Strandsitteren artikler

Spritsmugling også i Moss

Av Oddvar Aasen

Det var stor interesse for møtet Moss Historielag holdt om spritsmugling. Stående: Lagets leder Kristian Hjortkær Hansen og foredragsholder Tore Rahn.

I sitt foredrag om spritsmuglingen på 1920-tallet i Moss Historielag nylig, oppfordret foredragsholderen Tore Rahn mossingene til å følge opp temaet nærmere med tanke på lokalhistorien. Rahn har sammen med medlemmer av Vestby Historielag tatt for seg den omfattende smuglervirksomheten som foregikk i viker og bukter i Son og Vestby. På Jeløy var Kanalen problemet for smuglerne. De var avhengig av rask transport fra der spritkannene ble satt i land til detaljistene inne i landet. Kanalbrua var et ypperlig kontrollsted for tollere og politi, så smuglingen på for eksempel Nordre Jeløy var sannsynligvis beskjeden. Transportveien ble for risikabel. Son var derimot en sentral smuglerhavn med kort avstand til hovedveiene sør- og nordover mot Oslo.

I forbindelse med at politiet var i hælene på smuglerne ble kannene ofte kastet over bord, og de fløt naturlig nok i land langs strendene, for så å bli plukket opp av tilfeldige finnere. Det er ikke kjent hvor omfattende ”oppfiskingen” av spritkanner var, men at den fant sted også i mossedistriktet var sannsynlig, ifølge Rahn.

Forbudstida varte fra 1916 til 1927. Den var begrunnet i matmangelen under første verdenskrig og at alkoholen skapte fattigdom og sosiale problemer. Men selve smuglingen skapte en kriminalitet som Norge verken har hatt før eller siden. Mange oppfattet ikke det å kjøpe smuglerspirt for en alvorlig kriminell handling, og smuglingen ble tolerert i mange miljøer. Det lå kolossale pengesummer i virksomheten og mange smuglere ble velstående. På den annen side førte kampen mellom smuglere og politi til rene gangstertilstander. Begge parter stilte med raske, spesialbygde båter, og det kom til skyting, ja til og med drap. Arthur Antonissen var en sentral person i virksomheten i Son. Han ble senere kjent som forfatteren av boka ”Smuglere”, under navnet Arthur Omre. Boka ble filmet, og Rahn viste en filmsnutt under sitt foredrag. Han hadde også opptak av intervjuer med folk som opplevde smuglervirksomheten i Son.

Etter foredraget kom det fra tilhørerne flere historier fra smuglertiden også i Moss. Det er disse Rahn oppfordrer mossinger til å følge opp.