Strandsitteren artikler

Moss bys historie - Fra slagsted til moderne bysentrum

FRA SLAGSTED TIL MODERNE BYSENTRUM
Foredrag holdt på Kulturminnedagen 10. september av byarkitekt Nils Ellefsen

For mange er Moss en gammel industriby i Østfold mest kjent for Mosselukta, Høyvekta, Mossekrå- ka og den ene enden av Bastø- ferjestrekningen. Det var den også for meg da jeg kom hit som inn- flytter for over 30 år siden. Men etter hvert har jeg oppdaget dens fascinerende historie, og jeg kan ikke dy meg for innledningsvis å minne om den i dag.Følgende geologiske epoker medvirket til dannelsen av Oslo- feltet fra Langesund til Mjøsa, inkl. Jeløya:

●    Det Baltiske skjold – grunnfjellet fra jordens urtid
●    Innsynkningen for nesten 500 mill. år siden (ordovicium)
●    Sedimentene 1500 m tykke (silur)
●    Foldingen (devon til 350 mill.)

●    Jordskorpebevegelsene og forkast- ning – 275 mill. år (perm)Siste    istids    avslutning for 10.000 år siden bidro til å danne raet fra Vestlandet til Russland, som krysser    
       Oslofjorden her, og skapte terrenget slik vi kjenner det i dag, samt bidro til byens utvik- ling:
●    Oppdemmingen av Vansjø – Morsa og fossen over Bjerget
●    Fossekraften - først Møllene – så sagbrukene som satte fart i byutvik- lingen
●    Tømmerfløting på Morsavassdraget
●    Havna i sundet – utskiping av trelastOg ladestedet Moss fikk både toller og kirke omkring 1600. Som det heter i Mossesangen: Her hvor fossedur stiger mot sky har vi ryddet og reist oss vår by. Skjønt by ─ på den tiden var de ca. 600 inn- byggerne i Moss i all hovedsak strandsittere, de som var bybor- gere og hadde handelsprivilegier hørte enten  til  Fredrikstad  ellerChristiania. Men ønsket om egne kjøpstadsprivilegier var stort.På begynnelsen av 1700-tallet var det mye krig i Europa. Carl den 12. hadde oppnådd sine berømte triumfer. Danmark-Norge var i en periode nøytral, og Moss fikk fordel av en høykonjunktur for trelasthandelen, samt grunnlag for et stadig mer allsidig sammen- satt bysamfunn. Men det varte ikke lenge før svenskekongen prøvde å erobre Norge etter tapene av østersjøprovinsene.Det er striden med svenskene som representerer de mest drama- tiske historiske begivenheter her i Moss by og som har satt spor etter seg:
●    Krigshandlingene på Moss Torg våren 1716
●    De storpolitiske forhandlingene i Konvensjonsgården i august 1814 etter Napoleonskrigen
●    Forskansingene som ble reist på Orkerød og Thorbjørnsrød i krigs- frykten ved unionsoppløsningen i 1905.Her ved Fossen var knute- punktet mellom følgende viktige ferdselsårer: Riiigets hovedlandevej (forbindelsen mellom Christiania, København og Europa for øvrig, datidens E6) med "Den øvre gade", senere Kongens gate – og Stor- gaten langs fossen og sundet til Værlesanden, og til veiforbin- delsen mot vestsiden av Jeløya og fergeforbindelsen over fjorden.Strategisk kommunikasjons- knutepunktOg det var her, ved dette strategiske veikrysset, at vi på det eldste kart over Moss finner angitt et sted med betegnelsen: Stedet hvor største Ataquen stod udi 1716, da Fienden var i Norge. Og fienden— det var Sverige, i den store nordiske krig i perioden 1709 til 1721.Carl XII's store felttog mot Christiania måtte ha opplagssted for sitt forråd og besatte derfor Moss to ganger våren 1716, siste gangen i tre uker under oberst Melker Falkenberg. Stedet ble inn- rettet nesten som en festning, med pallisader og spanske ryttere som forskansning ved gatekrysset her mellom torget og den øvre gade. Karolinerne møtte imidlertid over- makten da oberstløytnant Henrik Jørgen Huitfeldt kom med sine styrker nordfra og brigader Vin- cents Budde rykket inn  sydfra med tallmessig overlegne styrker. Mange falt ─ Moss Bys Historie nevner ca. 100 omkomne og over 500 svenske fanger. Oberst Falken- berg ble skutt i et hus som etter sigende lå her tvers over Kongens gate.Nederlaget førte til at svens- kekongen måtte oppgi forsøket på å ta Christiania i denne omgang. Danskekongen var fornøyd, og etter kong Fredrik IV's besøk i Moss 1719 fikk byen sine etter- lengtede kjøpstadsprivilegier og byfogd i 1720. Det gamle kartet viser umis- kjennelig et vegnett som vi i stor grad finner igjen i dagens by- struktur. Og det er et kjennetegn ved Moss at det ikke er en regelmessig, planlagt bystruktur slik vi først og fremst kjenner fra festningsbyer ─ Moss er en grodd by ─ på middelaldersk vis ─ eien- dommer og bebyggelse følger gamle vegfar.Moss har derfor fått ord på seg å være en rotete by med en nær kaotisk blanding av funksjoner og bygningstyper ─ og nok med rette, men kanskje ikke bare på vondt, også på godt. For i det lett kaotis- ke har det også ligget muligheter som kan snus til  fordel for utviklingen av et tidsmessig, funksjonelt og vakrere bymiljø.Og det har vi eksempler på i de tre nivåene, nedre, midtre og øvre bydel.Hovedvei- utviklingen
●    Kongens gate ─ Storgata
●    Kongens gate ─ Dronningens gate Rådhusbrua ─ biltrafikkonflikt med forretningsgata ─ Dronningens gate ble gågate, en av de første i landet
●    Kongens gate ─ Vogts gate ─
Rådhusbrua
●    E6/Innfartsvegen ─ Vogts gate ─
RådhusbruaBybrannerTorget her har vært hjertet i byens utvikling. Og bebyggelsen omkring kan meget godt illustrere en del av bygningshistorien. Ingen av bygningene omkring oss her var oppført da  slaget sto  i  1716. Byen har imidlertid bebyggelse fra denne tiden, Moss Jernverk var nettopp anlagt på nordsiden av fossen og arbeiderboligene langs Verket er byens eldste bygninger, sammen med  Gudegården i Henrich Gerners gate som har overlevet to bybranner ─ den på nordsiden i 1807 og den på syd- siden i 1858.Og det var bybrannene som var de gamle trebyenes store trussel. Området her omkring torget og Kongens gate mot fossen brant i 1808. 22 gårder strøk med. To av bygningene som står her nå ved torget, som på den tid ble kalt Christian Augusts torv, er gjenoppbygging etter denne by- brannen.
 
Huitfeldgården, byggeår ca. 1808Det står i Moss som den var at jomfru Olsen måtte avstå 1200 kvadratalen av sin tomt som ble utlagt til Christian Augusts torv. Her ble det så oppført en etter den tids målestokk ekstra stor tregård på resten av tomten. Den var opp- rinnelig oppført i klassisistisk stil med høye to-rams vinduer med 2 x 4 ruter i hver, og med høyt saltak uten valm, noe den senere har fått mot sør. I en periode har den hatt en ark på taket, og hadde da også empirevinduer. Huset unngikk bybrannen i 1881. Da det store nybygget langs Skoggaten kom til i 1986 fikk huset sitt nåværende utseende, og det fine indre gårdsrommet. Det er regulert til bevaring.Moss Bryggeris gård tvers over torget – senere kalt Bankgården. Gården ble oppført i 1808 som gjenoppbygging etter brannen, og huset i løpet av 1800-tallet både tobakksfabrikk, brenneri og bryg- geri. Den overlevde bybrannen i 1881 som oppsto her. Da eide Moss bryggeri gården. Moss Pri- vatbank kjøpte den i 1904, og en- gasjerte den kjente arkitekten Ole Sverre til å forestå en ombygging. Han laget en pompøs og represen- tativ ramme om den nye banken, med inngangsparti med søyle- motiv og gedigen granittrapp som fondmotiv i Dronningens gate. Ombyggingen i 1905 skjedde i historismens sluttperiode, og har kopiert trekk fra flere stilperioder, men kan helst karakteriseres som ny-Louis-Seize fra 1700-tallets byg- geskikk. Arkitekten var også en av dragestilens fremste representan- ter, og endte faktisk opp som funkisarkitekt (Steen & Strøm, Oslo). Vi kan merke oss byens gamle byvåpen omsluttet av guir- landere øverst i gavlen. Som en kuriositet nevnes at arkitekt Sverre nok selv var meget fornøyd med sitt fasademotiv mot torget, da han i 1907 har brukt nøyaktig samme motiv i Villa Fredly (for skipsreder Fred. Olsen) på Dram- mensveien 41, Oslo, men her i én etasje mer. Det var nok flere som likte det, for året etter fikk han Sundts premie for god arkitektur for huset i Drammensveien.

Midt på 1920-tallet kom bankvirksom- heten i krise, og gården ble over- tatt av Flemmingfamilien som fortsatt eier eiendommen. I 1978 ble bygningens fasade oppusset og fargesatt i samarbeid med eieren, fylkeskonservatoren og byarkitek- ten i Moss. De mottok Moss Kom- munes Byggeskikkpris i 2000.
Ved gjenoppbyggingen etter brannen i 1808 ble Kongens gate utvidet, for å bedre veistandarden som visstnok ble ansett for å være fryktelig dårlig i Moss på den tiden.
På nedsiden av torget ble det midt på 1800-tallet anlagt en høy- vekt, som etter hvert tydeligvis fikk et spesielt rykte og som har satt spor i norsk språkuttrykk ─ Høyvekta på Moss for noe som ikke akkurat er presist. Som sagt var det bybrannene som var fremste årsak til datidens byfornyelse. Den 6. juli 1881 smalt det i brannkanonene på brann- stasjonen og brannvakten på Bjerget. Brannen begynte i  Bryg- geriets gård. Den ble reddet, men brannen sprang over Kongens gate og tok med seg bygningene på Søndre Bjerg og begge sider av Kongens gate sydover helt opp til dagens Klostergate. 39 gårder strøk med. Det nye vannverket, som var anlagt 5 år tidligere ved Fossen og som pumpet vann opp til bassenget på Klommestensåsen hjalp ikke. Ved gjenoppbyggingen ble Kongens gate ytterligere utvidet og stigningsforholdene bedret.

Torvet Moss 1905, med basaren i bakgrunnen økonomisk utnyttelse av eien- dommer i byen er nok  generelt. Og det var nok gode tider ─ industriutbyggingen hadde skutt fart. Den nye generasjon møllebygninger ved fossen ble reist i mur omkring århundre- skiftet.Torvgården Torvgården, som ble bygget ved torget i 1903, introdusere en ny tid og kan stå som symbol på den utfordringen det er å skulle bygge store nye hus i den gamle bystrukturen med lav bebyggelse, en problematikk alle større byer har stått over for. Den ble bygget omtrent    på    samme tid som Øvre Torg ble anlagt.

Bakkanten av torget fikk en høy mur opp mot Chr. Augusts plass. For å forskjønne muren skjenket Moss Sparebank en gave som gjorde det mulig å oppføre Basaren, med åpne salgshaller i to etasjer, 8 i hver etasje, med sentralt trappeparti. Bygningen er oppført i rød tegl, og har flattrykte buer, lisener, markert gesims og rekk- verk på toppen, altså svært likt våre øvrige teglbygg fra historis- men. Den er bygd helt etter mønster fra Youngstorgets basar i Christiania fra 1878, som også skulle ta opp en høydeforskjell. Den er tegnet av J. W. Nordan, riktignok med buegangene i hug- get granitt, men det er likevel ikke usannsynlig at han kan ha vært arkitekten også her i Moss. De åpne salgsbodene for kjøtt- og torgvarer ble senere innkledd med vinduer, og har hatt mange andre virksomheter som sykkelverksted, drosjesentral, kjøttkontroll, hus- flid, offentlig toalett, forretninger, arkitektkontor og systue. Bygnin- gen ble solgt til private i 1997 og ominnredet til serveringssted.Som vi ser er basaren oppført i mur. Det var nå innført murtvang i byen for å forebygge brann. Hele gjenoppbyggingen omkring Øvre Torg og sydover i Kongens gate er murgårder i datidens domineren- de stil, historismen.Elefantapoteket fra 1883Elefantapoteket var en av de første bygårdene som ble reist et- ter bybrannen. Det kan virke litt rørende og nesten minne om en byggvareutstilling over hva som kunne skaffes av friser og bånd og medaljonger i historismens tid. På toppen av det avskårne hjørnet troner en bitteliten gresk  gavl, med rosett i, og tre overdimen- sjonerte akroterier (som avsluttet tempelgavlene i det gamle Hellas). Men den er absolutt en bygning å glede seg over.Bygningene oppover gata er også typiske for historismen, og viser litt forskjellige stilidealer, men er enhetlige i materialbruk med puss og stukk, og samme målestokk og gesimshøyder.Inntil denne tiden var bygnin- gene som ble oppført i Moss i 2 etasjer. Men bygningsteknologien har nå muliggjort helt andre byg- gehøyder,  og  ønsket  om  større
 
Ålesund brant.Det er hevdet at det er Østfolds flotteste hus  i  jugendstil,  eller art nouveau, og at dette forretnings- palasset er arkitekt Oscar Dehkes fineste verk. Som det ligger i navnet skulle den nye stilarten frigjøre seg fra historismen og skape nye stiluttrykk basert på planterikets svungne linjer og være asymmetrisk, avrundet og ny i form og uttrykk. Men vi kan se at det er mye igjen av både historismen og sveitserstilens kjennetegn. Ikke desto mindre er fasaden, med alle sine motiver og alt sitt overskudd med hjørnetårn og spir, til å glede seg over. Disse åttekantede hengende tårn er egentlig et engelsk fenomen kalt belvedere og finnes også i sveit- serarkitekturen i tre. Bygningens inngangsparti er kronet av en trappegavl fra barokken, til og med noen korintiske søyler er med. Smijernsmønsteret i rekk- verket foran loftsvinduene, bal- kongrekkverkene og den innven- dige trappen er nok det som er mest typisk jugend. Dette er Moss bys representant for forretnings- palasset ─ en bygningstype med butikker i 1. etasje og kontorer og boliger over, som fantes både ute i Europa og i hovedstaden. Grosch-gården fra 1897 på hjørnet av Karl Johan og Universitetsgata har mange likhetstrekk, og gårdene her ble med sine 4 etasjer regnet som "overmaade høie". Slik var nok oppfatningen enda mer her i småbyen.De etterfølgende nabohus på Torggata 2 og 4 er jo også lavere. De ble bygget i 1905 og 1909 av byggmester P. Mikkelsen som også tegnet bygningene.

De er i likhet med Torggården blitt kalt jugendhus, selv om de med sin symmetriske oppbygning med et aksentuert midtparti med rund- buede gavlmotiver, har langt mer til felles med historismen. Dette understrekes også av material- bruken, imitert kvaderstein i første etasje og tegl i annen, med klas- siske puss-omramminger omkring T-post vinduene, som er sen sveit- serstil. Egentlig er det bare smi- jernsrekkverkene som kan kalles jugend.Da Torvgården ble bygget ble høyvekta flyttet lengre ned og byens første aviskiosk som sto på plassen her ble flyttet til kirkepar- ken.Til byjubiléet i 1920 ble det satt opp en fontene her på torget. Den ble senere fjernet og gjenoppført mange år senere på Øvre Torg.Etter byjubiléet fant mange store utbygginger sted i 20- og 30- årene, bl.a. Park kino og Parkgår- den, som ble kalt skyskraperen og var byens høyeste hus inntil bank- bygget her på hjørnet ved Dron- ningens gate erstattet Andersen & Bang's gamle kolonialforretnings- bygning. Byggeår var 1958. Arki- tekt var Arild Lindboe. Det må være lov å lure på hvordan dette huset kunne bli bygget slik. Høy- den på 6 etasjer pluss en tilbake- trukket på toppen er enda høyere enn Parkgården og bryter  helt med byens målestokk på sitt eksponerte     sted.     Etter min
oppfatning er dette huset med sitt volum og høyde og sin plassering i bybildet det minst heldige i Moss sentrum.Samme året ble det avholdt en byplankonkurranse som  inspirerte  kommunen  til   en  reguleringsplan  basert  på tidens  idéer  om  kjøpesenter  og separert trafikk med bilene på den ene siden, og gågate på den andre, og  varetilførsel  under  det  hele. Arkitekt    PAM    Melbye    ble engasjert  og  planla  Vekterkvar- teret helt og holdent etter planen, men   arkitekturen   er   helt   hans egen.

Byggeprosjektet ble ferdig i 1966   og   tildelt   Betongtavlen   for fremragende byggekunst i betong. Det nye moderne forretnings-senteret ble valfartet i samtiden: den nye sentrumsutbyggingen, Amfisenteret, samt alle bolig- prosjektene.Nå er drivkraften ikke fosse- kraft og industriens verdiskap- ning, men som det heter i de andre linjene i Mossesangen:
Her ved sjøen hvor markene skråner ─og her ved sjøen hvor bølgene blånerOg dette er kvaliteter enhver eiendomsmegler vet å sette pris på. Og dette er for tiden Moss sitt største fortrinn ─ et attraktivt boligmarked.Vedtaket om å legge jernbanen i tunnel frigjorde Sundbryggene for utbygging.Bevaringen og istandsettingen av møllebygningene og området ved fossen er det viktigste enkelt- prosjekt i byen, som både tar vare på byens fødested og historie, og tilfører Moss sentrum et av våre fineste bygningsmiljøer.Istandsettingen av Vincents Buddes plass representerer det enorme standardløftet som nå gjennomføres på gater og plasser i Moss sentrum.

Dronningensgate med gården til Andersen & Bang i forgrunnenOg til slutt vil jeg nevne Rygge Våler Sparebanks sjenerøse  gave til byen: Høyvekta på Moss, Nico Wiederbergs humoristiske skulp- tur, som ved sin utforming med den lengste vektarmen opp, griper poenget i høyvektas rykte på en genial måte, og følger opp det uhøytidelige og humørfylte ved byen, helt på linje med Mosse- kråka, og som gjør det så lett å være bypatriot ... heia Moss!