Glimt fra Skarmyra

GLIMT FRA SKARMYRA
av Kjell Henriksen

I Strandsitterens utgave våren 2010 gjennomgikk Kirsten Wiik historien om Skarmyra - et område kommunen kjøpte og la ut til tomter for vel 100 år siden. I dette nummeret skal vi vise ytterligere noen bilder og beskrive litt mer av dette området.

Sentralt i området - om ikke nødvendigvis geografisk - ligger gamle Moss Folkeskole, den senere Skarmyra skole. Her har generasjoner av mossianere fått sin grunnleggende
opplæring, og helt fram til tiden rundt andre verdenskrig fantes det bare denne skolen i Moss kommune. Men da kom det flere, og skolen ble gradvis kalt Skarmyra skole for å skille fra øvrige skoler i kommunen. Navnet kom egentlig rekende på en fjøl, idet det aldri ble offisielt navneskifte, men det nye navnet ble tatt i bruk en eller annen gang mellom 1945 og 1950.

Bildet over er fra 1891, det året skolen sto ferdig og ble tatt i bruk. Ferdig kostet skolen 138.000 kroner - et beløp som faktisk var lavere enn budsjettert! Som eneste skole i kommunen måtte skolen ha plass til mange elever - allerede ved starten hadde den 1.130 elever og 16 lærere. Toppåret var i 1901 med 1.555 elever!

Et lite eksempel fra skolen under krigen: Lærer Olav Kløves klasse hadde en klasseavis med tre redaktører - Bjørn Barang, Frank Berg og Fredrik Th. Bolin! Barang ble senere byens ordfører, mens Berg og Bolin endte som redaktør av hver sin lokalavis: Berg i Moss Dagblad og Bolin i Moss Avis! I dag er alle tre gått bort.

I historien om Skarmyra skole siteres en stil Frank Berg skal ha skrevet til denne klasseavisa:

"Blodet kommer fra nesa og er rødt. Det kommer også blod i tommelfingrene som i de andre fingrene, som kommer ut når man skjærer seg med en skarp kniv.I hjerte finnes det også blod, skjønt man ikke kan se det. Blod bruker man i krig til å forsvare landet med, samt til blodpølse.

Hester har mye blod. Derfor kalles de fullblods. De mennesker som har meget blod kalles adelsmenn og grever. Deres blod er tykt og blått. Blod er noe uhyggelig noe. Fine damer besvimer når de ser blod, mens de som kan tåle det kalles helter og har medalje på brystet. De har som regel bare en arm eller ett ben!"

Artikkelforfatteren er selv tredje generasjon på Skarmyra skole. Bestemor Agnes - daværende Kristiansen eller Christiansen - gikk der allerede på slutten av 1800-tallet. Da hadde hun en periode Helga Eng (1875-1966) som klasseforstander, hun som senere ble professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Eng ble den tredje norske kvinne med doktorgrad og Norges første barnepsykolog.

Og i karakterboken til sin unge elev skriver Helga Eng at "(hun) er meget vel fornøiet med Agnes's flid, orden og opførsel. Hun har dog en altfor sterk tilbøielighed til at le høit og vækker dermed ofte forstyrrelse i klassen".

¨På Skarmyra fantes en plaskedam, som artikkelforfatteren brukte en del som liten. Der den lå - nokså nær Byfoged Sandbergsgate - ligger nå Bytårnet skole. Jeg husker at jeg lekte med en opptrekksbåt, som hadde en lei tendens til å få motorstopp midt i dammen. Og da var det å vasse uti etter havaristen. Men det var jo ikke dypere enn at hele dammen var oppnålig til fots selv for små ben.

Sandløkka var et yndet samlingssted for barn og de litt større både sommer og vinter. Om sommeren var det stort sett fotball - se bildet ovenfor - og om vinteren gikk man på skøyter. På 50/60-tallet var det naturlig nok lengdeløp som dominerte - skøyter var jo den gang ved
siden av ski den største vinteridretten i Norge. Vi hadde stjerner som Hjallis, Knut Johannessen, Roald Aas, Fred Anton Maier og mange andre. Og vi som gikk på Sandløkka gjorde vårt beste for å etterligne de store løperne.

Moss Skøyteklubb hadde også gode løpere, bl. a. Ingar Johansen som på sitt beste fikk gå 10.000 m i et norgesmesterskap, dvs. at han kom inn blant de 12 beste. Og vi hadde også Svein Arne Eliassen, som var landets beste gutteløper i sin aldersgruppe.

På Skarmyra var konkurransen stor om å bli den beste. Jan Erik Karlsen, Thor Arild Thorgersen, Paul Erik Krogsvold (tidligere ordfører) og andre gikk på Sandløkka kveld etter kveld, og så langt jeg husker var banerekorden (ca) 12 sekunder!

Selv hadde jeg besteforeldre som bodde i Fjellveien 3 A, der jeg skiftet fra støvler til skøyter og gikk ut til banen.

Ovenfor ser vi Herfordtsgate sett fra Malakoff en gang for lenge siden - ca 1912 (?)

Og her har vi Markveien omtrent på samme tid, dvs ca 1912.

Skarmyra hadde også industri - Helly J. Hansen opprettet i 1877 av en ilandgått sjøkaptein, ble vel etter hvert det mest kjente varemerke fra Moss. Linox-tårnet fra 30-tallet og regntøy og oljehyrer ble allemanseie både i Norge og internasjonalt. I nesten 100 år var selskapet i Helly Hansens famileeie, men som så mange andre trengte konsernet mer penger enn eierne alene kunne skaffe. Og dermed gikk selskapet "public", dvs at allmennheten kunne kjøpe aksjer i bedriften.

For få år siden flyttet bedriften ut av fødestedet på Skarmyra, og i dag er det leiligheter der produksjonsmaskinene suste og gikk en gang.

Den store begivenheten i Skarmyras historie må vel sies å være Utstillingen i 1937. Moss Handelsstands Forening fylte 50 år, og ledelsen besluttet å feire begivenheten med en utstilling - en mønstring av byens og omlandets næringsliv. I tillegg var det "gode harmløse fornøielser for store og små" samt restaurant på Skarmyrafjellet.

Arrangementet ble en ufattelig suksess. Hele 300.000 (tre hundre tusen!) besøkende passerte portene i perioden juni - september. Ordfører Nils Gjerseth var Utstillingens president, og konsul og fabrikkeier Helly Hansen var Hovedkomiteens formann.

Og i katalogen fra Utstillingen viser vel signaturen P. nærmest profetiske evner, idet han om trafikken skriver bl.a. at "På grunn av sin centrale beliggenhet har Moss været og er (skrevet altså i 1937!) adskillig plaget av kommunikasjoner. Man blir enten kjørt eller overkjørt og det er nu to ting som står på dagsorden. Vi må få lagt ned jernbanen. I Statsbanene er sombekjent alt en overgang, men denne i Moss er den eneste evigvarende. Kunne man få jernbanen nedlagt, f. eks under jorden, ville vi være ovenpå ".

Kong Haakon åpnet selve Utstillingen, og senere kom også Kronprins Olav. I forbindelse med en militærmanøver (derav uniformen) besøkte han Skarmyra. På bildet ovenfor er han flankert av ordfører Gjerseth og konsul Helly Hansen.

Og på det siste bildet fra Utstillingen på Skarmyra ser vi glimt fra den "gode harmløse" underholdningen.