KOMMUNEDELPLAN for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap 2017-2029
- Detaljer
- Kategori: Kulturminnegruppa
- Publisert 10. september 2017
MOSS HISTORIELAG
Moss 23. juni 2017
KOMMUNEDELPLAN for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap 2017-2029. Uttalelse.
Innledning
Moss Historielag har fått ovennevnte plan til høring med frist for uttalelse til 30. juni 2017.Planen som er på 66 sider hvorav 55 sider er planbeskrivelse og resten er bilag. På side 16 og 17 foreligger plankartet som inneholder en tegnforklaring for de forskjellige fredninger og vernekategorier. Dette kartet dekke ikke og har dermed ikke forslag for Nordre Jeløy fra Nes og nordover til Kullebunnen og Tangen og heller ikke for øyene Bile og Bevøya.
Grunnlag for uttalelsen.
Historielaget vedtok i november 2015 at Satsningsområder for Historielaget i 2016 skulle sette fokus på Jeløyas historie. Laget ville dreier hovedfokus bort fra byen mot Jeløya. Gårdsbrukene i områdene fra Ramberg og sydover fikk stor betydning idet rike byfamilier bygde opp disse som mønsterbruk. Områdene nord for Ramberg utviklet seg mer som tradisjonelt jordbruk. Folketellingen for 1891 viser klare trekk i bosettingen på Jeløya. En viktig oppgave for vårt arbeide var å registrere kulturminner og verdifull bebyggelse m.m. Dette førte igjen til at det i desember 2016 ble presentert det vi valgte å kalle «JELØYPROSJEKTET»
Vi valgte å dele Jeløya i :
- Søndre Jeløya (områdene sør for Ramberg og Kjellandsvik)
- Nordre Jeløya ( områdene nord for Ramberg og Kjellandsvik)
Prosjektet har fått stor faglig interesse og har fått en bred presentasjon og er solgt i ca. 200 eks. Vi har i vår presentasjon lagt stor vekt på å få fram den historisk betydning områdene fra Nes, Kullebunnen, Bevøya og Bile har hatt i Mossehistorien ikke minst i de hundreårene skipstrafikken til Moss både til Jernverket og sagbrukene måtte seile nord for Jeløya. Dette varte fra 13-14.- århundre og fram til Kanalen ble åpnet i 1855.
Som det går fram av bilagene til denne mailen fra Jeløyprosjektet sidene 42, 43,44, 45 og 46 gis en bred historisk beskrivelse av de nordligste områdene på Jeløya som vi forutsetter blir innarbeidet i planen.
Når det gjelder verning av enkelthus foreslår vi at Værlegata 30 (Fuglevikhuset) blir vernet og flyttet. Dersom jernbaneplanen blir iverksatt, vil 120 hus i Nyquistbyen bli revet. De fleste av disse husene er fra perioden jernbanen ble anlagt på slutten av 1800-tallet. Kun 3 hus i området er besluttet vernet – Holthegården, Grossgården og Værlegata 16. Flere andre hus er imidlertid spesielle og burde bevares for fremtiden. Helt spesielt er et av de eldste husene i Moss som ligger i Værlegata 30 som er 250 år gammelt. Skatteregisteret fra 1776 sier at Nils Spillemann bodde i gården som da ble brukt som skjenkestue for sjøfolk. Huset var nok et livlig musikalsk sted for det har fått navn som Spillemannstua og Tamburstuen. Mest sannsynlig er det oppført i tømmer og burde være enkelt å ta ned og flyttet til et annet sted – for eksempel til Klostergata som har tilsvarende hus i sitt område. Kanskje huset kan fylle en av de åpne plassene i Klostergata? Se for øvrig informasjonen om huset i kulturminnekart.no. Moss Historielag ber om at Moss Kommune iverksetter en verneplan for Værlegata 30.
Bevaringsverdige boligområder.
Skarmyra.
Vi mener at dette boligområdet har historiske kvaliteter som bør vernes. Skarmyra på 83 da. ble kjøpt for 52.000 kr. av kommunen i 1908 for å legge området ut som boligområde. I dag avgrenses bydelen av Klostergata, Løkkegata og Høyenhallgata. Bebyggelsen i Løkkegata og Byfogd Sandbergsgate er av langt eldre dato. Skarmyra har en lang historie som et utmarksområde helt fra midten av 1700- tallet. Bernt Anker som eide Moss Jernverk kjøpte området i slutten av 1700- tallet av Jens Gerner og solgte det videre i 1802 til Peder Herfordt. Han brukt myra som tipp- plass for store mengder jord og sand. Kommunen kjøpte området av Matias Gude.
Skarmyra ble regulert etter den tids havebyidealer og bygget ut med en kvadratisk gatestruktur. Bebyggelsen fikk også meget høy kvalitet først som flerfamiliehus etter hvert som eneboliger. De kvaliteter som har preget området fra den første regulering og utbygging gjør sitt til at områdets rehabilitering som har pågått det siste 10-20 året har videreutviklet Skarmyra til å bli et av byenes mest attraktive boligområder. Vi vil anbefale at Skarmyra blir klassifisert som bevaringsverdig boligområde som Klostergata. Egentlig hører Klostergata og Skarmyra til samme bydel.
Arild Johnsen
leder