1914 - Jubileum og krig
JUBILEUM OG KRIG
1914 sett gjennom ”Moss Socialdemokrat”
av Oddvar Aasen
1914 var det store jubileumsåret. Det var 100 år siden 17. mai-grunnloven fra Eidsvoll og Mossekonvensjonen som gjorde Norge til et ”folkestyrt, demokratisk land”, riktignok i
personalunion med Sverige. Det ble det feiring av, men det kom malurt i begeret. 15. mai ble jubileumsutstillingen åpnet på Frogner, og statsminister Gunnar Knudsen uttalte at den poltiske himmel var mer skyfri enn på mange år. Midt i juli ble alle tiders regatta, ”Europa-uken”, holdt i Horten. Det var en kjempesuksess. 31. juli brøt første verdenskrig ut etter at den østerriksk-ungarske tronarvingen og hans hustru var drept i et attentat i Sarajevo i begynnelsen av måneden.
Hvordan gjenspeilte dette seg i spaltene til den to år gamle sosialistiske avisen i Moss, ”Moss Socialdemokrat.
Vi skal ha avisas politiske ståsted i tankene. Den tids sosialister hadde en ganske annen opp- fatning av samfunnet enn deres borgerlige mot- parter. Arbeiderbevegelsen i Norge var fortsatt i puberteren, 15 år etter at LO ble stiftet og 11 år etter at den første sosialisten ble valgt inn på Stortinget. Arne Magnussen, en intelligent og belest postfunksjonær med stor kulturell interesse, var året før blitt redaktør av Moss Socialdemokrat. Han delte sin tid mellom postkontoret, politiske møter og avisa. Det hadde han anledning til som innbitt ungkar, med en søster som stelte huset.
Først litt om Moss Socialdemokrat. Avisen kom ut to ganger i uka; onsdag og lørdag. Den var på 4 sider, derav pluss/minus to sider med annonser. Prisen var 60 øre kvartalet. Teksten var i gotisk skrift, men noen overskrifter og de fleste annonsene var i grotesk skrift, som brukes i dag. Kontoret lå i dagens Skoggata 10, i bunnen av Svaebakken. I nabogården lå trykkeriet, Carl Vong og Søn. Opplaget var 1200.
Et krigsforberedelsesår
Den første lederen om jubileet i 1914 het ”Lockout og sympatistreik”. Skuddet i Buvika hvor en arbeider ble skutt av en streikebryter, fortalte om det høye konfliktnivået man gikk inn i jubileumsåret med. Mange oppfatter året som et krigsforberedelsesår, skriver Moss Socialdemokrat.
I hvilken grad arbeiderne i Moss skal delta i 17. mai-feiringen i byen blir et stort spørsmål. Begrunnelsen var forsvarsbevegelsen som var startet, og den så sosialistene som farlig for landet. Nasjonaldagen skulle ikke brukes til slikt. Derfor ble det eget arrangement på Folkets Hus hvor Arne Magnussen og P. M. Tranpes snakket om fred og mot rustningene. Den kommunale feiringen gikk som vanlig med salutt og musikk i gatene, bekransning av Wulfsbergs bauta, festgudstjeneste, barnetog, folketog og fyrverkeri. I annonsen for Arbeider- partiets arrangement sto det at man fra Folkets Hus kunne bivåne fyrverkeriet uten problemer.
Moss Socialdemokrat brakte et kort referat fra det offisielle programmet. Der het det at folketoget virket lite og matt, og at ordføreren holdt en høyst ordinær tale for dagen. Vise- ordfører Helly Hansen sa at man måtte legge ryggen til så det sved når det gjaldt byens fremgang. Det lovet Moss Socialdemokrat å minne om ved en passende anledning. Avslutningsvis sto det at dagen var preget av orden og edrulighet. I et leserinnlegg ble det beklaget at det bare var ett rødt flagg å se på flaggstengene på 17. mai. Det sto veteranen Hans Grimsrud for, på Skarremyren folkehager. Hvor var det røde flagg på Folkets Hus, ble det spurt?
Plakaten fra jubileumsutstillingen i Kristiania i 1914 var jugendinspirert
Fri med lønn og gratis tur 15. mai åpnet jubileumsutstillingen på Frogner i Kristiania. Saken får en notis i Moss Social- demokrat dagen etter. Inntil da hadde avisa bare brakt utstillingsmeldinger relatert til frister for levering av landbruksprodukter som skulle vises fram. Birøkterne ble spesielt utfordret. Jubileums- utstillingen var en meget stor nasjonal begiven- het, men det ser ikke ut til at avisas medarbeider besøkte den. Men flere bedrifter i byen ga sine ansatte fri med lønn, gratis transport og adgang til utstillingen, og det mente Moss Socialdemokrat var et eksempel til etterfølgelse.
I en leder minner avisa om at jubileet markerte 100 år med fred i Norge, og der sto det at fredens tanker og fredens sysler skal særprege den norske nasjon. Men det er ikke tilfelle, for rustningsfeberen herjer, bortsett fra i Det norske Arbeiderparti. I anledning jubileet ble alle kommuner utfordret til å lage sin egen jubileumsbok som fortalte om alt som rørte seg i kommunen. I Moss gikk oppdraget til rektor Jens R. Schreiner ved Den høire skole. Moss Socialdemokrat ga boka, skrevet av deres partifelle, god og bred omtale.
14. august er Konvensjonsdagen i Moss. Moss Socialdemokrat gir dagen en nøktern omtale på en liten en-spalter. Den lyder: I går var det 100 år siden konvensjonen ble avsluttet av Norge og Sverige. Konvensjonen ble sluttet på Konvensjons- gården på Verket, hvor kong Christian Frederik bodde. De svenske forhandlerne bodde i Gude- gården, Nyquist nåværende gård.
Arbeiderne overtar
Midt i oktober ble jubileumsutstillingen på Frogner lukket, og Moss Socialdemokrat spår at om 100 år vil det åpnes en ny utstilling for den slekt som da lever. Skribenten er imponert over maskinhallen hvor moderne maskiner produserer alt mulig til folkets beste. Slik lyder avslutningen på den korte artikkelen: Utstillingen er lukket og arbeidets hverdag begynner igjen. Borgerpartiene har i det forløpne hundreår hatt ledelsen av landets næringsliv og politikk. Når neste lands- utstilling åpnes, blir det landets arbeidere som åpner den. I den sosialdemokratiske republikk Norges navn! Dette sto det i en leder på 1. side. Ting tyder på at den ikke var skrevet av Arne Magnussen, for han var ivrig royalist.
For militarismens avskaffelse
Avisas skribenter er svært opptatt av opprust- ning og faren for krig. ”Det brukne gevær” var parolen i arbeiderbevegelsen, og tidlig på året skriver Jens R. Schreiner om ”Nøytralitet” og ”Hva vi forlanger” om freden, og nei til mer pen- ger til opprustning. I Europa kan arbeiderne mobilisere en fredshær på 10 millioner mann, så diplomatene må forstå at det kommer an på hva arbeidernes vil. Og arbeiderne vil ikke! En leder
14 dager før krigen bryter løs konkluderer, etter at overskriften er ”Militarisme og sosialdemokra- tiet”, med at ”Vi står kanskje nærmere målet om militarismens avskaffelse, enn mange aner”.
Utover vinteren og våren er det mange møter om kampen mot militarismen. Kyrre Grepp er i byen og referatet fyller mer enn en førsteside. Stortinget har forbudt antimilitaristisk propa- ganda, og det rammer et brevmerke arbeider- bevegelsen har latt trykke opp med motiv ”Det brukne gevær”. Geværet ble fjernet og i stedet ble ordet ”Censur” satt inn.
Moss Socialdemokrat er sterkt opptatt av soldatenes kår dette året. Noe som vel har med den antimilitaristiske holdningen å gjøre. Syke soldater som dør, dårlig forpleining etter at soldatene har vært mannskap ved en skogbrann og at soldater på togreise blir stuet inn i kuvogner selv om de betaler full pris, er eksempler. Soldatene på Ulven leir ved Bergen har mot to stemmer protestert mot lengre tjenestetid, og det får oppslag.
Den drepte – en fare for verdensfreden
Attentatet i Sarajevo, en måned før krigen bryter ut, får følgende kommentar: Attentatet begrunnes med at Bosnia ble innlemmet i Øster- rike, noe tronfølgeren var en sterk tilhenger av. Konklusjon: Den drepte tronfølgers politikk var en fare for verdensfreden.
Krigen bryter så ut, men Moss Sosialsdemokrat mener situasjonen ikke er helt håpløs, for nå samles det internasjonale sosialistbyrået, og det kan bli generalstreik mot krigen! Naiviteten fortsatte i Moss Socialdemokrats spalter, for i slutten av august, etter at avisa har brakt flere spalter med krigstelegrammer i hvert nummer, skriver den følgende: Arbeiderne må våkne og forstå at ansvaret hviler på oss. Vi alene kan føre menneskeheten ut av elendigheten. Og inn i sollandet. Og i en annen leder litt senere: Det gjelder å få arbeidermassene til å forstå tidens tegn og høre stormklokkenes varsel.
Utover høsten begrenser krigstelegrammene seg til spalten ”Stillingen”. Norge og Sverige får ros for å ha blitt enige om ikke å bære våpen mot hverandre, noe som er til etterfølgelse for barbariet og røverhøvdingmoralen som råder i Europa.
Opptrekkerpriser på mat
Mer bekymringsfull denne høsten enn selve krigen ute, var matsituasjonen her hjemme. Tidlig kom den meldinger om opptrekkerpriser, det vil si at livsnødvendige varer i løpet av kort tid steg kraftig i pris. Arne Magnussen og stortingsmann Carl Jensen appellerer til ro slik at Moss slipper tilstander som har oppstått i andre byer. Magistrat Hans Grundt rykker stadig inn annonser om priser på matvarer og forsyningsituasjonen. En kjøpmann annonserer at han ikke har spekulert i rugprisen. 2. september bringer Moss Socialdemokrat en karikaturtegning på 1. side som viser en bonde på vei ut av torget i Moss med et hestelass fullt av matvarer. Teksten lyder: Bonden: Her er jo bare politi og husmødre, men ingen oppkjøpere. Til Fredrikstad med potetene.
Tegningen forteller om konflikten om matforsyningene. Teksten lyder: Bonden: ”Her er jo bare politi og husmødre på Moss torv, men ingen opkjøpere. Til Fredrikstad med poteterne!”
Krigsåret 1914 avsluttes i Moss Socialdemokrat med ros til de nordiske kongene som har møttes i Malmø, og lederen ”Fred på Jorden”.
Fullt navn på streikebrytere
Moss Socialdemokrat var som navnet forteller en sosialistisk avis, hvis mål var å ta makten i samfunnet på en demokratisk måte. Sosialisme og faglige spørsmål sto derfor sentralt i spaltene. Et typisk eksempel på denne kampen er streiken ved Karlssons sykkelfabrikk i Moss. Arbeidsgiveren nekter å opprette tariffavtale, men virksomheten holdes i gang med streikebrytere.
Arbeidsgiveren kommer med trusler i den forbindelse, og 450 mennesker samles til møte i Folkets Hus. Streiken blir en gjenganger utover vinteren og våren, og Moss Soscialdemkrat offentligjør med jevne mel- lomrom navnene på de avisa oppfatter som streikebrytere. Noe verre finnes ikke for sosialistene. Referatet fra møtet i Folkets Hus dekker to sider, så dette er en viktig prinsippiell sak.
Buvikasaken tas opp på en nytt møte i Folkets Hus og Martin Tranmæl er fordragsholder. Drapsmannen ble frifunnet og i en leder settes denne saken opp mot dommen over Tønnessen, en gjen- ganger hos politiet, som har fått 5 års fengsel og 15 års sikring for innbrudd. Tønnessen var en gløgg ungdom som hadde kommet på skråplanet på grunn av stor fattigdom i barndomshjemmet.
Stort folkemøte ble holdt på Folkets Hus om streiken på Karlssons sykkelfabrikk.
”Vekk med rudimenterne”
LO innkaller til ekstraordinær kongress på grunn av et lovforslag om tvungen mekling og voldgift, og det får hele førstesiden. Cellulosearbeidernes arbeidstid er også tema. I Kristiania er det sporvognstreik og politiet beskyldes for å løpe grassat og opptre som kosakker. Folkemengden svarer med steinkast og tomflasker. I en leder om historieundervisning skriver Moss Socialdemokrat ”Vekk med rudimenterne”. Rudiment er et uutviklet organ, så det avisa vil ha vekk må være de som skriver en uriktig versjon av historien.
I mange norske og svenske aviser har en norskkanadier et innlegg om at det er dårlige forhold i fremtidens land, Kanada. Han oppfordrer folk til å bli hjemme, gå inn i organisasjonen og bli sosialist.
Sosiale saker tas opp
Sosiale spørsmål var viktig i den sosialdemokratiske avisa. Den tar opp spørsmålet om hvor skipskontrollen var før SS Trygve forliste utenfor Horten og syv mann omkom. Og hvorfor hadde ikke Moss Arbeidersangforening blitt invitert til minnestunden? En notis forteller at glassverk tilhører de mest sunnhetsfarlige bedrifter. Avisa tar også opp forholdene på Råde fattiggård og den involverer seg sterkt i en barnevernsak fra Rygge. Et spedbarn har dødd i en bolig som avisa kaller helsefarlig på grunn av kloakkforhold. Det fører til at sosial boligbygging blir et stort tema i byen. Moss Arbeiderparti henviser til denne program- posten: Oppførelse av tidsmessige boliger for kommuens regning, etter hvert som kommunens budsjett tillater det.
Budet som druknet
Moss Socialdemokrat var ikke bare et politisk organ med mål å fremme sosialismen. Avisa brakte også ”vanlige” nyheter som vi kjenner dem i dag. På sportsfronten var det referater fra fotballkamper, friidrettsstevner, skøyteløp og seiling! Ulykker og kriminalitet, og da særlig mord, forekom i spaltene. Rundt påsketider er det en melding om at en liten gutt hadde druknet ved slusene. Sammen med to kamerater hadde han gått ut på fersk is. Kameratene klarte seg, men ikke Nils Oscar Stjernberg på 9 år. Han bodde i Bjerget, og var bud for Moss Socialdemokrat i Vogtsgate og på Noreløkka.
Bryggearbeider Edvard Olsen er død etter fall i lasterommet på en båt som lå ved Cellulosen, og i Vansjø drukner en 12-åring da han med hest og kjerre sklir ut i vannet. I september omkommer to menn under seilas ved Revlingen.
En mindre ulykke eller kanskje mer et uhell kan denne saken kalles: Direktør Grunde og frue akte i Jeløybakken og det endte i et gjerde. Direktøren brakk benet. Heldigvis var toget forsinket, slik at han kunne bli med det til Kristiania for gipsing.
Grufulle mord forekommer. I Kristiania har sjåfør Bang blitt drept av konas fetter, telegrafbetjent Hagbartsen. Årsaken var fyll og sjalusi.
Dametoalettet forsvant
En eiendommelig ulykke på Fredrikshald stasjon omtales. Gulvet på dametoalettet styrtet ned og tok med seg 8 kvinner og 2 barn. Uhellet skjedde da deltakerne på det store grensestevnet på Fredrikstad, arrangert av arbeiderpartiene i Norge og Sverige, skulle hjem igjen. To ekstratog var satt opp fra Kristiania.
Blomstertyver på kirkegården er også et tema. Oppfordringen er: ”Grip kirkegårdstyvene. Det er en skjendig gjerning de gjør.”
Ellers er postkriminalitet interessant. Underslag på Geilo postkontor får spalteplass. Det samme gjør et tyveri på Hønefoss postkontor. Kan den store oppmerksomheten ha å gjøre med at Arne Magnussen selv var postfunksjonær og leder av Postforbundet? Avisa inneholder for øvrige lister over uavhentede brev på postkontoret.
Maleren Th. Kittelsen bosatt på Jeløy, er død. Dikteren Nils Kjær bosetter seg på Jeløy med utsikt over
Oslofjorden.
En leder om konsesjon for salg av gården Bærøe i Hobøl avsluttes slik: ”Ellers vil vi ha sagt at vi intet har mot herr Peterson – der det skal være en privateier er han sikkert en utmerket mann.”
”Kjønnslivet og dets lover”
Arne Magnussen var en allsidig herre når det gjaldt temaer han kunne skrive og snakke om. Foruten at han var en stor politisk agitator, holdt han møte med foredrag om målsaken. En annen gang var ”Kjønnslivet og dets lover” tema. Partiets kvinneforeninger i Moss og Moss herred var innbudt spesielt.
Av utenlandske nyheter finner vi regjeringskrise i Sverige, at Arbeiderpartiet seiret ved valget i Transvaal, at sosialistenes framgang ved valget i Frankrike var en fredsgaranti og at det har skjedd en ny Titanic-katastrofe. To skip hadde kollidert i USA og mange hundre omkom, blant dem norsk- amerikanere som skulle hjem for å feire 100- årsjubileet.
Polemikk mellom avisene i byen tok også mye plass. Moss Socialdemokrat mente Høyre-avisen Moss Tilskuer hadde fått apoplektisk anfall, og Arne Magnussen måtte rette opp en uhyrlig påstand i Klassekampen om at han var akade- miker. Redaktøren hadde bare realskolen! Et foredrag av Jens R. Schreiner i Kristiania har blitt plukket opp av boulevardavisen ”Ørebladet”, og gjengitt i Moss Tilskuer. Moss Socialdemokrat imøtegår gemenhetene med at ”vår partifelle Schreiner heldigvis er hevet over slik kritikk, hans noble og ranke karakter kan ingen frakjenne ham, og det er å beklage at slik gateguttjournalistikk får bre seg i Moss Tilskuer”.
Ved kvartalskiftet krangler de fire avisene om hvem som er størst, dog uten at opplagstall offentliggjøres.
Kilder:
• Moss Socialdemokrat, 1914-årgangen
• Norge under Haakon VII
• J. R. Schreiner: Moss. Bidrag til byens historie 1814-1914
• Mossdagblad.no: Beskjeden, men god start (1912-1920)
