Skrevet av Arve Tomt Gundersen
Jeg vandrer langs Strandgata, byens vakre promenade. Sommeren hviler over denne delen av byen, der husene ligger tett, nesten helt ned mot vannet, adskilt bare av en smal vei kantet med trær. Her samles både fastboende og tilreisende for å nyte den rolige lyden av vann som slår mot steinene, summingen av samtaler – og iblant lyden av en hest og vogn som passerer. Det er et sted der stillheten ikke er fravær av liv, men en del av det. Hit søker man når man vil trekke pusten, finne ro og hente krefter etter ukens slit.
Ved enden av gaten reiser Moss Søbadindretning seg, en storslått bygning oppført i 1835. Den er et tydelig uttrykk for byens ambisjon om å markere seg som badeby. Beliggenheten er ideell: lett tilgjengelig både fra sjøen og fra land, med ferdselsårer som knytter stedet til hovedstaden, Sverige og de indre bygder. Badet er likevel ikke først og fremst for alle. Det er de mer velstående som setter sittpreg på stedet. Fra herregårdene i distriktet ankommer gjestene i elegante ekvipasjer for å nyte sjøluften og kurbadets tilbud.
Mulighetene ved sjøbadet er mange. Ute på hver sin lille molo ligger separate badehus for kvinner og menn, hvor man kan bade uforstyrret. Jeg er selv på vei dit. Alderen gjør seg gjeldende, og gikten plager som den pleier, men forventningen er likevel der – en stille glede over å tilbringe noen timer her.
Jeg går inn gjennom hovedinngangen. Innenfor åpner konversasjonssalongen seg – et rom for både hvile og samtale. Sofaer og stoler er plassert med omtanke, og vegger og tak er prydet med elegante, diamantformede lys og lysekroner. I et hjørne finnes en liten restaurant, hvor jeg senere vil unne meg et stykke kake og et glass vin. Stillhet er sjelden vare her. Aviser som Moss Tilskuer, Norske Intelligentssedler, Statsborgeren og Den Konstitusjonelle ligger fremme, og det som leses, blir snart gjenstand for livlig diskusjon. Samtaler om Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven dukker stadig opp, og både kvinner og menn deltar i ordskiftet.
I dag er det kurbadet som lokker. Jeg trekker meg tilbake bak en smal skjerm, kler av meg og stiger ned i et stort kar fylt med oppvarmet gytje. Den skal etter sigende være hentet fra Evjesund i Rygge herred, hvor det finnes et rikt bjerkeris. Den varme massen omslutter kroppen langsomt, og det tar ikke lang tid før jeg lukker øynene og lar meg synke inn i en døsig ro.
Moss Søbadindretning ble stengt i 1958 og revet i 1968. Med det forsvant ikke bare en bygning, men også et lite stykke av byens liv og ambisjoner.
Bildet er fargelagt med kunstig intelligens.
