøk i selve Mossesundet.

Star med stålspettet i 1983
Foto: Ernst Rolf
«Hard kost» foran Slottet
Vann var bare én del av repertoaret. Våren 1983 dukket Star opp foran Slottet i Oslo med et halvmeter langt stålspett.
Spettet skal ha vært omtrent tre centimeter tykt og veid over ti kilo. Det var altså ikke noe man vanligvis satte på menyen. Før han begynte, kommenterte Star tørt at dette kom til å bli «hard kost».
VG fortalte også at han tidligere skal ha satt verdensrekord ved å sluke tolv sverd samtidig. Spettnummeret gikk heller ikke helt smertefritt. Da stålet kom opp igjen, fulgte det ifølge avisen noen dråper blod.
For Star var dette en del av forestillingen – en blanding av alvor, fare, humor og ønsket om å gi publikum noe de aldri hadde sett før.

Et dramatisk handlingsbilde som viser hva publikum faktisk opplevde. Foto: Jørn I. Mortensen.
Tilbake i gågata
Elleve år senere var han fremdeles i aktivitet. Sommeren 1993 opptrådte han i gågata i Moss, hvor han slukte brennende kuler og fakler foran et stort publikum.
Star fortalte Moss Avis at han vanligvis gjorde kunstene sine i Oslo, men at hjembyen av og til fikk besøk. Nå vurderte han også å ta med gitaren og synge egne viser som en del av fakirforestillingen.
Bildet fra gågata viser hvorfor folk stanset: Midt blant barn og voksne står Star med en flammende fakkel mot ansiktet. Rundt ham følger publikum spent med. Han trengte ingen stor scene. Moss sentrum var scene nok.
En ekte byoriginal
Historiene om Star Hagen befinner seg et sted mellom dokumentert avishistorie og lokal legende. Enkelte detaljer er hentet fra tilbakeblikk skrevet mange år etter hendelsene og må derfor leses som erindringer, ikke som sikre referater.
Men hovedbildet er godt dokumentert. Star opptrådte som flamme- og sverdsluker, gjennomførte vannillusjoner og vakte interesse både lokalt og nasjonalt. Han var modig, oppfinnsom og neppe særlig redd for å mislykkes offentlig.
Svein «Star» Hagen døde 1. oktober 2014, 62 år gammel.
Moss har hatt mange kjente personer, men neppe mange som kunne trekke tusenvis av mennesker til Kanalen med et løfte om å gå på vannet. Det er derfor historien om Star fortsatt lever: Ikke bare fordi han gjorde det utrolige, men fordi han fikk en hel by til å stoppe opp og lure på om det kanskje var mulig.
Kilder
VG, 16. juli 1982: «Han vil gå på vannet», trykt side 33.
Dagbladet, 22. juli 1982: «En gjøglers slitsomme liv», trykt side 20.
VG, 7. september 1982: «Illusjonist på dypt vann?», trykt side 35.
VG, 25. april 1983: «Spett-sluking foran Slottet», trykt side 43. Arkivfilen er navngitt «VG 28 April 1983».
Moss Avis, 21. juli 1993: «‘Star’ Hagen sluker ildkuler», side 7.
Moss Avis, 7. oktober 2014: Dødsannonse for Svein (Star) Hagen, side 27.
Moss Avis, 30. januar 2015: Gunnar Walter Richter Johansen, «Da Star Hagen ville gå på vannet», side 26–27.