Moss Historielag

Innspill til sentrumsplanen

MOSS HISTORIELAG - INNSPILL TIL PLANPROGRAM FOR SENTUMSPLANEN

Moss kommunen har varslet oppstart av rullering av sentrumsplanen. Formannskapet har vedtatt at planprogrammet skal legges ut til høring og offentlig ettersyn. Høringsfristen er satt til 21. januar 2013. Det planarbeidet som nå er varslet igangsatt har i mye større grad enn gjeldende plan et utvidet planområde slik at det i planene denne gangen er 3 sentrumsområder.

• Områdene syd for Kransen inklusiv Moss Havn
•   Sentrumsområdet fra Kransen til Mosseelva(eksisterende plan)
•   Områdene nord for Mosseelva herunder det nedlagte   industriområdet etter Cellulosen

Fredede og vernede bygninger og områder – en historisk oversikt

Gjennom mer enn 300 års byutvikling, fra Jernverket ble etablert i 1704 og fram til i dag, har historien satt klare spor. Det har ikke i noen tidsperiode vært noen særlig offensive holdninger til å ta vare på byens historiske trekk. Imidlertid ble det så tidlig som i 1923 etter initiativ fra Riksantikvaren i henhold til lov av 3. desember 1920 foretatt følgende fredinger.

                              -        Konventiongaarden paa Verket

                              -        A. Heilmanns gaard, Henr. Gerners gate 10

                              -        Folkets Hus, Henrik Greners gate 7

                              -        Konsul H.B. Petersons hus, Storgaten 16 (20)

                              -        Torderød gaard på Jeløya

Fredningsadgangen i henhold til loven av 1920 gjaldt bygninger av» kunstnerisk eller historisk» verdi. Etter denne «fredningsbølgen» for snart 90 år siden har Riksantikvaren ikke funnet noen fredningsverdige bygg eller anlegg i Moss. Gjennom bruk av bestemmelser i plan- og bygningsloven er det imidlertid foretatt reguleringer som «bygningsvernområder» i flere deler av byen. Vi vil her fremheve to områder nemlig Verket og Møllebyen. Disse er et stykke byhistorie som er vernet. Det var i lengre tid forventet at Verket skulle bli fredet. Denne bydelen fra Jernverkstiden – bygget før 1767- hadde vært fredningsverdig og ville sikkert blitt fredet om eierene hadde vært positive. Møllebyen fikk Statens byggeskikkpris i 2003 og har tidligere fått Byggeskikkprisen for Moss kommune. I april 2011 ble anlegget tildelt Olavsrosa fra Norsk kulturarv. Bakgrunn for disse tildelingene var honnør for den måten møllene ble tatt vare på og videreutviklet som kulturbydel.

Det er klart at det området som i dag defineres som Moss Sentrum vil bli mer en 3 ganger så stort i den nye planen. Innen alle disse områdene er det knyttet betydelige byhistoriske verneverdige områder. Innen gjeldende sentrumsplan er det merket av flere verneverdige bygninger og områder. Det forutsettes at disse videreføres. Det er vel klart at vi i byen har mange områder som preges av historien og som klart gir byen sin identitet. I det etterfølgende nevnes bare noen helt særpregede områder.

Forslag til nye og utvidede verneområder.

Sjøbadet, Kanalen, Kanalparken og Værlesanden er byens ansikt mot Værlebukta og Oslofjorden.

Værlesanden og Strandgaten var en fult utbygd bydel allerede før 1800- tallet. Kong Frederik VI kjøpte deler av Sanden i 1812 som grunnlag for Kanalutbyggingen. Kanalen sto ferdig og ble åpnet i 1855. Sjøbadet ble anlagt på Kanalmoloen i 1876  og var intakt der fram til 1960 årene. I de siste årene er Sjøbadet bygget om og utvidet til også å gjelde badestranden. Slik at dette nå står fram som en fantastisk sentrumsstrand. Med dette som utgangspunkt bør Sjøbadet og Kanalparken legges inn under verneområdet slik at Værlesand området på bysiden utvides. I gjeldende plan er bysiden av Værlesanden og Standgata lagt inn som verneverdig område. Samlet sett ligger det mye gammel byhistorie i dette området både på Jeløy- og på bysiden.

Vincents Buddes Plass, Øvre Torg, Kongensgate og Basartaket.

Til dette byrommet knytter det seg nasjonal historie, ved at brigader Vincents Budde her vant et stort og blodig slag over Carl den XII i 1716. Dette hindret svenskene i å angripe Christiania. Etter storbrannen i 1808 ble det foretatt en «regulering» slik at man fikk byens første torg her. Det skjedde også store endringer i bystrukturen ved bybrannen i 1881. Bebyggelsen i området, Kongens gt. 15 (tidligere bankbygning), Øvre Torg, Basarbygningen og deler av Kongens gate, ble restaurert eller bygget opp etter bybrannen i 1881. Ved den brannen ble store deler av Kongens gate sydover lagt « i aske». Brannen førte til at familien Petersons eiendom - som lå der Øvre Torg er i dag - ble totalt ødelagt. Familien valgte ikke å bygge opp husene igjen og ga eiendommen vederlagsfritt til Moss kommune. Moss Sparebank finansierte deretter byggingen av Basarbygningen, opparbeidet torget og overdro hele anlegget til kommunen i 1883. Dette er en av de større reguleringsmessige endringer i byen på denne tiden. Torvgården – denne flotte jugendstilbygningen - ble bygget i 1903. Øvre Torg med Basarbygningen var midtpunktet i byens feiring av unionsoppløsningen fra Sverige i 1905. Dette torget ble også senteret for all torghandel fram til 1931. Moss Historielag vil i foreslå at dette området vernes. I eget bilag følger en nærmere beskrivelse av verneområdet.

Det byrommet som ligger til grunn for Historielagets verneforslag viser viktige trekk i vår byhistorie. Alt fra slaget i 1716 til bybrannen i 1881 er den raske oppbyggingen etter brannen gjenspeiles. Samtidig som enkelte bygg forteller om viktige trekk i byens arkitekturhistorie. Oppbyggingen viste at det ble tatt tak i den tidstypiske arkitekturen. Samtidig som både Basarbygningen, Torvgården og Bankbygningen tok opp i seg nye strømninger. Reguleringen av Øvre Torg skapte en betydelig oppblomstring av torv-handelen og en oppsving av handelen i hele området.

De historiske industriområdene nord for Mosseelva

Områdene nord for Mosseelva er historisk sett det aller viktigste historiske område i byen. Moss Jernverk ble grunnlagt i 1704. Verket var i mange år byens største bedrift, og med kraft fra Mossefossen ble malm hovedsakelig fra Arendalområdetsmeltet og bearbeidet til en rekke produkter. Fra midten av 1700-tallet var verket Norges ledende rustningsbedrift og støpte hundrevis av tunge kanoner i jern. Norges første valseverk for jern ble også anlagt der.

Moss Jernverk hadde flere fremtredende eiere, blant dem Bernt Anker. Under hans ledelse var verket og dens park/hage og verkets administrasjonsbygg, som etter 1814 ble kalt for Konventionsgaarden, en av de store attraksjonene for tilreisende. Ved midten av 1800-tallet møtte verket økt konkurranse fra svenske og engelske jernverk; stigende priser på trekull var også ødeleggende for lønnsomheten – jernverksdelen ble lagt ned i 1873. En beskrivelse av området fra 1756 viser at Masovnen som produserte jernet stod på nedsiden av Verksgaten, og Ladegården med fjøs og stall lå nedenfor dette området.

Moss Jernverk ble solgt for 115 000 spesidaler i 1875 til Th. Peterson og det ble etablert en Cellulose fabrikk som siden ble papirfabrikken Peterson. Her ble det senere også opprettet en sekkefabrikk og en kjemibedrift basert på råstoff fra celluloseproduksjonen. Med dette startet en ny og viktig industrihistorie i byen. Det er i dag flere kjente trekk i området fra denne historien som må bevares.

Begge disse epoker i byhistorien må gjenspeiles i den utbyggingen som planlegges. Av særlig stor viktighet er særlig områdene nært til Mosseelva. Utviklingen her må sees i samme «historiske lys» som den vernede Møllebyen på sydsiden.

Konklusjon:

Moss Historielag vil med dette innspillet til planprogrammet sette fokus på viktige historiske områder og epoker i byens historie. Etter vår mening må disse områdene følges opp og gis høy grad av vern i den videre sentrumsplanleggingen.

Vi har pekt på følgende områder:

Sjøbadet, Kanalen, Kanalparken og Værlesanden som var en utviklet bydel allerede rundt 1800,og er i dag byens «ansikt» mot Værlebukta og Oslofjorden.

Vincents Buddes Plass, Øvre Torg, Kongensgate og Basartaket som er et våre aller viktigste områder som preges av viktige byplanmessige trekk og arkitekturhistorie fra 1880 årene.

De historiske Industriområdene nord for Mosseelva er det aller viktigste historiske område i byen. Moss Jernverk ble grunnlagt i 1704 og var i virksomhet som et av landets viktigste jernverk fram til 1873. Jernverk ble solgt for 115 000 spesidaler i 1875 til Th. Peterson og det ble i 1883 etablert en Cellulose fabrikk .  Peterson fabrikken ble nedlagt i 2012. Med dette ble en viktig ca. 300 års industriepoke avsluttet. Nå står området foran en helt ny epoke som et byutviklingsområde. Vi mener at områdets store betydning i vår byhistorie må gjenspeiles i de nye planene. Hovedvekten bør legges på områdene langs Mosseelva. Vi vil anbefale at det i denne bydelen blir en park eller plass som får navnet etter verkets store eier: Bernt Anker.

For Moss Historielag

Arild Johnsen

Leder